KORSFESTET AV KRISTNE DEL 1
( Crucified by Christians )

29 Mars 1997
Pastor Steven L. Shelley

Romerne kapittel 6 vers 1 - 5

1 Hva skal vi da si? Skal vi bli ved i synden for at nåden skal bli dess større?

2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?

3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til Hans død?

4 Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv.

5 For vi er blitt forent med Ham ved en død som er lik Hans død, så skal vi bli det ved en oppstandelse som er lik Hans oppstandelse.

Kan dere si Amen? Jeg tviler i kveld at det er så mange mennesker.... Jeg vil si det på denne måten: Jeg er sikker på at det er mange her i kveld som ikke vil ha noe problem med å være forent i likheten med Hans oppstandelse. Men jeg tror det er meget få som egentlig med glede vil etterligne Hans død.

Hvor mange av dere vet hvordan Jesus døde? Han ble korsfestet. Og vi vet at korsfestelse var den hardeste og mest pinefulle og grusomste straff som Romerne brukte. Og derfor, hvis vi som Kristne her i kveld ble nødt til å dø, hvor mange ville velge en lettere vei? Du kunne kanskje si: «Herre, la meg bare få sovne inn.»

Men Bibelen sier: «For er vi forent med Ham i likheten med Hans død, så skal vi også oppstå i likhet til Hans oppstandelse.»

6 Da vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham.....

Broder, søster, dere må forstå, på en eller annen måte er vi nødt til å bli korsfestet med Kristus. Jeg tror ikke det er så veldig dypt. (Å forstå. Osv) 

.....for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden.

7 For han som er død, er frigjort fra synden.

8 Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham.

9 For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør Han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over Ham.

I morgen tidlig på søndagsmøtet ønsker jeg å tale over denne tanken: «Ingenting kunne holde Ham!» Og her sier skriften, «ingenting, døden har ikke lenger makt over Ham.»

La oss be sammen!

Å Far, ikke svikt oss nå. Send oss den Hellige Ånds Salvelse. Jeg trenger Deg Herre. Du kjenner mitt hjerte, og Du vet at jeg ikke er her i kveld fordi jeg ønsker å være her, eller føler at jeg i egen kraft kan stå her. Men det er av plikt og for å holde mitt løfte at jeg er her. Herre, jeg melder meg til tjeneste, men jeg er mer enn noen gang avhengig av Deg for å kunne tale til denne menigheten. Å Herre, jeg tror de nå forventer at det blir et tøft og hardt møte. Men Herre, jeg tror møtet vil få oss til å søke helbredelse og fornyelse for våre liv. Og vi vil gi Deg ære og pris. Bind alle demoniske makter. Salv folket til å trekke. Driv alle ånder som er ulik Jesus Kristus vekk fra dette sted. Herre, Avslør alle djevler, avslør Judas, i Jesu Kristi Navn, slik at vi kan forenes i troen. La oss be med et rettferdig hjerte, og la oss prise Deg med et rettferdig hjerte. Må vi si Amen, ikke bare med leppene, men også med våre liv.

Å Gud, kom til dette karet nå. La Herrens Engel komme å stå ved min side, så jeg kan tale på Dine vegne. Vi ber om det igjen i den Herre Jesu Kristi Navn og til Hans ære.

Vær så god å sitt!

Jeg vil si dere, at jeg er en av de troende som er blitt svært dårlig behandlet av andre kristne. Vet du? Det er litt av en uttalelse, det høres nesten ut som om vi er kommet hit for å ha et, «Jeg synes synd på deg party.» Men det er ikke det i det hele tatt. Det er ikke slik at vi finner det nødvendig å ha et slikt selskap. (Eng. Pity party. Ovs.) Men vi finner det nødvendig med slike uttalelser, fordi vi ønsker å se om det er noen andre som kan gjenkjenne seg selv i det som jeg skal tale om i kveld.

Jeg sa: Jeg er en av de troende som har blitt meget dårlig behandlet av andre Kristne!

Er det noen andre her i kveld som en eller annen gang i sin Kristne vandring har lidd på grunn av andre Kristne? Jeg kan fortelle deg, at det er den største smerte du kan tenke deg. Du vet, vi forventer at vår naturlige familie kan ha «to ansikter». Det er ingen her som ikke har erfart det. Vi vet det. Vi elsker dem, og vi liker å være sammen med dem. Vi har samme blod, men vi vet at det et eller annet sted i familien finnes noen med «to ansikter», og som når en situasjon oppstår, kan si noe for å skade oss. Men vi aksepterer at det er slik.

Vi forventer det på arbeidsplassen, når eldre er tilstede, et eller annet sted er det noen som vil gjøre oss urett. Fordi, menighet, når alt kommer til alt så er det en «Hund-spiser-hund-verden» der ute. Det er alle mot alle, og alle forsøker å klatre karrierestigen. Men vi forventer slike ting i en verden som det. Vi aksepterer sorg, vi forventer kamp og dragninger. Vi river hverandre i håret og kaster hverandre både hit og dit. Men vi har lært å godta det. Vi har lært å bruke lommetørkleet, vi pusser våre neser og tørker våre øyne og så fortsetter vi bare videre.

Men det er ikke noe som er så nedslående som et slag gitt av en Kristen bror eller søster. Det er noe av det verste som kan hende oss. For når vi virkelig velger å gå med Herren, da forlater vi nærheten til våre ikke troende familie, og søker isteden nærhet med hverandre i legemet. Og vi kan til og med si:

«Jeg føler større nærhet til deg en til min egen familie:» Har vi ikke vitnet om det til hverandre? Jo, og det er sant!

Ser du? Vi forventer at vår egen familie kan bli irritert, sint og at de biter oss noen ganger. Sjalusi og rivalisering mellom bror og søster. En datter kan mene at hennes barn ikke blir behandlet like bra som de andre barnebarn. Vi forventer slike ting, selv om noen av dere ser overrasket ut, som om du skulle komme fra en perfekt familie. Men hvis du gjør det, da hadde jeg gjerne sett at du kunne være mer lik din familie.

Vi forventer slike ting på de stedene. Men når vi kom til troen og ble vasket i Blodet, og vi møtte Jesus ved alteret, og når vi reiser oss (fra alteret ovs,) så står det en søster der, hvis det er en søster, og hun legger sine armer rundt halsen din og sier: «Velkommen til Guds familie!» Da skapes det et bånd mellom dere. Og om du er en fremmed, og den andre søsteren ønsker deg velkommen og hun elsker deg, da skapes det et bånd. Og tenk da hvor forferdelig det ville bli hvis denne første søsteren som hadde tatt imot deg og ønsket deg velkommen, skulle snu seg rundt og såre deg. Hvor fryktelig det ville føles!

La meg fortelle dere noe annet jeg har opplevd som Pastor. Jeg har ligget på mine knær ved alteret og bedt sammen med barn og med babyer, som kjempet i fødselskanalen, og som har hvert fastklemt i fødselskanalen i en årrekke, og som gispet etter liv. Og i Ånden så jeg at det hastet med et kirurgisk inngrep. For hvis «barnet» blir for lenge i fødselskanalen, kan det oppstå oksygenmangel og «barnet» kan bli født hjernedød. Fødselsdefekter og mange andre skader kan oppstå.

Jeg har bedt for mennesker... Jeg vil du skal vite noe. Jeg er kommet til et sted hvor jeg tror at de som ennå ikke vet hva dette er, det som vi kaller Budskapet, vil komme til å gjøre det bedre i endetiden enn våre barn som er vokst opp i budskapet og som har blandet det med en Babtistdoktrine som sier at alt du trenger å gjøre er å tro, så har du den Hellige ånd. Det er en skitten og råtten løgn fra djevelen. Du må bli født på nytt av Jesu Kristi Ånd! Du må bli fornyet og forandret fra Hellighet til Hellighet! HALLELUJA!

Ja det er mye smerte med å arbeide i menigheten. Jeg vil si i kveld, fordi jeg ønsker å holde det på et personlig plan. Jeg vil det skal være personlig. Jeg kan fortelle i kveld, at min mor ble hindret i mange år fra å komme til Herren. Ja, jeg vet at Gud har sin time, ikke misforstå meg. Jeg vet at Gud har en tid, og jeg vet at Gud har en plan. Men ved å se bakover i tid, kan jeg se de årene min mor ble hindret fra å komme til Herren, på grunn av alle de smertefulle tingene som vi ble utsatt for.

Husk, jeg begynte å forkynne når jeg var bare 7 år gammel. Jeg var fremdeles mammas baby. Nå er jeg 28 år, jeg blir 29 neste måned, og jeg er fremdeles mammas lille baby. Dere vet hvordan mødre er. Hun kan daske meg, hun kan kalle meg med mitt mellomnavn, hun kan klype meg i underarmen, og hun kan kalle meg alt det hun ønsker. Men du bør helst ikke røre meg!

