Abrahams syv atskillelser Del 1
Seven Separations Of Abraham (Part 1)
Mars 19, 2000 (M)
Pastor Steven L. Shelley
Første Mosebok kapittel 12, vers 1 - 5.
Her leser vi om troens far, som selv ikke var jøde, og vi forstår det ikke var en blodlinje Gud arbeidet med. Hvis det hadde vært tilfelle så hadde han som blir kalt Troens Far selv blitt utelukket. Han hadde nemmelig ikke jødisk blod i sine årer. Nei, han var en utvalgt.
Forsto du hva jeg nettopp sa? Abraham var ingen jøde, så når det sies at han var jødenes far, så menes det åndelig. Han var utvalgt. Det var ikke gjennom blod, men ved utvelgelse.
Noen vil kanskje spørre, "Hvorfor er dette så viktig?" Det er viktig fordi det finnes mennesker som fortsatt tror at det finnes folk som ikke kan bli frelst på grunn av blodlinjen de er født inn i. Vel, jeg vil fortelle deg at du blir frelst, ikke på grunn av blodlinjen din, men ved Guds utvelgelse. Kan du si amen?
Vers 1. Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise deg!
2. Og jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!
3. Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
4. Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.
5. Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kanans land, og de kom til Kanans land.
Himmelske Far, vi takker deg for Ditt nærvær her i dag. Herre, vi ønsker ikke å ta det for gitt, for vi er klar over at vi mange ganger kommer inn i Ditt hus uten at vi er våken og sensitiv nok til å kjenne Ditt nærvær slik vi burde.
Men jeg takker Deg for at du gjort mange i stand til å kjenne Ditt nærvær her i dag. Vi vet at Du ikke er kommet for underholde oss, men Du har kommet for å forandre oss, for å utfordre oss og forme oss slik at du til sist kan ta bolig i oss.
Herre, vi ber om at Du vil salve mine lepper og gi oss et budskap for den timen vi lever i. Vi vil gå langsomt gjennom deler av dette budskapet, og jeg ber om at Du ikke vil tillate at denne salvelsen forlater oss. Vi ber om at hver eneste person her trekker på gavens slik at vi kan høre nøyaktig hva Den Hellige Ånd vil si til Sin Brud i dag. Vi vil alltid være nøye med å gi Deg ære og pris, for det er i Jesu Kristi navn vi ber. Og menigheten sier? AMEN!
Dere kan sette dere.
Jeg ønsker å snakke til dere om et tema jeg har kalt "Abrahams syv atskillelser".
Hvis du skulle ønske å gi det et kort navn, så kunne du kalt det "Atskillelser", men jeg ønsker å bruke Abraham som et utgangspunkt for å beskrive syv meget tydelige trosavgjørelser han var nødt til å ta i sitt liv. Jeg er overbevist om at du i løpet av dette eller det neste møte vil finne ut at hvis du ikke allerede selv har stått ovenfor disse valgene, så vil du snart gjøre det. Det kan også være at du allerede har stått ovenfor noen av dem, men at du i kjødets svakhet tok de gale valgene.
La meg fortelle deg noe. Vet du at atskillelse fra, eller separering fra, er meget viktig i Guds Rike? Vet du at vi lever i en tid der det nesten ikke snakkes om helliggjørelse lengre?
Vi ble velsignet med noen få avslappende dager i et normalt meget populært turistområde, men på grunn av at det var utenfor sesongen så var det nesten tomt for mennesker. Vi kunne gå inn i restauranten og vi var de eneste gjestene der. Det er slik jeg liker det. Hadde jeg villet ha masse mennesker rundt meg så hadde vi funnet oss et annet sted.
Men da helgen kom så ble hele området fylt opp av folk fra verdens nest største Pinse organisasjonen. Det viste seg at de skulle avholde et ungdomsstevne der, så alle hotellene ble fylt opp av dem. Deres biler kjørte opp og ned gatene der med alle disse blasfemiske navnene skrevet på siden av dem.
Jeg lurte på om jeg kunne se noe som lignet på en bestemt trosretning. En av disse originale pinse bevegelsene som jeg i flere år forkynte for i South Carolina. Jeg fant en gruppe menigheter der som fremdeles hold en viss standard av hellighet. Jeg sett på dem som den denominasjonen som har opprettholdt denne standarden lengre enn den jeg og min familie var en del av. Jeg er overbevist om at årsaken er at de har holdt fast ved troen på helliggjørelsen.
I USA har vi to grener av Pinsebevegelsen hvorav den ene tror at helliggjørelse er en prosess, du kunne liksom aldri vite om du virkelig var helliggjort da det var en gradvis separering. Du var aldri i stand til å si, "Jeg er helliggjort!"
Den andre "grenen" som også var representert der på dette ungdomsstevnet, tror at helliggjørelse er en engangs opplevelse som gjøres av Gud. At du var på kne det ene øyeblikket og så reiste du deg helliggjort det neste.
Jeg tror Bibelen lærer oss at det er en balanse mellom disse to. Jeg tror Bibelen lærer oss at helliggjørelsen begynner i det øyeblikket du overgir ditt liv og ditt sinn til Herren. Jeg tror ikke at denne separasjonen fra verden kommer på et øyeblikk. Jeg tror ikke at vi kan gå ned på kne ved alteret og reiser oss ferdig helliggjort, separert fra dette livet, fra denne verden, fra tingene av denne verden.
Jeg tror at helliggjørelse begynner med at du bestemmer deg for å overgi ditt liv til Herren, og deretter begynner Gud arbeidet med å separere deg fra denne verdens ting.
Selve ordet "Helliggjøre" betyr å sette til side, helliggjort. Du blir satt til side for å kunne arbeide i Herrens vingård.
Jeg tror at når du bestemmer deg for at du vil overgi deg til et separert liv, så begynner prosessen hvor du overgir mer og mer av deg selv, og jo mer du overgir jo mer helliggjort blir du.
Er det da mulig at noen av oss kan være mer helliggjort enn andre? Vet du, jeg hadde egentlig aldri tenkt på det på den måten inntil jeg begynte å studere dette. Men ja, det er sant. Du forstår, Den Guds nåde som trengs i en persons liv for å helliggjøre dem er den samme. Vi måler ikke ut Guds nåde, vi kan ikke si at nåden har vært større i den enes liv og mindre i en annens liv. Hvis vi lærte det, så lærte vi noe som er motsatt av Bibelen. Si Amen!
Det jeg virkelig tror er, ettersom vi blir helliggjort, så er det prosess hvor vi må separere oss selv fra disse tingene. Det som er til hinder for meg i dag, behøver ikke være til hinder for meg i morgen. Det er årsaken til at jeg også tror at helliggjørelse også er en åndelig prosess av Guds nåde hvorved vi må ta de rette avgjørelser.
Du vet, noen av dere tok den rette avgjørelsen en dag, men du har ikke tatt så mange i den senere tid. Si Amen! Dette er årsaken til at vi kan si at noen er mer helliggjort enn andre.
Bare se på betydningen av dette ordet, "Satt til side". Er det trygt å kunne si at noen kan være satt til side mer enn andre? Å ja, det er meget trygt å si det. Så hva er det som forårsaker denne tilstanden? Denne tilstanden skapes når den Hellige Ånd setter mennesker i situasjoner hvor de er tvunget til å ta en avgjørelse. Den hellige Ånd bringer deg som troende til sted hvor det du blir nødt til å ta en avgjørelse. Den avgjørelsen kan noen ganger virke uviktig, det kan virke som om avgjørelsen du vil ta ikke har noen stor betydning for fremtiden.
Men jeg vil du skal vite, hvis du er en av dem som lytter til meg nå. Hvis den Hellige Ånd bringer deg til et sted i ditt åndelige liv hvor du blir nødt til å gjøre et valg, så bør du helst tenke deg godt om før du gjør dette valget. Det valget eller avgjørelsen du tar, hvis det er den Hellige ånd som ber deg gjøre et valg, så vil det få en effekt på livet ditt gjennom resten av den tiden du er her på planeten Jorden.
Nei, jeg snakker ikke om å velge hva du ha på deg, eller hvilken bil du skal kjøpe. Jeg snakker heller ikke om å velge hvilket hus du skal bo i. Selv om jeg tror Gud kan lede oss i disse tingene også. Jo da, jeg tror Gud kan gjøre det.
Men det er ikke slike avgjørelser jeg snakker om. Jeg taler til deg om avgjørelser og valg du gjør som vil få effekt på det åndelige plan. Så hva slags valg og avgjørelser kan det være? Det er valg vi gjør om hvordan vi vil leve våre liv. (Lytter dy fortsatt til meg? Jeg vet ikke om du virkelig hører meg, men jeg vil gi det Ordet uansett. Det er opp til deg hva du vil gjøre med det.)
Vell, jeg så meg omkring, jeg håpet og trodde at jeg i det minste ville være i stand til å finne en blant alle disse tenåringen, en som ville avspeile at de tilhørte det de averterte på bilene sine. Det måtte da være mulig å finne noen som så ut til å vite noe om det fundament deres tro var assosiert med, det var jo skrevet med store bokstaver over alt på bilene deres.
Men vet du, de ble i så fall borte i mengden. Sannheten er at jeg ikke ville visst at dette faktisk var en gruppe menigheter om det ikke hadde vært for bilene deres. Selv lederne deres, de som var satt til å være forbilder var kledd nøyaktig som resten av verden. Kvinnene gikk kledd i jeans og i bare t-skjorter. Du kunne ikke se forskjell på den ene fra den andre.
Vet du, dette gav meg slik en sorg, jeg gikk nærmere for å se om jeg kunne se noen som lignet en Pastor, jeg ønsket ikke å skape noe oppstyr, men jeg ønsket å stille et enkelt spørsmål. "Hvordan kan det være at vi en dag vil stå forrann Gud og forvente av Ham at Han vil overse de valgene vi gjorde?"
Mens jeg sto der og så på disse ungdommene så ble jeg klar over at mange av dem aldri hadde hørt om hva deres denominasjon dreide seg om. De hadde ikke hørt hvordan den ble startet, hva de gamle forkynnerne hadde forkynt da de var i sin spede begynnelse. De visste ingenting om det.
Å hvor det gjorde meg så vondt å se, jeg tenkte hvor trist dette var. På t-skjortene sine hadde de kristne slagord skrevet. La meg fortelle deg det i klartekst. Verden der ute ser ikke etter et nytt slående slagord, verden der ute ser ikke etter en ny t-skjorte med et nytt og bedre slagord. Alle og enhver kan gå med disse.
La meg si deg, jeg tror jeg har fortalt dette før, men da vi var i Afrika den siste gangen, så fikk jeg øye på en lite gutt. Han hadde en t-skjorte på seg hvor det det sto, "Panama City Beach Florida" Jeg forsto at den lille gutten aldri hadde vært der, men en av disse hjelpe organisasjonene hadde skaffet til veie disse brukte klærne, og denne lille gutten hadde fått en t-skjorte som en gang var brukt av en liten gutt i Amerika, han hadde kanskje vært på besøk i Panama City Beach Florida sammen med sin mamma og pappa.
Dette forteller meg at du kan ha på deg en t-skjorte med påskriften, "I've been there and I've done that!" Men det betyr jo ikke at du nødvendigvis har "hvert der", og det betyr heller ikke at du har "gjort det." Det kommer til å kreve noe helt annet for at du skal kunne nå ut til denne verdens tapte sjeler. Det vil sannelig komme til å kreve mer enn en t-skjorte. Det kommer til å kreve mer enn et slående slagord. Det kommer til å kreve mennesker som er berørt av Guds hånd, de som ikke vil være redd for å leve et separert liv. Å ja, satt til side med et formål.