Hun så all disse tingene som hendte i menigheten, hun så meg komme gråtende hjem. Hun så smerten. Og siden jeg bare var et barn, så visste jeg ikke å skjule det for henne. Senere ble jeg klar over at det var menge ting som jeg ikke kunne dele med min mor. Jeg var nødt til å skjule smerten for henne, fordi jeg så at det gjorde henne bitter mot de Kristne menneskene. Men jeg vil si dere i kveld, jeg vil ikke at noen skal synes synd på meg. Den eneste måten du faktisk kan forstå hva jeg snakker om,   er hvis du kan kjenne igjen disse eksemplene av smerte i mitt liv. Da vil du huske de gangene du selv ble utsatt for smerte. Og noen sier: «Hva har dette med saken....

«Jeg skal si du er bra oppmuntrende! Dette er virkelig et oppmuntrende budskap! Du drar frem minner som jeg har gravlagt for mange år siden.» BRA!! Jeg vil ha dem brakt frem. Jeg vil de skal oppstå igjen. Jeg vil ha dem frem i denne bygningen her i kveld. Hver eneste smerte, hver eneste

skade, hvert eneste hjertesukk, alle harde og stygge ord som noen gang er sagt til deg her i menigheten!! Plukk det frem. Jeg vil du skal dra frem alt i ditt sinn!

Noen sier, «Å, det.... Jeg trodde at alt dette var under Blodet?!»

OK, Jeg vil stille deg et spørsmål. Hvis det er under Blodet, da vil det aldri plage deg mer. Da kan du bare vandre videre. Men hvis det plager deg, da er det ikke under blodet. I hvert fall ikke for deg! Og da trenger du å få det frem her i kveld, så Gud kan helbrede deg. Gud ønsker å helbrede deg. Det er en salvelse her nå, du har kanskje glemt hvordan denne bestemte salvelsen er, men den er her i denne bygningen for å finne dine behov og dine smerter, og for å helbrede deg.

Vi skal videre om et øyeblikk, men før vi kan fortsette, så må du se deg selv i det jeg sier.

Har du noen gang blitt behandlet dårlig? Har du noen gang blitt behandlet dårlig av din Pastor? Av din menighet? Og du har følt det smertefullt? Det har kanskje skadet deg? Eller var det av noen som du hadde tillit til? Har du noen gang opplevd å ha full tillit til en søster i menigheten, og som du aldri ville trodd ville la seg bruke av en ond ånd? Men så fikk du allikevel se at en ond ånd tok tak i hennes liv, og det skremte deg?

Er du som meg broder, søster? Har du levd lenge nok.... Jeg er bare en ung mann, men, har du levd lenge nok til å ha opplevd at de du pleide å tilbe Gud sammen med, har du levd lenge nok til å se dem falle fra? Det har jeg! Jeg har levd lenge nok til å ha sett de kjære gamle søstrene, de gamle Predikantenes koner, da deres ektemenn døde, gikk de og kuttet alt håret av seg! Og det får meg til å undres, gjorde de det, (hadde langt hår ovs) alle disse årene for Kristus, eller gjorde de bare på grunn av sine menn. Jeg har levd lenge nok til å bli såret av slike ting.

Jeg har sett skilsmisser i menigheten som har smertet meg. Jeg har sett alle kompromissene. Jeg har sett ånden som er på Budskapsfolket, og det har såret oss alle. Vi er her i kveld, mange av oss, fordi vi er forkastet, og vi passer ikke inn andre steder. Og Kanskje noen av dere er blitt så såret her, at dere lurer på om dere passer inn her? Men la meg si deg i Jesu Kristi Navn. Hver eneste troende må bli korsfestet!!

Og jeg ønsker å spørre dere i kveld. Hvor mange av dere har sagt i bønn, «Herre, hva det enn vil koste, så vil jeg bli lik Deg!?» Har du noen gang bedt om det? Løft din hånd. Mener du det fremdeles i kveld? Selv om det betyr at du må gå til «korset»? Selv om det betyr at du må bli «korsfestet» av Kristne mennesker? Av dem som du elsker? Av dem som du har tillit til? Er du villig til å bli lik Jesus i kveld? Om det så krever at du må gå til «korset» for å lide?

Jeg mener ikke i virkeligheten, jeg snakker om en åndelig korsfestelse. Jeg snakker om korsfestelse av alt som er kjød, alt som er av oss selv og all selvopptattheten.

Dere er enig med meg. Dere er enig med meg helt til Ordet berører dere. Du er enig med meg helt til Ordet rører ved deg, da trekker du deg. Og jeg vil si dette i god mening. Jeg vet det er forskjeller her i menigheten, og det  er årsaken til at jeg er så opprørt. Jeg er opprørt fordi en håndfull av dere fortsetter i deres egen retning.

Og vet du hvorfor det er en håndfull av dere som fremdeles drar en annen vei? Du har et kompleks! Du har en holdning som du trenger utfrielse fra. La meg fortelle deg hvilken holdning du har. Du sier: «Vel, jeg var i bønn da. Jeg begynte ikke bare å be, jeg var i bønn hele tiden. Jeg begynte ikke bare å faste, jeg har fastet hele tiden o.s.v. (Selvopptatthet, ovs ) Vet du broder, søster, det er ikke holdningen du skal ha som en Kristen. Vet du hvilken holdning du bør ha? Du bør si: «Herre, takk for at de har begynt å be! Takk Herre, for at det er andre som faster sammen med meg!»

Når du går på kne i bønn, isteden for å be om at Gud skal avsløre andres løgner, så be heller om at Han åpenbarer for deg de som du selv har fortalt. Isteden for å be om at Gud må åpenbare andres synd, hvorfor ber du ikke heller Gud om å sette deg åpenlyst frem for hele menigheten, slik at ditt liv kan bli avslørt! Kanskje er det som må til for at du skal bli ydmyket nok til at du ønsker å dø!  Jeg ønsker å dø i kveld! Hører dere hva jeg sier? Jeg ønsker å dø i kveld!! Jeg ønsker å gå tilbake. (Til korset, ovs.) Kanskje jeg ikke har hengt lenge nok!

Jesus, jeg vil si deg, Herre, hvis jeg ikke har hengt lenge nok på dette «korset». Hvis jeg ikke har hengt lenge nok, hvis jeg ikke er ydmyket nok på dette «korset». Hvis det er slik, Far, ta meg ikke ned før jeg er død! Hvis min «korsfestelse» ikke er over, Far, la det være langt fra meg, at jeg skulle ønske å trekke meg unna. Du kom ikke ned Herre! Du kunne ha kalt på ti tusen Engler og de ville ha kommet å dratt ut naglene.

Jeg sier, Du hadde alle muligheter til å kalle på ti tusen Engler, og de ville ha fjernet naglene fra dine hender og føtter, men Du nektet å komme ned før Du var helt tilintetgjort. Og jeg vet ikke om noen føler det slik i kveld, jeg ønsker ikke din sympati. Jeg ønsker bare at du skal bli i stand til å se deg selv i det. Men jeg vet ikke om noen andre føler det slik eller ikke, men jeg føler at jeg har hengt mange ganger på dette «korset», men like før «korsfestelsen» har vært over, så har jeg sagt: «Er det ikke nok nå Herre? Er jeg ikke såret nok? Har jeg ikke lidd nok nå? Har ikke de menneskene som sier de elsker Deg og som elsker meg, har de ikke såret meg nok nå? Burde det ikke være over nå, Herre? Kan det ikke være over nå? Sannelig, det må være nok nå?

Men allikevel  henger vi fremdeles der og «korsfestelsen» er fortsatt ikke fullført. Jeg er så lei meg på grunn av den ånden som beveger seg her nå. Den er ikke på noen som har pleid å ha slike heller, den bare beveger seg rundt her i kveld. Jeg vet ikke hvorfor dere ikke finner det jeg sier interessant? Jeg vil fortelle dere noe. Gud kalte meg ikke hit for å repetere Bibelhistorier for dere. Han kalte meg hit for å sette dere i stad til å se hvor dere lever! (Åndelig, ovs.)

Hør menighet. Vi kan be hvem som helst til å komme å fortelle dere Bibelhistorier, men det vil ikke gjøre dere det minste godt! Du må bli brakt til realiteten av den timen du lever i! Du er nødt til å gjenkjenne dagen og dens Budskap som Gud har gitt for denne timen. Du må la all den religiøsiteten som har bundet deg så lenge, la det bli naglet til korset i kveld, og la Gud få ydmyke deg, hvis det er det som trengs. Da gjør det! Å Gud gjør det!!