Jeg snakket med en Pastor på telefonen i går kveld, og han sa dette til meg. "Broder Shelley, en av de tingene din menighet er kjent for, så er det den standard av Hellighet og gudfryktig livsstil dere står for.
Vet du hva, jeg satte virkelig pris på det, men jeg sa, "Broder, selv her kan vi til tider se at noe av verden ønsker å snike seg inn." Å for en kamp det kan være. Jo da, vi kan ha skikkelig kamp for å holde verden ute av våre liv.
La meg fortelle deg noe. Jeg var på handletur med min kone her forleden dag, og vet du hva, jeg ble klar over at våre kvinner har et voksende problem. Du kommer til å møte det også hvis du ønsker å leve etter Guds Ord. Jeg er redd dette problemet vil øke mer enn noen gang i tiden som kommer. Over en lengre periode nå så har min kone har vært nødt til å kjøpe et enkelt kles-merke, de fleste av dere vet hva jeg mener. Jeg vet at finnes noen flere som produserer kvinneklær som dere kan bruke, men problemet er at når du endelig finner noe du kan bruke så vil ganske snart se flere av dere bruke det samme. Men dere vet, det er noe vi bare er nødt til å akseptere. Jeg har forstått hvorfor etter å ha vært på handletur med min kone. Utvalget blir bare mindre og mindre.
Noen av disse merkene, hør, vi har betalt dyrt slik at hun kunne få klær som er anstendige. Flere av de merkene hun pleide å kjøpe har nå beveget seg mer og mer mot det som kalles mote. Mer og mer likt det verden vil ha.
Du tro kanskje at jeg har mistet forstanden, nei, mitt hjerte skriker ut! Hvis jeg trodde en ny t-skjorte var alt som skulle til for frelse de tapte, så ville jeg komme opp med et nytt slagord og plastre det brystet i dag. Men jeg har forstått at det ikke dreier seg om et nytt slagord eller en kampanje, ei heller en god idè. Da jeg satt og studerte skriften i går kveld, så fikk jeg se at Sara hadde en god idè, men det var slett ikke en idè som Abraham hadde bruk for akkurat da.
Har du noen gang fått et godt forslag av noen? Men et velment forslag var ikke hva du så etter. Sara mente hun hadde et smart forslag da hun overtalte Abraham til å gå inn til Hagar, dette ville selvfølgelig lette på presset hun selv var under. Det var sikkert et godt forslag, men det var ikke hva Abraham hadde behov for. Han hadde behov for et mirakel.
La aldri Satan overtale deg til å godta en god idè i bytte for mirakelet du egentlig trenger. Han har forsøkt å gi et falskt bilde av mange ting i verdens religiøse system, så nå blir folk gitt ideen om at en psykiater er svaret, en ny rådgiver å snakke med. Psykisk rådgivning kan være meget bra, jeg mener ikke at det er noe galt med det, men alt for ofte kommer det som forfalskning på det som virkelig trengs. Behovet er ikke en ny psykiater, behovet er en total utfrielse, og den kommer kun fra Guds hånd.
Vel vel, sier du kanskje, "Jeg trenger noen å snakke med."
Å ja, det hjelper hvis man er ensom. Når du føler deg deprimert.
Gud la en person på mitt hjerte i går kveld, det var årsaken til at jeg tok den telefonen. En Pastor. Gud la ham tungt på meg. Han sa, "Å, bare Herren vet hvilket behov jeg hadde for denne telefonsamtalen broder.
Jeg svarte og sa, "Broder, du skulle bare visst hvor få Pastorer jeg egentlig hører fra," Jeg fortalte ham om en gang jeg var i Afrika, jeg hadde følt meg ensom og deprimert, så jeg ringte hjem og da kunne min kone fortelle at Broder Clark hadde sendt meg en fax som sa, "Jeg vil du skal vite at jeg ber for deg. Det har ligget på hjerte å be for deg."
Jeg sa til min kone, "Elskling, ta telefonen å ring Broder Clark med en gang å fortell ham at grunnen til at han kjente at han skulle be for oss, var fordi jeg og et par av brødrene er ute på misjonsmarken i Afrika, og Gud ser at vi kommer til å møte noe som vil kreve ekstra bønn. Det er årsaken til at du kjente at skulle be for meg."
Jeg sa, det hender ikke ofte. Faktisk så er Broder Clark en av de få som kontakter meg med slike ord. Men vet du Broder, vi burde tenke mer på hverandre, du vet vi møter de samme problemene, og kjemper mot de samme angrepene, kanskje på forskjellige nivåer, med mot den samme fiende.
Det er ikke noe nytt under solen. Satan har ikke noen nye triks. Det går gjennom i dag føles kanske nytt, men det er det ikke. Det kan føles som en prøvelse, men det er den samme kampen med ny maske. Djevelen har ingen nye triks. Han har ingen nye prøvelser på lager. Han bare trekker seg litt unna for en stund. Guds Profet as en gang, "Han skifter bare maske, så kommer han inn igjen." Han er den samme djevel og hans formål er den samme; han ønsker å knekke deg, sørge for at du vender Gud ryggen og ender opp som en frafallen. Det er hva satan ønsker å gjøre.
Han ønsker slett ikke at du skal brenne for Guds sak. Han ønsker heller ikke at du skal brenne av kjærlighet til Jesus Kristus. Kan du rope AMEN? Så du ser, han bare bakker ut et øyeblikk for skifte kostyme og maske, så banker han på døren din igjen. Og hva gjør du? Du kaster hendene i været sier, "Å nei, dette har jeg aldri hvert utsatt for før! Dette er noe nytt Herre! Jeg vet ikke hvordan jeg kan overleve dette!
Hvis du bare stoppet opp er øyeblikk å tok et overblikk over situasjonen, så ville du fort oppdage at det du går gjennom, så er ikke noe nytt, det kan være på en annet nivå, men det samme angrepet han har brukt før.
Han har kanskje ikke brukt det på deg før, men du kan sikkert finne noen du kjenner som har vært utsatt for dette lille trikset hans. Broder, Søster, vi må da være smartere enn denne gamle luringen. Hvis du ikke forstår det, ja så....