Vet du ikke at jeg ville bli skamfull over å måtte stå naken foran dere her i kveld? Vet du ikke at det ville være ydmykende? Hvis Gud skulle kreve at jeg skulle komme ut hit i kveld uten klær på kroppen, uten undertøy? Hvor grusomt! Hvor ydmykende det ville være for meg! Men vet du broder, søster? Vi snakker i det naturlige nå, men i det åndelige, hvis Gud krever at jeg skal henge naken foran dere, ingenting skjult, åndelig talt, vårt indre åpenbart! Ingenting tildekket, men helt naken, avslørt og ydmyket foran dere. MIN HERRE VAR! MIN HERRE VAR!!

Dere vet at de katolske malerne har hvert snill nok til å tildekke Herren med et klede rundt livet, men vi vet at den Romerske korsfestelse ikke tillot at underlivet på en mann ble tildekket. Min Herre hang naken. Min Herre.... Det passer kanskje ikke din.... Du vet, de legger kanskje ikke et slikt bilde i sin Bibel, og det er kanskje ikke det bildet vi henger på veggen. Men vi trenger sannelig ikke noe forfinet bilde av Guddommen. Det er kanskje ikke det du forventer eller tenker på når du ser for deg Kristus på Golgata. Men jeg vil du skal vite, Han hang naken, ingen klær, intet undertøy som skjulte Hans nakenhet. Han hang der absolutt naken. Og Han gjorde det.. (uten motstand ovs.) Det var nedverdigende, og det var ydmykende. Det var det verste som kunne skje med en Gudelig og ærbar mann.

Her henger Han blødende, lidende, gjennomboret, naken, skjegg revet ut, ryggen pisket til kjøttet hang i trevler, en tornekrone slått ned over Hans svake hode med en stokk, et Romersk spyd i Hans side, og gjennomboret Hans indre. Her dør Han, og alle vil gjerne bli oppreist med Ham. Alle vil gjerne være i Han bilde, og alle vil dele Hans ære og Herlighet.

Vel, men la meg si deg noe. Du vil aldri bli oppreist med Kristus, du vil aldri bli Hans bilde, du vil aldri komme frem på oppstandelsesdagen med mindre du er villig til å la deg selv «korsfeste» i kveld!! Naken, og skamfull, ydmyket, synlig, og ingenting skjult! Åndelig talt, Korsfestet med Kristus!! Jeg vil si deg i Herrens Navn, den timen er over, hvor du kan skjule deg bak at du taler i tunger. Du vil ikke få lov til å skjule deg bak Profetier, du vil ikke kunne skjule deg bak åndelige vitnesbyrd. Gud vil ikke tillate det lengre. Han vil trekke deg til side og frata deg din religiøse kledning. Han vil frata deg de åndelige gavene, hvis det er det dekket som du skjuler ditt syndefulle hjerte bak!

Han kommer ikke til å dømme oss etter hvor åndelig vi har talt, eller hvordan vi har profetert i Hans Navn, eller hvor mye vi har sprunget rundt i benkeradene og ropt, men Han vil dømme oss etter om vi har gått hele veien og blitt «korsfestet» eller ikke. Å broder, søster, det ville blitt så mye lettere, det ville vært lettere hvis det var regjeringens President... Å herre, jeg kunne tåle det, jeg kunne tåle det mye bedre, hvis det hadde vært myndighetene som skulle «korsfeste» meg. Jeg kunne tåle det bedre hvis det var min familie som skulle gjøre det. Men, Å Gud,  ikke min broder, ikke min søster, Herre, ikke de troende, de Kristne. Å Gud, jeg kan ikke makte å bli «korsfestet av de Kristne. Det er for smertefullt!

Men det er nødt til å bli det! Det må skje! Din «korsfestelse» må bli gjort ved de Kristnes hånd. Gud har planlagt det slik. Jeg vil spørre dere igjen. Jeg vil be dere om å løfte hånden. Jeg tror jeg har gjort det forståelig nok nå, slik at mange kan.... Har du blitt «korsfestet» av noen som er Kristne? Løft hånden din, Kan du relatere deg selv til det? Har du blitt såret? Hvis ordet korsfeste plager deg fordi du tror jeg snakker om den naturlige, (så er dette åndelig ment. Ovs.) Har du blitt såret? Har du blitt trampet på? Har du blitt såret av noen som du er glad i, og som du går her i menigheten sammen med? Hold opp din hånd. Du burde være i stand til å relatere.

Men la meg minne deg om noe før du opphøyer deg selv. La meg minne deg om noe før du blir religiøs. Du har ikke bare stått som mottager av hammer og spiker. Du har ikke bare vært mottager av spydets gjennomboring. Men vi har alle uten unntak en eller annen gang vært den som har holdt hammeren, og den som har holdt spydet. Med andre ord, vi kan alle medgi at vi en elle annen gang er blitt «korsfestet eller såret og plaget av Kristne. Men nesten all av oss må komme åpen, ren og ærlig i kveld å si: at vi har med et ord eller en gjerning eller en handling naglet en broder eller en søster til «korset», eller har gjennomboret dem med spydet.

Jeg har en følelse av at noen av dere vil få vanskeligheter med å komme seg videre, fordi dere til stadighet prøver å trekke dere ned fra «korset». Og andre av dere beskylder feil person for «korsfestelsen»!

Men uansett hvilken av disse to du er, så er det en fordømmelse. Det er en fordømmelse for din sjel. Hvis du fortsetter med å dra deg ned fra «korset» før du er helt død, da vil ende opp med å sette din sjel i fare. Og hvis du fortsetter å anklage feil person for spydstikket, så vil du finne din sjel i fare. Det er årsaken til at jeg forkynner dette i kveld. Har du opplevd det som vanskelig å godta den smerten som andre Kristne har påført deg? Finner du det vanskelig å komme over det? Jeg gjør det!

Er det slik med deg i kveld? Fordi disse hendelsene er blitt dratt frem i hukommelsen? Det er ikke rart at dere ikke er i stand til å  hjelpe meg å preke i kveld, siden jeg ba dere om å huske disse tingene. O.boy, dine tanker er over på den siden, «Hun gjorde dette mot meg og han gjorde dette mot meg. Og den skunken...». o.s.v. o.s.v... Jeg må bare fortsette å preke til midnatt for å bli ferdig, for slutter jeg nå mens alle disse tingene henger i luften, så ender det med at ingen kommer på møtet i morgen.

Du har dine tanker på, Han sa det, og hun sa det, og hun gjorde  og han gjorde, og hvem gjorde det og jeg vet ikke alt dere tenker på. Men ta tankene bort fra det et øyeblikk, og la meg stille dere et spørsmål. Hvis du fremdeles lider, hvis du fremdeles har vanskelig med å tilgi. Ønsker du helbredelse fra det i kveld? Eller er du fremdeles en av dem som går på kne og ber, «Å HERRE, UTFRI MIN SØSTER! Å HERRE. RETTFERDIGGJØR MEG! BEVIS AT JEG HAR RETT!!

Vær forsiktig med hvordan du reagerer nå, fordi jeg kan peke på søstere akkurat nå, og kanskje en broder eller to som har hatt den holdningen helt siden jeg ble kjent med dere. Men det har ikke forhindret meg fra å elske dere. Men du har alltid hatt en holdning til å rettferdiggjøre deg selv. Og du bruker mye tid på bønn hvor du ber Gud om å rettferdiggjøre deg ved å gjøre andre åpne og nakne. Og nå ber Gud meg om å fortelle dere alle sammen. Tror dere jeg ville stå her og forkynne dette til en enkelt person? Jeg gjør ikke det! For da ville alle dere andre ignorere meg. Jeg forkynner det som Gud har lagt på mitt hjerte. Og årsaken til at jeg kan relatere meg selv til det, er fordi jeg til en viss grad føler at jeg selv er i denne situasjonen akkurat nå. Jeg føler meg «korsfestet» av mennesker som sier de er glad i meg.

Jeg forsøker ikke å få deg til å føle deg skyldig, jeg sier deg, Gud har latt dette hende i mitt liv for å perfeksjonere meg. Men ikke føl deg for sikker, for Han har latt disse tingene hende i ditt liv for å perfeksjonere deg! Kan du ikke se det? Smerten ved å bli såret av en Kristen er meget sterk.. Jeg vil du skal vite, Kristus var ikke den Eneste som ble korsfestet. Selv i det naturlige så kjenner vi store martyrer som med stor tro, som i full offentlighet ble ydmyket og korsfestet. John Huss, Whycliff, Tyndale og mange andre. Det er ikke noe nytt!

Men jeg forsøker ikke å si at du må gå til et naturlig kors av tre for å bli naglet. NEI, NEI, NEI! Jeg snakker om noe helt annet. Men hvis du er blitt «korsfestet» av andre Kristne, da vil denne prøvelsen som du opplever, den kan merke deg for livet. Den kunne lamme deg. Vet dere at vi kjenner mennesker i kveld, som forlot tryggheten i arken fordi de ble «korsfestet» av andre Kristne, og de kom aldri over det.

Er du klar over at det du må gå gjennom kunne «lamme» deg? Eller «forkrøple» deg? Det kunne faktisk bety slutten på din vandring med Gud. Det kan ødelegge fellesskapet med andre troende. Alle som har problemer med å ha fellesskap med andre mennesker fordi de er redd for å bli smittet av dårlige holdninger, (ånder) har selv en uren ånd, og trenger utfrielse fra det.

Når du tror du er den eneste som er så nær Herren, at du kan begynne å velge og vrake mellom brødre og søstere i menigheten, og at du kan begynne å vise dem ut av menigheten, din egen menighet! Og hvordan gjør du det? Ved å nekte å ha noe med dem å gjøre!

Nå broder, søster, jeg håper dere forstår at jeg har hatt forskjellige grunner til å trekke meg litt tilbake fra dere. For det første, er jeg blitt for vanlig for dere. Altfor vanlig. Dere er blitt vant til å treffe meg. Noen av dere treffer meg hver dag. Og mange ganger har det kommet så langt at jeg er blitt gjenstand for deres spøk, og lignende ting. Så jeg er blitt altfor vanlig for dere. Og den beste måten vi kan bedre på situasjonen... Broder Branham snakket om dette, så vi vet at det er sant. Den beste måten å bedre på situasjonen, er bare å trekke seg litt tilbake, slik at jeg ikke er tilgjengelig hver gang dere mener jeg bør være det.

Og når jeg er tilgjengelig, da vil dere sette større pris på det. Forstår dere hva jeg sier? Og for det andre, så er det fordi jeg har hvert så nervøs for at jeg ikke vil være i stand til å hjelpe dere med deres problemer. Akkurat nå kjemper jeg for å bli ledet av Herren, fordi vi vet hva Gud sa til oss gjennom visjonen. (Broder Shelley refererer til en visjon i Des. 96 ovs) Om at vi vil komme til toppen av fjellet Zion. Men min person betyr ingenting. Jeg vet det. Tro meg! Jeg har aldri visst det bedre enn nå. Alt du trenger å gjøre er å henge «naken på et kors» i ca. 30 dager, da vil du vite hvor lite betydningsfull du er. Si Amen!!

Men uansett hvor ubetydelig og liten jeg er i dette kongeriket, så har Gud sagt at det hviler mye på mine skuldre i kveld, fordi det er en utfrielse som må skje. Det er.... Hør på meg! Det er et telt, der er et åndelig telt, en paviljong, et skjulested som Gud kaller sitt folk til. Jeg gjør dette meget kjelden, men jeg kan fortelle deg i Herrens Navn i kveld, visjonen som jeg fikk her, liggende på gulvet da Gud tok meg ut og viste meg dette teltet, og hva det virkelig er. Han lot meg se det samme lille rommet som Broder Branham så. Et telt lavet av seilduk. Det er et åndelig byggverk, åpenbaringen som Gud kaller sin Brud til. Og når Hun kommer inn i åpenbaringen, inn under den paviljongen som i den Jødiske verden er kalt en TALITH. Det er grunnen til at vi bruker dette bønnesjalet . Det er årsaken til at Gud åpenbarte for Israel meningen med bønnesjalet. Det var et naturlig bilde på det åndelige teltet eller paviljongen som Gud kaller menigheten til.

HØR! Jeg vil si dere, ingen har kjempet hardere for å leve et Kristent liv, for å være glad, fornøyd og for å føle at en betyr noe, enn hva min mor har. Hun har aldri følt at hun har vært en god Kristen. Hun har aldri følt at hun virkelig var Brud. Noen ganger har hun vært røff, og jeg er også røff. Men innvendig er vi i virkeligheten veldig myk. Min mor har bekymret seg, og bekymret seg, « ER JEG VIRKELIG BRUD?? HØRER JEG VIRKELIG TIL HER?» Min mor sa til meg en gang: «Steve, jeg tror ikke at jeg er..... Jeg elsker alle i menigheten, og jeg er glad, men jeg føler bare ikke at jeg egentlig hører hjemme her. Noen ganger føler jeg bare ikke at jeg har del i noe av dette. Jeg føler ikke at jeg kan være alt dette!»

Men du og du, Gud tok meg i sin nåde inn i en visjon, og viste meg denne paviljongen, (Teltvisjonen ovs.) Han viste meg min kjære mor gå inn i teltet på den ene siden og komme ut igjen på den andre siden. La meg fortelle dere, det er ingenting i denne verden som gir større glede enn å komme hjem og få høre ens egen mor be. Høre henne i bakrommet i bønn. Komme inn i sommerhuset som jeg har hjemme, og få se min mor sittende i hengekøya i bønn.

En gang sa hun: «Jeg går opp til hengekøya, jeg går opp til dette stedet mitt.» Og hun sa: «Jeg få alltid besøk der.» Og jeg tviler ikke et sekund på det, for da den haven ble plantet, så sto jeg der en morgen, og da så jeg Herrens Engel stå opp på den høyden. Jeg vet Han elsker haven min. Jeg så Ham stå opp på toppen av haugen.

Noen ganger opplever vi at når noen andre begynner å bevege seg høyere i Herren, og det ikke skjer slik vi.. (forventer ovs) så er vi ikke enig i det, det virker ikke rett, vi følte ikke den rette vibrasjonen, følelsen var ikke rett. De ropte og skrek men det hørtes ikke helt rett ut for meg. Når vi pådrar oss en slik ånd, kvinne, da tar du deg selv ut av plassen som Gud har bestemt for deg. Og du setter deg inn i plassen som en kvinnelig forkynner. Gud vil ikke tolerere en slik åndsmakt i blant sin Brud. Han vil ikke det! Han kalte deg ikke til å være dommer. Han har sendt sitt Ord for å skjelne. Han har sendt sitt Ord for å åpenbare, og for å fordømme og avsløre. Han har reist opp seere og Profeter som kan vite ved Guds Ord hva som er sannhet og hva som er løgn.

Nå snakker jeg ikke til mennesker, jeg vil skille mellom djevler og mennesker for et øyeblikk. Jeg snakker nå til ånder. Hvis du tror, du urene ånd, hvis du tror du kan holde oss borte fra teltet, da har du tapt! Du er en skitten, råtten løgner. Hvis Gud har forutbestemt meg til å gå inn, hvis Gud valgt meg til å bli forvandlet, du kan lyve om meg, du kan beskylde meg for ting, du kan gjøre hva du vil. Men hvis Gud fører oss inn, så kan ikke du sende oss ut. Du vil aldri bli i stand til å gjøre det!

Nå er jeg nødt til å fortsette. Men jeg skal fortelle dere noe i kveld. Gud gav meg en visjon hvor Han viste meg min mor gå inn i teltet og komme ut på den andre siden. Hun var blitt annerledes og forandret. Og i dag da jeg var hjemme så tenkte jeg: Det er noe som er forandret her i mitt hjem. Det er en annerledes atmosfære. Jeg tror det har begynt. I hvert fall i mitt hjem. Jeg tror det har begynt. Jeg bør kanskje være forsiktig, ellers vil alle sammen ønske å flytte inn sammen med meg. Men jeg tror det har begynt, i hvert fall i mitt hus.

Men la meg si deg, isteden for å bli sjalu og indignert, og isteden for å la dette plage deg, og sette en bremse på det (åndelige) hjulet ditt, eller en ond ånd i ditt sinn, så la meg si deg noe. Du burde være takknemlig til Gud. Og la meg fortelle deg hvorfor. Fordi Gud har gitt oss et løfte. Han sa: «Jeg vil la en av dere komme opp til toppen av fjellet Zion.» Jeg vil bare fortelle dere, Gud gav meg denne visjonen.. Han viste meg at jeg bare kunne klatre så langt, til jeg ikke kunne klatre lengre. Jeg klatret til jeg ikke kunne klatre lengre. Jeg har på en måte vært der i det siste. Og når jeg var kommet så langt opp på fjellet Zion som det var mulig for meg å komme, da sendte Han den store Hvite Ørnen som var ledet av en Due. Den kom nedover, GLORY!! Nedover fjellet Zion, og kom så nær til meg at jeg kunne klatre opp på Ørnens vinger for så og bli fløyet opp til toppen av Zion.