I går var jeg... La meg fortelle deg noe. I går tok jeg titt på web siden vår, og vet du, vi blir nesten bombardert med besøk. Noen dager kan det være opp til tre hundre på en dag. Dette har en virkning på mennesker! De skriver i gjesteboken ting som normalt ville regnes som meget personlig, mennesker blir berørt av det vi står for. Du burde lese noen av de E-mailene vi mottar. Mennesker som blir velsignet.
I går var det en Pastor og hans hustru, de var fra fra Carolina og de skrev hvert sitt innlegg i gjesteboken. Hun skrev, "Vet du hva som har hjulpet meg mest i dag? Jeg leste det siste nyhetsbrevet ditt hvor du skrev om den visjonen du hadde hatt vedrørende djevelen, og om hvordan han kom imot deg, hvordan han virket mye større enn deg, og hvor strek han så ut til å være. Men da du snudde deg så fikk du se han egentlig bare var en liten pusling." Hun sa, "Du vet ikke hvor mye dette velsignet meg Pastor."
Litt senere fikk jeg sen som var skrevet av en Broder fra Sør Afrika. Han skrev, "Du har gitt meg mot til kjempe videre i denne kampen."
Jeg sa, "Herre, vi ser kanskje ikke et ras av tapte sjeler bli frelst ennå. Det er kanskje ikke tiden for det ennå, Det er ikke sikkert tidspunktet for at du vil bruke oss i den situasjonen er kommet ennå. Men Herre, hvis du bare vil la oss være til oppmuntring for dem som allerede er der ut på slagmarken, til de som er kalt til å stå i kampen på de forskjellige nivåene.
Å jo da, la meg fortelle deg, det er tider du har behov for oppmuntring og støtte. Du trenger det for å kunne fortsette i kampen. Bare ikke glem at Gud har tilveiebrakt dette for deg og for resten av verden. Alt du behøver å gjøre er å ringe kontoret her, så vil de sette samme en Åndelig liten godsak som du kan få tilsendt, eller du kan komme innom å hente den.
Alt dy trenger er en av disse bøkene med Profetier, les dem med et hjerte i tro, og det vil velsigne deg og løfte deg opp. Bare husk noen av de visjonene Herren har gitt oss. Noen kan kanskje komme å si, "Jeg har lest dem, jeg kan memorere dem, men de ser ikke ut til å hjelpe meg. "
Vet du hvorfor? Det er djevelen som fortsetter å hindre deg fra å identifisere deg selv som part i Guds timeplan. Men jeg vil du skal vite at du er en del av Hans plan. Du er en del av Hans familie. Du tilhører Hans kongedøme. Du er blitt kjøpt for en høy pris. Du er blitt valgt og utvalgt for denne timen, for dette formålet.
La oss prise Herren for det akkurat nå!
Men selvsagt så ønsker ikke Satan at du skal bli klar over det. Han ønsker å slette det fra ditt sinn. Han ønsker å avvæpne deg fullstendig. Han vil ikke at du skal føle deg hjemme i Guds Rike. Men jeg kan fortelle deg at det er du.
Når Satan forteller deg at du ikke tilhører Herren, så er det det beste beviset i verden på at det er nettopp det du gjør. Hvorfor? Fordi han er en løgner og en løgnens far. Hvis du tror det Satan forteller deg, så vil du ende opp i ei hengemyr resten av livet. Men hvis du i stede begynner å tro det Guds Ord sier, og begynner å identifisere deg med det, så vil bygge deg selv opp i den Hellige Ånd.
La meg si deg, det finnes ingenting i denne verden som er bedre for medisinsk hjelp. til helbredelse av dine problemer, som salve for dine sår enn det å tilbringe tid sammen den Hellige Ånd. Det er Gud den Allmektiges Ånd, og du er blitt fortalt, instruert og lært, du er blitt forkynt til og gitt oppskriften på hvordan du kan entre inn i Guds nærvær.
Noen sier muligens, "Hvorfor virker det som om disse tingene ikke virker nå jeg har behov for dem?" Ganske enkelt fordi du ikke føler deg verdig til å benytte av det når du selv føler deg nedslått. Du greier bare ikke å prise Gud. Jeg vet at det er slik. Når du ikke føler deg verdig, så føler du heller ikke for å lese Bibelen. Du har ikke lyst til å gå på møter. Du klarer ikke engang å sette på en kassett.
Men la meg si det en gang til. Det er ikke hva du føler som vil forårsake en forandring. Det er å gjøre det du ikke føler for å gjøre som vil gi deg seieren tilbake.
Jeg tror ikke det er mulig å høre Guds Salvede Ord med et åpent hjerte, og forlate møtet i det samme humøret du kom inn. Det har ingenting med hvor dyktig forkynneren er, men det alt med hvor åpent ditt hjerte er til ta imot.
"Vel, han talte ikke like bra som den andre. Han gav meg ikke den samme velsignede følelsen slik som den forrige som var her."
Alle har vel sin favoritt når det gjelder sukkertøy. Alle bortsett fra meg. Jeg har egentlig ingen favoritt, det er sant, jeg liker egentlig ikke sukkertøy. Jeg har sagt det før, jeg er ikke overvektig på grunn av sukkertøy.
Alle har sine favoritter, sin stil, hva de liker. Men noen ganger legger vi utrolig mye press fordi vi glør kjent hva det er vi liker, og så ønsker de å imitere den samme stilen.
Jeg tror Gud har en egen måte å tale til sin Brud på. Ja, jeg tror det. Men jeg tror vi alle her er kalt til å tilføre miksturen en ingrediens som kan være litt annerledes. Jeg tror vi bare må akseptere det.