Og når jeg sto på toppen av  Zion, og var rede til å bli forseglet, da så jeg meg tilbake over skulderen, og der så jeg en annen broder kjempe, og jeg så den Hvite Ørnen hjelpe ham. Og Herrens Ånd sa til meg: «Du vil komme først, og han vil komme som nummer to, og så vil resten av legemet følge etter.

Så la ikke djevelen forgifte din ånd nå. Ikke la ham forårsake at du gir opp. Ikke la ham ta fra deg motet nå. Ikke la ham forårsake at du begynner å kjempe for å forsvare deg, og ikke hopp ned fra «korset»! Hvis din «korsfestelse» ikke er fullført, så ber jeg deg broder, søster, jeg ber dere bli hengende litt lenger. Ikke kom ned fra «korset». Gå ikke glipp av denne store herlige forvandlingen som Gud ønsker å øse ut over ditt liv. Heng der til det er fullført. HENG TIL DET ER FULLFØRT!! VIL DU DET??

Å ja, det vil komme en tid når selv de som elsker deg, og dine nærmeste ikke vil stå sammen med deg. Men jeg vil si deg. Ordet vil ikke vende tomt tilbake uten at det har oppnådd det som det ble sendt for å gjøre. Denne prøvelsen, denne «korsfestelsen» i ditt liv som blir utført av de Kristne, det vil enten påvirke deg negativt for resten av ditt liv, eller det vil påvirke deg positivt. Og det så mye at du vil bli omskapt til en ny skapning. DET ER HVA JEG ØNSKER!!

Jeg vet ikke hvor lang tid jeg har, men jeg komme til å bruke den tiden jeg trenger. Min venn, jeg vil si deg, hvis du ikke kan ha et åpent sinn her, så vil det være bedre for deg å gå og sette deg i bilen din. Det er det! Min venn, det er det! Det vil være bedre for deg å sitte i bilen enn at du blir funnet å kjempe mot Gud!

Hva betyr dette broder Shelley? Når disse åndene begynner å reise seg, da begynner jeg å identifisere dem. Du vet ikke hvor mange ganger jeg bare overser dem for å kunne fortsette, fordi jeg ønsker at alle skal finne frelse. Å, dette er en alvorlig affære i kveld!

Det er ok. Det første du må gjøre for å takle smerten er. Hvis du er blitt «korsfestet» av de Kristne, hvis du er blitt såret, hvis du har blitt hengt på et «kors», det første du må gjøre for å takle det i kveld, er at du må ta for deg den ansvarlige. Vet dere, et opprør kan bryte ut etter møtet i kveld. «Jeg skal sannelig ta ham ja! Jeg skal plukke henne fra hverandre! Jeg skal ta ham for meg og...! Det er hva forkynneren sa på møtet i kveld! Ikke noe mer viss vass, jeg skal gå rett opp i ansiktet på ham og la ham få det!! Jeg skal sannelig fortelle henne hva jeg mener om henne!!»

Jeg har fortalt deg det før. «Du bør være forsiktig med meningene dine, du kan gå tom for dem! Du har gitt bort så mange av dem at du snart ikke har flere igjen!»

La meg si dere, broder, søster du er nødt til å identifisere deg med dette. For å kunne takle «korsfestelsen», så må du bli i stand til å gjenkjenne det og komme til forståelse med den personen som har forårsaket «korsfestelsen» Og la meg si deg. Hvis du ser for dypt inn i det naturlige området, så vil du gå glipp av dette, og du vil finne det svært vanskelig å heve deg over det jordiske i kvinner og menn. Jeg sier deg i Herrens Navn, kom til forståelse med de som har forårsaket din «korsfestelse»!! Alle kan forstå det nå. «Ok, jeg vil gjøre det!» Bare tenk akkurat nå på noen som virkelig har hvert stygg mot deg. Du har virkelig lidd på grunn av dem. De er Kristne, men de har allikevel forårsaket en god del lidelse i ditt liv.

Ok! Jeg kan tenke på... La meg se, det må være bortimot hundreogførti som jeg kan tenke på akkurat nå, som jeg husker, og det blir bare flere og flere. Jo hardere tingene blir, desto flere sender Herren meg. Så vi må lære å takle det. Vi blir nødt til å se lengere enn til de jordiske, menn og kvinner, og små personlige hendelser og situasjoner. Vi er nødt til å finne svaret på; «Hvem er vår fiende? Hvem er denne fienden? Hvem er det som vil forårsake at du går til «korset» for å bli «korsfestet»? Hvem er det? Hvem er denne Ene som ønsker denne katastrofen i ditt liv? Hvem ønsker å se deg sønderknust og til slutt helt nedbrutt? Kjenner du ham? Kjenner du den Ene som vil sende deg for å bli «korsfestet» av de Kristne? Han er den samme som er ansvarlig for «korsfestelsen» av alle Kristne, både den naturlig og åndelig. Ikke skyld på mennesket. Det er enkelt å skylde på mennesker.

Men allikevel er selv den smarteste og mest åndelige blant oss vanligvis i en slik smerte at vi ikke er i stand til å identifisere den som er skyldig i «korsfestelsen». Men vi ønsker å forsvare oss selv! Vi ønsker å bli frikjent fra anklagen! Så vi går på våre knær i forbønn, men vi bruker all vår tid til å be.... Vet dere? Hvis Gud ville vise meg alle de tingene som dere kvinner, og noen av dere menn ber Gud om å vise meg, da måtte jeg være våken 24 timer i døgnet. En søster er på sine knær og ber: «Å Gud, vis Broder Shelley hva hun gjorde mot meg!»

Ikke fortell meg at det ikke skjer, for jeg vet at det skjer. Det er ikke så lenge siden at en person kom nær nok til meg, (ved alteret, ovs.) og ba akkurat som det. Nå, det er ikke særlig intelligent av en person å gå på kne ved siden av Pastoren og be; «Å Gud, vis min Pastor hva som har hendt meg!»

Hvorfor? For at du kan bli skyldfri? Broder, det er ikke bevis på din uskyld du trenger. Det er ikke anerkjennelse du trenger. Det er flere nagler!! La meg si deg hva du trenger. Du behøver ikke at Gud skal åpenbare løgnen som er fortalt om deg. DU TRENGER FLERE NAGLER!! DU TRENGER ET SPYDSTIKK TIL!! Det er hva du trenger. Herre, vil du innvilge det!

Noen sier kanskje: «Å, du preker virkelig hardt i kveld! Jeg er lei for at du har hatt en dårlig dag, og at du har gått gjennom så mye. Men du preker hardt!»  Jeg skal fortelle deg om et øyeblikk. Dere kommer til å forstå at all denne lidelsen, frustrasjonen og hver eneste smerte som du har følt, som er påført deg av de Kristne, du er nødt til å få klarhet i: «Hvem er skyld i det? Hvem er den skyldige? Hvem forårsaket denne smerten?» Herre, jeg burde slutte her, men jeg tror ikke jeg kan riktig ennå!  

Hvem er denne fienden? Kanskje er det din venn? Kanskje er det din broder eller søster. Hvem er denne fienden som er årsak til alt dette.

Å du! La meg dele et skriftsted med dere. Vil dere gi meg litt lenger tid? Hvis du må gå, så kjenner du veien til bilen din, broder, søster, vær forsiktig.

Lukas, kapittel 22, vers 39.

39. Og Han gikk ut og dro til Oljeberget som Han pleide, og Hans disipler fulgt Ham.

40. Og da Han kom til stedet, sa Han til dem. Be at dere ikke må komme i fristelse.

41. Og Han slet seg fra dem, omtrent et steinkast unna, der falt Han på kne, ba og sa.

42. Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke min vilje, men din vilje skje!

43. Da viste en Engel seg fra Himmelen for ham, og styrket Ham.

44. Og siden Han var i stor smerte, så ba Han enda mer inntrengende, og svetten ble som bloddråper som falt til jorden.

45. Og da Han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant Han dem sovende av sorg.

46. Og Han sa til dem. Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.

Jeg tenkte at dette ville hjelpe oss. Hvis vi ønsker å forstå hvem som er fienden og som er årsak til vår «korsfestelse». Jeg tenkte det ville være en god ide for oss å se til Herren for å forstå. Hvem var det som forårsaket Hans korsfestelse? Hvem korsfestet Ham? Hvem var det som gjennomboret Ham med spydet? Hvem skaffet korset til veie? Hvem var skyld i Hans lidelser? Hvem var skyld i Hans smerte? Hvem forårsaket rettssaken mot Ham? Hvem arrangerte vitner som vitnet falskt mot Ham? Hvem utvalgte de menn som pisket Ham så blodet fløt som elver nedover ryggen Hans? Hvem utvalgte de menn som skulle slå inn naglene? Og hvem var det som valgte armen som skulle stikke spydet i Hans side? 