Jeg tror virkelig ikke at det har noe med hvor fantastisk budskapet er, eller hvor bra talen blir fremført på, hvor korrekt den blir utført. Jeg tror mer det har mer å gjøre med hvor åpen du er til å ta imot det som blir forkynt. Mange ganger vil djevelen forsøke alle triksene i boka på å hindre deg fra å høre budskapet, men hvis du er i stand til oppdage hans forsøk, og taler ham rett imot og sier, "Djevel, jeg kom hit for å få noe av Gud, og du skal ikke få hindre meg fra å få det!"
Da er jeg overbevist om at uansett hvem som står bak denne talerstolen og forkynner guds Ord, så vil du kunne forlate møte med en god følelse om at du har mottatt noe av Herren. Hvis du bare kommer med et åpent hjerte som ønsker å få noe.
Herren's nærvær kom inn her mens vi sang, og jeg vet at Han vitnet til meg og til andre her. Og vet du hva? Han hadde et sterkt ønske om å vitne til dere alle. Det er vår Fars vilje å oppmuntre oss, styrke oss og velsigne oss.
Så hvorfor er det slik at noen merker Hans nærvær og blir velsignet mens andre ikke merker noe som helst, når det er Hans vilje å velsigne oss alle?
Jeg fremførte et budskap en gang som jeg kalte "Hvordan er din innstilling?" Ikke til Ordet, men hva er din innstilling til forkynnelsen av Ordet? Fordi det er ikke Ordet folk irriterer seg over, men det er måten det blir forkynt på. Det er ikke opp til deg og meg å bestemme hvordan Ordet blir gitt til oss. Vi burde være forelsket i dette Ordet, så uansett på hvilken måte det kommer på, via sang eller vil en tale, så burde vi være i stand til å få noe godt ut av det. Hvis vi elsker dette Ordet, så kan vi få noe ut av enhver Åndelig situasjon. Å ja!
Vet du hva? Jeg kommet langt fra det jeg skulle tale over, men jeg føler meg bra uansett. Jeg ønsket... Jeg vil holde på dere noe lengre enn planlagt, så får jeg heller forsøke å avslutte budskapet i kveld. Jeg vet ikke enda om jeg kan.
Men kan du bare rette oppmerksomheten til de første tre versene i 1. Mosebok kapittel 12. La oss ganske raskt se på løftene Gud ga til Abraham.
La meg stille deg et spørsmål. Hvor mange vet at Gud har gitt deg løfter? Du vet det, gjør du ikke? Løft hånden din om du gjør. Vet du at Gud har gitt deg løfter?
Vent litt, løft hånden din igjen. Vet du det virkelig?
Kanskje noen vil si, "Hvordan kan jeg vite det?" Vel, vi burde vite det fordi vi har lest det i Bibelen, Ordet sa så. Dette er løftenes Bok. Bibelen, den er Guds Ord og den er ja og amen.
Vet du, jeg vil aldri kunne glemme det. Jeg er veldig takknemmelig for det. Jeg sa, "hvis Gud hadde sendt Søster Crawford og Søster Turner hit for bare en ting, (jeg det var av flere årsaker) men hvis det bare var for denne ene tingen at de skulle synge denne sangen, "Han kommer kanskje ikke når du venter Ham, men Han kommer alltid i rett tid."
Da jeg var så syk at jeg ikke lengre så noe lys i tunnelen, da kom jeg til huske dette. "Han kommer kanskje ikke.." Hun sang den til meg da jeg var syk også, hun pekte på meg og minnet meg på, "Han kommer kanskje ikke når DU venter ham, men Han kommer alltid i rett tid."
Etter dette så ga Gud meg et budskap som jeg forkynte her angående en gang da Jesus kom sent. Det er tider ser du, da det ser ut som om Han med vilje er sent ute. Det ser ut som det mer du roper til Ham, jo lenger borte er Han. Hvis du tror du er den eneste som føler det slik, så bør du lese om den franske lille piken med navn Joan of Arc, som ble ledet av en stamme inn i den ene seieren etter den andre i den Franske Revolusjon. Denne stemmen ble plutselig fraværende da hun møtte den mørkeste prøvelsen i sitt liv. Denne stemmen hadde plutselig ingen ting å fortelle henne.
Uansett hva du tror, så tror jeg at de stemmene hun hørte var fra Gud. Jeg tror at Gud har talt gjennom andre mektige manifestasjoner også. Du sier kanskje, "mener du å fortelle meg at hvis noen kom å fortalte deg noe fra jomfru Maria, så kunne du ta imot det som om det var fra Gud?"
Ja nettopp, la meg fortelle deg hvorfor. For det første tror jeg ikke at alt som blir sagt er fra Gud, vi dømmer ikke ordet etter hvem budbæreren er, vi dømmer ordet med Ordet. Hvis vi avviser noe som blir sagt bare fordi vi ikke liker personen. Hvis vi gjør det kommer vi fort ut i problemer. Vi er nødt til å ta alt som blir sagt til oss i Guds navn å legge opp mot Bibelens Ord. Hvis det stemmer med Boken, og jeg bryr meg ikke om det var en enøyd, en hornet, flygende lilla menneskeeter som brakte det. Hvis det stemmer med Bibelen, da er det avgjort for meg. Jeg tror på Bibelen.
Så du ser vi dømmer etter Ordet, ikke etter...
Noen er kun kjent med Maria, og det er alt de vet. Selvsagt, jeg vet at dette er en falsk religion. Jeg tror at tilbedelse av Maria er imot Guds Ord, og det kommer fra det Babylonske system. Ikke missforstå meg nå! Vær snill å ikke missforstå, hører du det?
Jeg kunne gi den noen eksempler. Hvis jeg må, så vil jeg gjøre det. Ok? Du har vist det, så jeg må.
Ta foreksempel Joan of Arc. Guds Profet (Brother Branham) fortalte oss at Guds hånd var i hennes liv. Hun sa ikke at Gud talte til meg, hun sa, "Stemmer." Hun sa til og med at hun hørte fra de hellige. Det høres nesten ut som om hun kommuniserte med de døde, noe som er en stor del av den katolske kirke.