Hvem gjorde dette mot min Herre??

HVEM? Noen vil kanskje si Jødene, eller Romerne. Hvem var det som gjorde dette mot min Herre?  Du vil aldri komme over det, («korsfestelsen» ovs) du vil aldri komme over det før du kan komme til forståelse med den som var skyldig i din «Korsfestelse»! Den som forårsaket at du ble såret av andre Kristne! Hvem var det som tillot det? Hvem var det som faktisk ønsket det? Hvem satte de rette personene på rett plass?

Noen sier kanskje: «Jeg vet hvem det var, jeg vet hvem det var. Det var min sjels fiende! Jeg vet at det var det. Det var den skitne djevelen!»

Vet du broder, Bibelen sier, vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter.... Så la meg si dette i kveld. Kanskje det var den skitne djevelen som var skyld i min Herres lidelse. Kanskje det var djevelen som la spydet i hånden på mannen som gjennomboret min Herre. Kanskje det var djevelen som arrangerte de falske vitnene mot Ham. Kanskje det er djevelen som er årsak til at du og jeg blir hengt på et «kors» og at vi blir dårlig behandlet av dem som sier de elsker oss. Kanskje vår sjels fiende er den som er skyldig i dette. Hva tror du? Hva tror du?

Det høres unektelig ut som det er djevelen. Det høres ut som noe han ville gjøre. Så hvorfor legger vi skylden på hverandre? Hvorfor sitter vi å beskylder hverandre? Hvis det høres ut som djevelen, og lukter som djevelen, og det ser ut som at det er djevelen, da er det sikkert djevelen. Så hvorfor legger vi da ikke skylden på ham??

Vel, la meg fortelle deg noe i kveld.

Hvorfor spør vi ikke Herren? Hvorfor spør vi ikke Jesus? «Jesus, hvem korsfestet deg?» La os spille ut et lite drama her i kveld. «Hvem var det som korsfestet deg, Herre? Hvem forårsaket alle lidelsene dine?» Og la meg spørre dere. Hvilket svar forventer du av Ham? Vil du forvente at Han sier: «Disse skitne Romerne gjorde det!» eller vil du forvente at Han svarer: «De religiøse Jødene gjorde det!»

Vår Broder talte et Budskap engang. «Der korsfestet de Herren:» Han talte om de religiøse lederne på den tiden. Ville du da forvente at Herren ville svare og si: «Det var de skitne Romerne, eller, de religiøse Jødene?»  Eller ville du forvente at Han sier. «Det var den onde!? Den onde!

Svaret finner vi i Getsemane. Hvem var det som korsfestet Herren? De skitne Romerne? De religiøse Jødene? Eller var det Satan, den falne Lucifer, Herrens fiende? Vår sjels fiende. Hvem var det??

Svaret er gitt oss i Getsemane. Hadde Herren Jesus da Han lå på sine knær, en samtale med en religiøs Jøde? Hadde han en samtale med en skitten Romer? Hadde  Jesus da Han lå på sine knær en samtale med sin sjels fiende? Hvem var det Jesus hadde en samtale med, da Han lå på sine knær? Hvis du vet svaret på det, da vet du hvem som korsfestet Ham. Det var ikke religiøse Jøder, det var heller ikke skitne Romere, og det var heller ikke Satan som korsfestet min Herre. Jeg skal fortelle deg Hans navn! Det var Hans egen Far som korsfestet Ham. Det var Gud Faderen, den evige Ånd som korsfestet min Herre!

Den Eneste som virkelig har vært korsfestet, er den eneste som kan tillate at du blir «korsfestet». JA! Så hvem vil du nå legge skylden på?? Hvem skal du kaste din bitterhet på nå? Hvem skal du kaste dine beskyldninger på nå? Hvem vil du, på dine knær, be Gud om å avsløre nå? Tror du det vil virke? Vil du gå på dine knær i kveld og be: «Herre, avslør han som har «korsfestet» meg!» Og når Han da gjør det, hvem vil Han åpenbare? Han vil ikke si, det var de skitne Romerne, eller, det var de religiøse Jødene. Han vil heller ikke si, det var Satan! Hvis du spurte Faderen i kveld, om å åpenbare den Ene som var skyld i din «korsfestelse», og hvis du spurte Herren i kveld om hvem den Ene var som korsfestet Ham? Hvem er den Ene som utvalgte hånden med hammer å nagler? Hvem er den Ene som utvalgte hånden som gjennomboret Hans side? Hvem er den Ene som fikk Ham til å gå til korset? Hvem arrangerte at falske anklager ble rettet mot Ham? Hvem er den Ene som var skyld i at en skitten mann rev ut deler av skjegget Hans, og slo en tornekrone ned over Hans svake hode?

Jeg vil du skal vite, hvis Jesus, Gud selv, sto her i kveld og du stilte Ham spørsmålet. «Hvem korsfestet deg?» Hvem var skyld i din korsfestelse? Hvem var det som ydmyket deg på den måten?

Vet du hva svaret Hans ville bli? Han ville svare deg, Han ville gi deg svaret på en mild men samtidig sterk måte i kveld. «MIN FAR! MIN FAR! MIN FAR! GJORDE DET!!»

«men det var ikke Faderen som var skyld i mine problemer, det var henne! Det er hun som ikke vil snakke med meg!»

Å kom igjen broder, søster, ikke se på meg, HØR PÅ MEG! To eller tre uker med faste har ennå ikke tatt dette ut av ditt hjerte. Du har båret rundt på disse holdningene i årevis. Ikke fortell meg at jeg preker til feil menighet! Jeg skal si dere! Jeg har sett mennesker (her) drasse rundt med disse martyr-holdningene, som er så tunge at de knapt kunne dra seg inn gjennom døren her, og ut igjen. Fordi de føler at alle er imot dem, og at all vil dem noe vondt, og det er ingen som forstår dem og ingen som elsker dem og ingen som bryr seg om dem. Jeg vil si deg i kveld: Det er ikke menneskene i menigheten som er skyld i at du er «korsfestet»! Der er ikke disse som har valgt «korset for deg! Det er ikke noen av dem som kalte på den Ene med hammeren. Din Far gjorde det! Jeg er klar over i kveld, det var ikke deres stahet som drev meg til det som jeg har vært gjennom. Det var ikke deres opprør som drev meg dit. NEI! NEI! NEI! Det var min Far som gjorde det!!

Det var ikke sjefen som sparket deg fra jobben, som forårsaket dine økonomiske problemer. Det er jo enkelt å skylde på ham når regningene ikke blir betalt. «Hvis den skunken ikke hadde sparket meg, så...» Og så skylder vi på ham, og da.... Jeg sier dere, menigheten har fått et Satan-kompleks, for vi gir djevelen skylden for alt.

En ond ånd gjorde det ene og en ond ånd gjorde det andre! «Jeg kan føle en ånd, jeg kan lukte en ånd, jeg kan se en ånd!» La meg si dere, jeg tror på ånder, jeg sier dere, det er få mennesker her i menigheten som har vandret i den sfæren som jeg har vandret i, og jeg vet hva onde urene ånder er. Men jeg sier deg, du bør helst slutte å jage ånder! Du bør helst slutte med heksejakten. Du bør helst slutte med å legge skylden for «korsfestelsen» på alt og alle. Se heller til himmelen og til din Fars øyne. Det er din Himmelske Far som har valgt den veien for deg. Han valgte «korset» for deg. Han valgte lidelsen for deg. Hvorfor? Hvorfor ville Jesus gjøre dette? Ja, hvorfor ville Faderen korsfeste sin egen Sønn? Dette er svaret: Han elsker meg! Broder, søster, Han elsker meg! Det er grunnen til at Han valgte det for meg! Han elsker meg! Gud være lovet!!

Faderen ville at Hans egen Sønn skulle korsfestes!!

Hør! Når Faderen så nøyaktig planla sin Sønns korsfestelse, så gjorde Han det til og med slik at det ble utført av de som kalte seg kristne, de religiøse lederne på den tiden. De var ikke kristne, men de var religiøse ledere på den tiden. Faderen ville at det skulle skje på den måten. Han bestemte det slik. Og jeg vil si deg i Herrens Navn, Hvis du i kveld nekter å akseptere at din «korsfestelse ene og alene kommer fra Faderen og ingen andre, hvis du nekter å akseptere det....,

Jeg skal garantere dere at det er mennesker her som elsker å føle seg såret, og de er ikke for rask til å legge skylden på Faderen for sin smerte. Noen sier: «Vel, det vil føles vanskelig, for hele livet har vi hørt at vi ikke skal laste Gud!» Gud er absolutt den du skal laste, så slutt å.... Men du skal ikke laste Ham i bitterhet. Du laster Ham ved å si: «Jeg vet at Du har gjort dette med meg for å perfeksjonere meg, og fordi Du elsker meg.»

Jeg ønsker ikke å være dømmende, men jeg vil si deg broder, søster. Hvis du ikke kan se det enkle i dette, da har du gått glipp av Evangeliet, og du vet ikke engang hvilken tid du lever i. Dette er timen Faderen har forberedt for oss alle til å bli «korsfestet. Og Faderen valgte religiøse mennesker til å gjøre det den første gangen, og da kommer Han til å velge religiøse mennesker denne andre gangen også. Og som jeg sa for et øyeblikk siden, Før du begynner å se deg rundt etter de som har såret deg, så husk søster, husk broder, jeg husker da dere selv sto for «korsfestelsen».

Dere må forstå, jeg kan huske når jeg selv hang naken på et «kors», og jeg så på dem som hang meg der, det er lett da, etter som jeg begynner å se meg rundt så husket jeg at jeg selv har stått ved korsets fot, og der hadde jeg selv naglet noen til «korset» ved mine ord, med mine gjerninger og med mine holdninger. Jeg har også gjort det. Jeg har «korsfestet» noen mennesker i min tid. Jeg har såret noen før, og vi kommer sikkert til å gjøre det igjen, helt til vi har nådd fullkommenheten vi ser frem til. Hvis vi arbeider nært sammen, og hvis vi lever nært sammen, da vil vi også komme til å såre hverandre nå og da. Vi vil det. Vi vil komme til en tid da vi ikke vil såre eller skade hverandre mer, men inntil da, vil vi fortsette å såre hverandre. Og det beste vi kan gjøre nå, er å slutte med å legge skylden på hverandre, og slutte å legge skylden på djevelen.

Noen vil kanskje si: «Du store tid, det høres ikke ut som forkynnelsen kommer fra Broder Shelley i det helle tatt!»

Du må forstå, det er lett å anklage mennesker, det er lett å anklage Satan, men Satan er ikke noe annet en et instrument i Guds hender, som Han bruker for å perfeksjonere de hellige! Så du kan legge skylden på Satan hvis du vil, men jeg vil si deg, Satan er ikke noe annet enn en hammer som ligger på Guds redskapshylle, og som Gud plukket opp. Og Gud bruker djevelen til å slå oss inn i rett stilling.

Si: Takk Jesus! Takk Jesus! Takk skal du ha Jesus! Djevelen er ikke noe annet enn et redskap i din hånd for å sette meg i rett skikk! Nå, ikke føl noe sympati for djevelen, han fortjener ikke din omsorg! Men du trenger å se over ham, og du må bli klar over at det var din Far som ville det slik for deg.

La meg gi dere noen eksempler her...Hvis... La meg si dette igjen. Jeg skal avslutte om et øyeblikk. Vi har vært her i tre timer allerede. Tilgi meg for det.

Hvis du nekter å akseptere at denne hendelsen, «korsfestelsen» kommer fra din Far, da vil ikke «korsfestelsen» bli fullbyrdet, og du vil ikke bli annet enn såret. Og å være såret, er ikke nok! Å bli såret er ikke nok til å forandre deg. Du må bli «korsfestet!!»

Og hvis du da fortsetter med å se hen til dem som gjør deg vondt, da blir du ikke «korsfestet», du blir bare såret, og du vil bare fortsette med det komplekset til du ikke lenger vil snakke med noen. Du vil fortsette å unnskylde deg med: «Vel, årsaken til at jeg ikke prate med ham eller henne,  var at jeg ikke visste hva de ville svare. Jeg visste ikke hvilket humør de var i.. Jeg visste ikke hvilken holdning de hadde. Jeg visste ikke hvordan de ville ta imot meg.» Broder, søster når du lever med den holdningen, da kommer du alltid til å legge skylden på mennesker.

Og etter en stund, når du blir lit mer religiøs, da vil du begynne å legge skylden på djevelen. Og når du virkelig bli god og frelst, da vil du se til Faderen og si: «Takk Herre! Du er den som gjorde dette mot meg, og jeg vil Du skal vite at jeg elsker Deg for det! Jeg ønsker å takke Deg Herre, for at Du brukte min broder til å «korsfeste» meg. Jeg vil takke Deg Far for at Du brukte en søster som jeg elsker, til å såre meg så dypt at det begynte å virke på meg. Jeg vil takke Deg Herre, for at Du brukte disse fryktelige omstendighetEne rundt min «korsfestelse», og min nakne skam. Alt dette brukte Du for å få meg til å se på meg selv, og for å forandre meg til Ditt bilde og til Din ære!

Er dere fremdeles her? Du må bli klar over, hvis du forblir på det nivået hvor du lar deg bli såret, da vil du alltid legge skylden på mennesker. Men hvis du lar deg bli «korsfestet» en stund til, da vil det ikke gjøre deg bitter, men bare bedre! Om du bare kunne forstå at det var din Far som iscenesatte hver eneste minste detalj av det. Han utvalgte de falske vitnene, og Han utvalgte de som skulle fortelle disse tingene om deg, disse usannheten. Dere vet, Jeg ønsker å være personlig her. Det er mennesker her i kveld som har fortalt ting om meg som ikke var sant. Jeg tror at du kanskje trodde de var sanne da du fortalte dem, fordi du var sint eller opprørt. Men det er mennesker her som har fortalt løgner om meg. Gud valgte deg for å gjøre det. Min Far vill at du skulle gjøre dette mot meg. Og det har vært noen som har vitnet om  sant mot meg. De har vitnet mot meg, mot min karakter eller mot mine muligheter eller evner som Pastor. Og de har fortalt sannheten. Men det smerter allikevel, og det sårer på samme måten. Men Gud utvalgte deg til å utføre jobben!

Det var noen som ble utvalgt til å spre rykter om deg og meg, Jeg preker mot meg selv nå som et eksempel. Men dere må se på dere selv. Gud valgte noen til å viske bak din rygg. Jeg vet at noen har et slikt forferdelig kompleks at de tror alle snakker om dem. Du må i så fall ha høye tanker om deg selv, hvis du tror at hver gang du kommer inn i et rom, så snakker de om deg. Men bare fordi noen slutter å snakke når du kommer inn i rommet, betyr ikke nødvendigvis at de snakker om deg. Men det kan bety at det de snakker om , ikke angår deg.  Men det betyr ikke nødvendigvis at det er om deg.

Din Far utvalgte de som skulle viske om deg bak din rygg. Han forfattet de stygge ordene som skulle såre deg. Han forfattet dem. Han visse hvilke ord som ville såre deg mest. Og de du ville huske til denne dag. Han forfattet dem!

Noen vil kanskje si: «Jeg kan ikke fatte det konseptet?» Men husk hva jeg sa. «Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod..» Du er nødt til å få denne åpenbaringen. «Faderen valgte de sårende ordene!»

Du sier: «Vet du, hvis fremmede kom inn her og fikk høre deg preke, så ville noen bli meget vred på Gud!» Det kunne de sikkert bli, hvis de ikke forstår Hans Ord. Men jeg kan ikke forstå hvordan noen som er troende og som hører denne forkynnelsen her i kveld, ville kunne bli vred på Gud? Dette er den skjønneste kjærlighetshistorie som jeg noen gang har hørt!

For som jeg sa for et øyeblikk siden: det mest smertefulle og det som sårer mest i denne verden er når Kristne mennesker sårer deg! Men hvis du ser det fra «den andre siden av mynten», hvis du ser det fra en annen vinkel, at Gud ville det slik, fordi Han visse at vi som er kalt, ville komme til enhet i troen, og at vi alle ville tilgi hverandre. Vi ville ganske snart oppdage at Gud hadde tillatt det, og ikke fordi du vil ønske å være stygg med meg fordi du ikke liker meg, men fordi Gud tillot det og ville det slik. Han visste hva som ville såre meg. Og Han tillot det for at min «korsfestelse» skulle bli fullkommen. Nå, hvordan kan jeg være vred på deg, når det var Faderen som utvalgte deg for å utføre jobben!

Verden har alltid stilt dette spørsmålet: «hvorfor hender vonde ting med de gode menneskene?» Fordi Faderen valgte å gjøre det slik for å gjøre oss lik Ham.