Hennes tro var den katolske. Hun var ikke nødvendigvis i stand til å skille mellom eller identifisere hva hun hørte eller hvem sin røst hun hørte. Men hun var tindrende klar over at budskapet kom fra Gud. Og det var hva hun trodde. Det var slik hun ledet sitt folk til frihet. Guds hånd var i hennes liv. Men hvis du leser historien, så vil du se at da hun ble fengslet, så hadde hun virkelig behov for et Ord fra Gud for seg selv, en oppmuntring der hun satt.
Kanskje noen av dere har sett filmen. Jeg mener ikke den nye, for jeg hører den ikke på langt nær er det samme. Men da jeg kom til dette vi kaller "Budskapet" så var det noen som ga meg den gamle filmen. Det var Ingrid Bergman som spilte rollen som Joan of Arc. Er det noen her som har sett den? På grunn av budskapet i filmen så er den vell verd å se.
Du ser hennes egen menighet forrådet henne, hun ble brent til døde som en kjetter etter at hun hadde brakt folket ut i frihet. Og der lå i fangehullet. Historien forteller at hun ble utsatt for vold, og kanskje også seksuelt av prestene som forhørte henne.
Dette er årsaken til at Kirken mange år senere ba om unnskyldning ved å grave opp skjelettene til de som hadde gjort det, å kastet dem i elven. Men da hun trengte et Ord fra Gud, hun var jo i ferd med å bli brent på bålet, så hørte hun ingenting.
La meg si deg noe. Det er perioder å vårt kristne liv hvor Gud behandler oss slik. Har du noen gang opplevd det? Har du noen gang følt det? Du og du, Du kan motta profetier, du verden, når du du føler deg vel. Du kan få dem fra både høyre og venstre. Å ja!
Men når du virkelig trenger et Ord, andre får det ene Ordet etter det andre, men du, du får ingen ting. Vet du, man kan høre vitnesbyrd hvor noen har lest et bestemt bibelvers, og de sier det bare eksploderte i deres hjerte og velsignet dem så mye, og du tenker, "Jeg har lest min bibel, men jeg føler meg bare mer og mer nedbrutt. Og på toppen av det så hører jeg ingenting.
Dette er faktisk en stor del av det kristne liv. Men bare ikke glem at hver eneste test, hver enest problem, hver eneste hjertesorg er med på å lære oss mer og mer hvordan vi kan tro. Så hvis du stoler på Gud, det betyr at du stoler på Ham enten du hører fra Ham eller ikke. Hvis du stoler på Ham, ja så stoler du på Ham.
Hvis du tror Ham, Da tror du Ham når Han taler til deg, og du vil tro Ham når Han er stille. Gud ønsker ikke en Brud som bare ledes av profetier, visjoner og gaver. Han vil ha et folk som ledes av det åpenbarte Guds Ord. Som stoler på at dette Ordet er i stand til å hjelpe dem igjennom. Alt annet er tilleggsgoder. Alt det andre er et pluss.
Men når det ikke er gaver, når det ikke er tungetale, når det ikke er visjoner eller når det ikke kommer profetier, da må Jesu Kristi Brud være i stand til å begrave seg selv i Guds Ord og finne tilflukt og utfrielse. Kan noen si Amen! Dette er årsaken til at vi utsettes for disse prøvelsene. Gud bygger et Hus Han kan ta bolig i.
Jeg fortalte denne Pastoren jeg snakket med. Jeg fortalte det overalt hvor jeg var i Afrika. Jeg var en gang så nedtrykt over det jeg så med mine naturlige øyne, og Gud sa, "Det er ikke hva du ser med dine øyne." For bak forhenget...
Hva var det Profeten sa om dette legemet? Han sa, "Denne kroppen er bare forhenget." Bak dette forhenget finnes et mesterstykke. Når den store Artist, den store Skulptør er ferdig... Når Han har arbeidet i nattens mørke....
La meg fortelle deg noe vedrørende inspirasjon. Inspirasjon virker ikke bare fra ni til fire. For etter at jeg hadde lagt meg i går kveld og var akkurat i ferd med å sovne, da slo inspirasjonen ned i meg igjen. Jeg var allerede forberedt til møtet her i dag. Min kone hadde sovnet, men jeg vekket henne og sa. Kjære, jeg må opp å studere, jeg må opp og be.
Slik kan det skje midt på natten. Så når skulptøren først begynner på et arbeid, så arbeider han ikke bare ni til fire. Det hender han setter seg for spise, og så plutselig skyver han tallerkenen fra seg å går fra bordet fordi han må jobbe på nesepartiet. Han hadde sett ned i potetmosen og fikk han plutselig se en nese, og han sier, "Å, det er slik den ser ut!"
Forstår du hva jeg sier? Tror du jeg forteller deg sannheten? Det er slik han lever. I natten kan han legge seg for å sove og så ser han i skyggene sine føtter stikke ut under teppet, og det ligner på noe. Og han sier, " Å ja, slik vil jeg gjøre det." Og så er det ut av sengen og inn på arbeidsværelse igjen.
Det er hvordan inspirasjonen virker. Slik kaster han seg selv inn i arbeidet med hele seg, og når tiden kommer for at mesterverket skal vises fram, kjører han den ikke bare opp til galleriet og marsjerer inn med den. Nei, han dekker det til.
Når et selskap er rede til å bygge et nytt hovedkvarter, og de får bygd en modell av det så sender de det ikke bare rundt slik at alle kan se det. Nei, de plasserer det i på et strategisk sted i kontoret og dekker det til. Så kaller de alle ansatte sammen slik at de kan avduke den. Alle må komme. Å så når de avduker modellen og den kommer til syne, så er det forventet at du reagerer med overraskelse.
Jeg kom til å tenke på alt dette. Og jeg delte dette med broderen i går kveld. Folket i Afrika ble veldig oppmuntret av dette. Du ser, det er et arbeid som pågår.