Mener du å fortelle meg? Jeg har hørt mennesker... Noen vitnet her i menigheten, de mente det ikke på denne måten, for de kjente ikke sannheten i skriften. De sa: «Jeg tror ikke at Gud vil ta livet av et barn bare for å vekke foreldrenes oppmerksomhet!»

Du kjenner ikke den Gud som jeg kjenner. Du forstår ikke engang den Gud som jeg kjenner, fordi du må forstå, min Gud vet at det ikke vil gagne noen å holde et barn i live i bytte for mitt liv. (Jeg har ingen, men,) Det er mange mødre og fedre der ute som ikke engang bryr seg om barna deres lever eller dør. Jeg mener det! Ikke fortell meg at det ikke er slik! De går ut på en bro og kaster dem i elven, og de mishandler dem og dreper dem! Men Gud vet at det finnes mammaer og pappaer som elsker sine barn, og hvis ingenting annet vil vekke dem, så vil dette gjøre det!

Og broder, søster, dette er grunnen til at vonde ting skjer med gode mennesker. Fordi din Far ville det slik!

Hør her broder, søster, det er en balanse her! Jeg ønsker å ta med dette før jeg avslutter. Skal min broder bare få gå sin vei uten å gjøre opp for det stygge han har gjort? SVARET ER NEI!! Du kan ikke skade Guds folk og slippe unna med det! Dere kan ikke behandle hverandre stygt og lippe unna. Jeg sier ikke at dere er rettferdiggjort ved å skade andre! Dere tror ikke det, gjør dere? Tror dere at jeg sier at vi skal gå å være stygg med hverandre slik at vi kan gjøre hverandre bedre?

Jeg sier ikke at det er rett at vi skader hverandre, eller at vi synder mot hverandre, men allikevel, hvis du ser oppover og blir klar over at det var Faderens ønske, da vil ikke den som er såret, anklage den som gjorde det. Og vet du hva som vil begynne å skje med deg? Du begynner å elske den personen som skadet deg. Og du vil bli dratt til dem. Kjærligheten... Å ære være Gud! Halleluja! Jeg følte akkurat denne søte velsignelsen komme over meg som honning fra Herren! Du vil bli dratt til denne personen som skadet deg fordi du vil være klar over at de bare var i Guds plan.  Ikke at det er mindre stygt det de sa, og de er nødt til å få det gjort rett med Gud. Og de burde ha mot nok til å be deg om tilgivelse.

Men om de gjør det eller ikke, så vil det ikke plage deg det minste. Faderen ville at du skulle bli korsfestet med Ham, slik at du en dag kan regjere med Ham! Og når dette er over, (Bare pris Ham!) når dette er over og du er «korsfestet», og jeg er «korsfestet», da vil det ikke bety noe for meg at det var du som slo inn naglene. Det vil ikke bety noe for meg at det var du som kom med de falske beskyldningene. Det vil ikke bety noe for meg at det var du som kastet lodd om mine klær. Når du er korsfestet og jeg er korsfestet, da vil vi bli dratt til hverandre og vi vil tilgi hverandre og glemme fortiden!

Å. HERRE, LA DET BLI SLIK!! VIL DU INNVILGE DET HERRE!!

Å du, jeg må avslutte, men jeg er ikke ferdig. Jeg vil gjøre det enda mer positivt før jeg er ferdig, hvis jeg får lov. Men noen vil kanskje si her i kveld. «Broder shelley, hva er hensikten med at jeg må bli

«korsfestet»? Hvorfor må jeg bli så mye såret og skadet? Hva godt kan det komme ut av det? Hva slags ære kan komme ut av det? Hva er hensikten med Guds ønske?»

«Ok! Ok, Broder shelley, Gud ville at det skulle gjøres. Jeg skal gi deg rett i det. Jeg skal være enig med deg i det, jeg vil si ok, min Far ønsket det slik. Men fortell meg nå hensikten med «korsfestelsen»!»

Det er enkelt. Hensikten med all korsfestelser er å drepe. Det er for å tilintetgjøre! Det er to former for tilintetgjørelse. Den ene løfter deg opp, og den andre tar deg ned. Og da vil din «korsfestelse», eller den tiden du henger på «korset», de harde ordene som er blitt slengt mot deg, naglene som du har følt på kroppen, og spydet i din side, det vil gjøre et av to ting. Enten vil det tilintetgjøre deg i den grad at du går opp med Kristus. Eller det vil tilintetgjøre deg til det stadiet at du blir bitter, og du synker ned i mørke, brennemerket og svak fordi du nektet å bli hengende.

Jeg vet ikke, jeg kan aldri huske at det noen gang har vært så stille her som nå. Men når du plutselig oppdager at du har anklaget de gale personene, jeg sier ikke at du skal anklage Gud. Hva jeg sier er: ingenting kan hende i ditt liv uten at det først er klargjort med Faderen. Hva jeg mener å si med dette er.... Jeg har brukt mange løse uttrykk her i kveld, men det jeg mener å si er. Når vi sier til hverandre . «Hva mener du med det?» Da betyr det, forklar det for meg en gang til. Si det en gang til, det du nettopp sa. Forklar meg det. 

Og da, når jeg sier til dere at det ikke kan skje noe i deres liv som ikke er gjort kjent for Faderen, da mener jeg at Faderen er blitt informert om alt som vil skje i ditt liv. Han vet at du vil komme til å lide, Han vet om din neste plage, Han vet om din neste hodepine.

«Gi meg et Bibelsk eksempel sier du!» JOB! Du forstår, Satan kunne ikke gjøre noe med Job før han først hadde vært fremfor Guds Trone og diskutert det med Faderen. Og Faderen sa: «OK, gå ned og gjør det du vil, men ta ikke hans liv!»

Og Satan kom tilbake og sa: «Jeg greier ikke å skade ham så mye fordi Du holder den hånd over ham.»

Og Gud sa: «OK! Du kan røre ved ham, men ta ikke hans liv.»

Det var nødt til å bli godkjent av Faderen!!

Så Gud kjenner til den neste plagen, den neste smerten og den neste hodepinen. Han vet om den neste hatefulle ting som en Kristen kommer til å kalle deg. Han vet om den neste hatefulle gjerning som en broder eller søster her i menigheten vil komme til å gjøre mot deg, eller en dårlig holdning eller mening som er fremholdt mot deg. Han vet det allerede. Det er allerede blitt diskutert med Faderen. Og Han har gitt sin tillatelse til at det kan skje. Så det beste du kan gjøre, er å gjøre deg selv rede for det. Det kommer ikke for å gjøre deg bitter, men bedre!

Menighet! Jeg skal være ærlig med dere i kveld, og si dere. Hvis du ikke kan akseptere dette, og heller ikke kan se deg selv i det, da vil jeg ikke være i stand til å hjelpe deg mer. Det er ingenting mer jeg kan gjøre for deg. For hvis du er en av dem som nekter å plassere skylden på rett sted, og ser oppover isteden for på hverandre, da er du akkurat der hvor du alltid kommer til å være uansett hvor mye du ber, eller hvor mye du faster, eller hvor mye du roper, inntil du forstår at alt det som hender med deg er Faderens plan for å bringe deg til Hans Bilde og Hans herlighet. Og du gjør hva?

DU OFRER LOVPRISNING!!

Noen vil kanskje si: «Vet du, når Gud gjør noe så er det så fint og godt!» Men jeg vil fortelle deg, Jeg har funnet ut at det ikke alltid er tilfellet. Spør Broder Abraham om hvor godt det var å måtte sende Ishmael og Hagar ut i ødemarken? Han elsket  denne gutten! Vil du spørre ham om hvor godt det var å måtte legge Isak på alteret, (for å ta hans liv, ovs) Det var ikke spesielt godt! Det var heller ikke særlig godt når du måtte lide. Det var sikkert ikke særlig godt når du måtte bli såret. Det var sikkert heller ikke så godt da du måtte bli skadet av en eller annen grunn.

Så det er kanskje ikke så godt, kanskje ikke så komfortabelt eller særlig lett bestandig. Men jeg vil si deg i Herrens Navn, hvis du er et Guds barn, da blir du hengende på det «korset» åndelig talt, og du vil la Gud få sin vilje i ditt liv, helt til Han er ferdig med deg. Husker du hva som hendte? Når Han døde ble Han tatt ned fra korset, og lagt i en gravhule. Men på den tredje dagen kom Guds oppstandelseskraft og reiste Ham opp. Og hvis du er blitt «korsfestet» med Ham, da vil du oppstå til udødelighet med Ham. Hvor mange ser frem til det?

La oss stå i kveld, og la oss synge: «Herre mitt hjerte er åpent, vil du komme inn?»

                                                  AMEN!