Vet du, hvis jeg skulle få meg en T-skjorte, så er det akkurat hva jeg ville skrive på den. "Arbeid pågår!" For du forstår, under dette forhenget av kjøtt, så vet jeg at jeg vet, at jeg vet, at Gud gjør et mektig arbeid på innsiden av meg. Når jeg føler det, så gjør Gud et arbeid med meg, og når jeg ikke føler noe, så arbeider Gud likevel. Når jeg føler jeg har seier, så arbeider Guds Ord med meg. Når jeg føler meg slått, så arbeider Guds Ord fortsatt i meg. Uansett, så arbeider Guds Ord bak forheneget. Halleluja!
Du vet, jeg er nødt til å huske dette. Det er ikke hva du ser i en annen. Jeg sa, "Jeg vet at til slutt så vil det som er på innsiden komme tilsyne. Det som er i hjertet vil bli bli manifestert. Det som er under dette dekket vil begynne å pulsere." Men inntil den tiden kommer så er vi nødt til å stole på Gud.
Jeg har sagt dette fø, men jeg føler jeg vil forsøke å smette dette inn før jeg forsøker å avslutte.
Det var en periode i mitt liv, hvis jeg fikk høre om noen det gikk dårlig med, så gjorde det slik inntrykk på meg at det slo meg totalt ut av balanse og mine normale følelser. Jeg kunne ikke spise på samme måten. Jeg kunne ikke sove som før. Jeg kunne ikke slappe av. Tankene var i fult opprør. Jeg følte meg tung i brystet. Jeg fikk symptomer på hjerteflimmer. Alt dette måtte jeg gjennomgå bare fordi noen ønsket å flørte med verden.
Gjennom alt dette ble jeg klar over at Gud ikke hadde kalt meg til å bære slike byrder. De var for tunge for meg. Han var nødt til å lære meg å stole på Ham i mitt eget liv. Og som Pastor, så er jeg nødt til å stole på Guds suverene herredøme over ditt liv.
Hvis du forteller meg at du har bestemt deg for noe som jeg er uenig i, så er det mulig jeg vil fortelle deg det. Men Gud har gitt meg ny styrke. Jeg vil ikke lengre la dine feilsteg gjøre meg syk. Jeg vil legge min lit til at den Gud som begynte det gode arbeidet i ditt liv, også er i stand til å avslutte det Han har påbegynt.
En ting er jeg blitt klar over vedrøende Guds karakter. Han gir aldri opp. Hvis du vi fortelle noen noe om Gud i dag, gå hjem å fortell noen, "Gud gir aldri opp. Han står på til arbeidet er fullført." Seks tusen år har Han bygd på dette huset. I seks tusen år har Han arbeidet med huset Han vil ta bolig i. Det er ikke riktig ferdig ennå, men Han har bevist at Han ikke er en som gir opp.
Han kommer til å fortsette med byggingen, Han kommer til å fortsette... Mange generasjoner har kommet og gått siden Gud startet dette arbeidet. Hvis du og jeg skulle gå i graven og bli til støv, så vil Gud fortsette arbeidet helt til Han har fått et folk Han kan ta bolig i. Han vil fortsette å jobbe med Efraim til Efraim ikke lenger er en halvferdig verk. Han vil fortsette å jobbe med Judah til Judah gjenkjenner Messias. Gud vil foreta en sammensmelting nå på slutten. Det vil komme en stor sammensmelting av det naturlige og det Åndelige.
Kristi Brud vil oppdage hvor Hun kommer fra, sine røtter. Det betyr ingenting at noen kritiserer oss for at vi feirer Passover i stede for påske. Det er våre røtter. Vi har våre røtter der.
Noen vil kanskje si, "Du er ikke Jøde." Det var ikke Abraham heller. Og heller ikke Elias, men Gud brukte Elias. De var av hedningene, et fremmed folk, en nasjon av utlendinger. I vår tid så hører vi ofte at, "en som ikke er Jøde, er en hedning."
Det finnes mennesker som tror slikt tullprat. De glemmer helt og holdent den pakten Han gjorde med oss da Han sa, "Her er det ikke Jøde eller Greker..." (Greker betyr hedning. Gal 3:29 ) For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned skilleveggen, fiendskapet, (Ef 2:14) og du fremmede, du, den ville olivengrenen er blitt podet inn i det samme Livet som tilhører Jødene.
Jeg hadde en Profet som underviste oss i disse tingene. Da han fortalte oss sin åpenbarte forståelse, at en Jøde ikke er en Jøde med mindre han bor i sitt hjemland. Vet du hva det beviser? Det beviser det jeg sa i begynnelsen, det har ingenting med jødisk blod å gjøre. For hvis du er Jøde på bakgrunn av hvilket blod du har, så hadde du vært Jøde enten du bor i New York eller Tel Aviv.
Nei, det er mye mer enn det. Det er ved Åndelig hjelp at de føler dette kallet, "Reis hjem. Reis hjem. Reis hjem." Så er det noen som reiser, men de er ikke alle Jøder. Og så er noen som ikke reiser, som er Jøder. Det er fortsatt en blanding som skjer.
Men hjelper å forstå at jeg er en del av Kristi Brud. Ikke på grunn av blodet som renner gjennom mine årer, men fordi jeg var utvalgt, utvalgt og forutbestemt til å oppfylle Ordet vedrørende Abrahams ætt her på jorden. Det er meg!
Jeg kan ikke være en naturlig del av Abraham, selv om han var av hedningene, kunne hvert min far, men jeg var forutbestemt til den kongelige representasjonen. Den Åndelige blodlinjen.
Jeg skal ikke preke over "Slangens ætt." Jeg ønsker at denne kassetten skal kunne sendes ut over alt. Jeg vil heller ikke snakke om de tingene over Internett. Det er ikke hva vi skal bruke det forumet til. I hvert fall ikke ennå.
Men jeg kan fortelle deg noe, det er årsaken til at mange i dette "budskapet" sammenblander dette. De forsøker fortsatt å bringe den naturlige ætten sammen med Noa over syndefloden. Men det har ikke noe å gjøre med det i det hele tatt. Blodet er nå så urent og så blandet sammen at det er umulig for deg å fortelle meg hvem som er av slangen. Dette er noe jeg overhode ikke tror på. Det har ingenting med blodet ditt å gjøre.
Du trenger ikke si Amen. Jeg forstår dette budskapet. (Slangens ætt) Det er ikke slik som mange av mine brødre forsøker å forkynne det, som om det skulle ha med den naturlige blodlinjen å gjøre. Hvis din far er av djevelen, så ville ikke du eie en sjanse til å bli frelst. Nei dette er vås.
La meg si deg noe. Da Jesus sa til Fariseerne, "Dere er av djevelen deres far." Det var ikke en DNA test Han gjorde. Han så hvilken ånd de var av.
Vet hvordan jeg vet at jeg har med djevelens sønner å gjøre? Jeg kjenner igjen den samme ånden. Jeg går ikke rundt med en nål for stikke hull på folks finger slik at jeg kan foreta en DNA test. Jeg er ikke ute etter å finne ut hvilken blodtype du har. Men jeg vet hvilken type ånd disse menneskene lever under, og som har avslått Guds kall for siste gang. Denne syke verden er full av slike mennesker, og blir sykere og sykere etter som tiden går.
Galskap er i ferd med å innta denne verden. Vil det komme en uke... (Jeg skal avslutte nå, men jeg vil forkynne "Abrahams syv atskillelser") Du er nødt til å komme tilbake slik at jeg kan avslutte det.
Jeg ser at denne verden blir sykere og syker hver dag som går. Denne verden er gal. Vil vi få en uke hvor vi ikke vil høre om vold? Det går ikke en dag ute av vi høre om det.
Jeg har bestemt meg for å holde meg selv oppdatert med hva som foregår i verden rundt meg. Når vi er kalt til å forkynne evangeliet til nasjonene i verden, så er det avgjørende å vite hva som skjer i disse nasjonene.
Så jeg leser nyheter ved hver anledning jeg har. Jeg vil ikke fortelle deg at jeg ikke ser på nyheter. Jeg ser på dem med interesse for å se hva som skjer i verden. Det er mange ting jeg overhode ikke er interessert i, men det er alltid noe som fanger min interesse, fordi det er en årsak til at jeg ble valgt. Akkurat som med deg.
Jeg sa til noen her forleden, "hvis du legger din lit til denne filla av en avis vi har her, så vil du ikke få vite noe om det som foregår utenfor den lille byen der du bor. Nyheter på radio er like dårlig.
I går fikk jeg høre om denne sekten som satte fyr på seg selv i Uganda, Afrika. Over to-hundre mennesker døde. Hele denne historien ble gitt 20 sekunder på Radioen her.
Jeg tok tiden, og de brukte bare fire minutter på å rapportere verdensbegivenhetene. Bare fire minutter, og jeg tenkte, du verden hvor dårlig informert vi er.
Selv her i vår egen lille avis og i vår nærradio, så går det nesten ikke en dag uten at noe viktig utelates. Det var en i går, og flere mens jeg var bortreist. En av dem var om en stakkars liten pike på seks år som ble drept av en gutt på syv. Det hendte rett før vi reiste. Hun ble drept på skolen. Kan forstå hva som skjer?
Dette vil bare fortsette å øke mer og mer etter som tiden går. Det vil bli verre. Det vil bli verre og verre inntil det en dag vil skje i ditt eget nabolag. Vi vil oppdage at en vi kjenner er involvert. Jo da, det vil bli verre.
Derfor har jeg forstått at det ikke er et nytt program vi trenger, eller en ny ide som vil gi mennesker håp. Det er den gamle ideen. Det samme gamle programmet som Gud innførte i begynnelsen. Det vil være utfrielse eller fortapelse.
Jeg er så takknemmelig til Gud i dag, at jeg ikke trenger å reise verden rundt på leting etter et sted der Gud gir utfrielse, for jeg står midt i en akkurat her og nå. Tilbudet om utfrielse er her i kveld, her på dette møtet.
Noen vil kanskje spørre, "hvorfor er vi da ikke utfridd?" Du kan selv gi svar på det. Du kan jo tenke gjennom det spørsmålet. Spør deg selv, og jeg tror du vil finne svaret. Du kan foreta en selvransakelse, så finner du sikkert årsaken. Jeg for min del er overbevist om at det både finnes mulighet og tilgang på utfrielse når vi møttes på et sted som er ordinert av Gud.
Vi står ovenfor noen valg, på samme måte som Abraham. Han sto ovenfor syv valg, fordi Gud gav ham noen løfter. Hver gang Gud gir deg et løfte, så må du gjøre et valg. Hver gang du gjør et valg, så blir du atskilt fra noe. Hver gang du blir atskilt fra noe, så bringer det deg til "alteret." Så når du er ved "alteret", og du er ferdig med sytingen og klagingen, så er det et håp om at det bringer deg til lovprisning. Hver gang Gud gav Abraham et løfte, så tok han en avgjørelse, og det som fulgte var en atskillelse. Denne atskillelsen brakte Abraham til lydighet og innvielse. Og hva var det Abraham gjorde hver gang? Han bygde et alter, og der tilba han Gud.
Du er nødt til å huske, at det å ofre på alteret i de dager ikke er å sammenligne med bønn. Selv om bønn er meget viktig i våre liv. Ja, jeg tror det. Men det å legge er offer på alteret, var ikke ment som Gammeltestamentlig bønn. Det var den Gammeltestamentlige måten å tilbe på. Det var lovprisning til Gud.
Hver gang lammet ble slaktet, så var ikke det å sammenligne med bønn til Gud. Det var lovprisning til Gud. Alt de gjorde av vasking, lystenning og brødbaking, alt de gjorde i sammenkomstens telt, tabernakelet, hver akt som var ordinert av Gud var utrykk for tilbedelse, fordi Gud er en Gud som lever på sitt folks lovprisning.
Amen!
Gå til del 2
|