Første Mosebok kapittel 12: vers 1 til og med 5.

La oss lese de første versene igjen, så fr vi se hvor langt vi kommer med dette i kveld. Det vil bli slik som Herren vil, og det er slik vi vil ha det. Jeg vet at Herren allerede har hvert her på en vidunderlig måte. Amen? Jeg vet at Han vil stå her sammen med oss inntil møte her er slutt, så hvis vi inviterer Ham, så vil Han gå sammen med den enkelte av oss når vi går hjem til oss selv i kveld. Tror du det?

Vers 1.

Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!

Vers 2. Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

Vers 3. Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes.

Vers 4. Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.

Vers 5. Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land.

Himmelske Far, vi takker Deg i kveld for fylden av din Herlighet som er her i møtet i kveld. Jeg setter slik pris på Gud's nærvær. Herre, jeg ber deg salve jordiske lepper med et budskap for denne timen. Må alle som hører trekke på Gud's gave. La oss få høre hva Du har for oss i kveld. Vi vil gi Deg all ære og pris for alt sammen, for det er i Herren Jesu Kristi navn vi ber, amen. Og menigheten sier, "Amen"

Dere kan sette dere.

Abrahams syv atskillelser. I det vi legger et grunnlag, så vil jeg du skal merke deg at de tre første versene i 2. Mosebok kapittel 12, så gir Gud noen velsignede løfter til Abram, han som vi senere blir kjent med som Abraham. Jeg tror hvis du teller dem så vil du finne at det var syv individuelle løfter Gud gav Abram, eller Abraham, Herrens tjener.

Nummer 1. Han sa, "Jeg vil gjøre deg til et stort folk."

Nummer 2. Han sa, "Jeg vil velsigne deg."

Nummer 3. Han sa, "Jeg vil gjøre ditt navn stort."

Nummer 4. Han sa, "Du skal bli en velsignelse."

Nummer 5. Han sa, "Jeg vil velsigne den som velsigner deg."

Nummer 6. Han sa, "Jeg vil forbanne den som forbanner deg."

Og nummer 7. Han sa, "I deg skal alle jordens slekter velsignes."

Hvor mange vet at tallet Syv er nummeret for fullkommenhet, og at det er nummeret for noe som er fullført? Alt som er fullkomment og fullført kommer sammen i tallet syv. Gud gjorde den dagen en syvfoldig pakt med Abraham. Syv forskjellige løfter gjorde Gud med sin tjener.

Jeg vet at jeg sier Abraham, vi vet at han er den samme som Abram. Hans navn ble senere forandret til Abraham da han godtok pakten Gud hadde gjort med ham. Sarai ble forandret til Sarah.

Jeg vil du skal se på de følgende få versene... Vi kunne gå til mange flere, men la oss studere dette i Josva's bok, kapittel 24. vers 3.

Vers tre sier:

Og jeg tok eders far Abraham fra hin side elven og lot ham vandre om i hele Kana'ans land; og jeg gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak.

Slå opp i Nehemia kapittel ni, vers syv og åtte.

7. Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og gav ham navnet Abraham.

8. Og du fant hans hjerte trofast mot deg, og du gjorde den pakt med ham at du ville gi hans ætt kana'anittenes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land; og du holdt ditt ord, for du er rettferdig.

Slå opp i Jesaja og la oss se hva Profeten sier vedrørende Abraham. Det er mange skriftsteder vi kunne lese, men la oss lese Jesaja femtien vers to.

2.  Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennå bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;

Her ser du Gud's løfte til Abraham ble oppfylt.

Så over til Det Nye Testamentet. Slå opp i Romerne. Nei, hvis du ikke har noe imot det så la oss ta med Apostlenes Gjerninger kapittel syv.

Disse skriftstedene vil gi deg gode referansepunkt for dine notater, hvis du noen gang ønsker å studere det på nytt. Slå opp i kapittel syv.

Ypperstepresten sa da: Er dette sant?

2. Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan,

3. og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise deg!

4. Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham etter farens død flytte til dette land som I nu bor i;

5. men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt etter ham, enda han ikke hadde barn.
 
6. Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år;
 
7. og det folk som de skal trelle under, vil jeg dømme, sa Gud, og deretter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted.

Og nå hvis du blar deg over til Romerne kapittel fire, så vil du få se at dette kapittelet for det meste handler om utkallelsen og livet til Abraham. Bare se etter i din egen Bibel, så vil få se noen av de vidunderlige ting Gud talte vedrørende Abraham, og det, til og med til Romerne. La oss lese fra vers tretten.

13.  For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
 
14. For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet;

15. for loven virker vrede; men hvor det ikke er noen lov, er det heller ingen overtredelse.

16. Derfor fikk han løftet ved troen, for at det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle

Noen sa, "Du la tydelig vis vekt på dette. Hva vil du med det?"

Jeg vil du skal vite at apostelen Paulus gjorde det klart for menigheten i Rom at denne nåden ikke bare hørte Jødene til ved loven, men også til alle de som har den samme tro som Abraham. Ikke bare til Abrahams slekt, men til de som hadde Abrahams tro. Jeg har ikke den ringeste anelse om jeg naturlig stammer fra Abraham, men en ting er jeg sikker på i kveld, jeg har Abrahams tro. Det er nå åpenbart for oss at Gud har et folk på jorden (halleluja) som Han kaller Sin Brud, og som har del i Abrahams kongelige og åndelige ætt. De samme løftene som ble gitt til Abraham i det naturlige, er også gitt i det åndelige til Hans seirende Brud. Du bør rope, "Halleluja!"

Priset være Herren for denne åpenbaringen.

Han sa,

17 som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt deg for Guds åsyn, hvem han trodde, Han som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.

Hvem er det som gjør de døde levende? Det er ikke Abraham, det er Gud. Så hvis Gud kaller det som ikke er til som om det var til, ja så har Han gitt Abraham tro til å gjøre det samme, og dermed er Bruden gitt den samme tro. Tror du dette? Godt. "Amen."

18 Mot håp trodde han med håp, for at han skulde bli mange folks far etter det som var sagt: Så skal din ætt bli;

La oss lese fra et annet sted. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid, men hvis du tar deg tid til å lese disse skriftstedene igjen, så tror jeg du virkelig vil kunne sette pris på det vitnesbyrdet Abraham etterlot seg.

Hebreerne kapittel seks, dette er et kapittel hvor det er skrevet mange vidunderlige ting. Deretter har vi kapittel elve, det store kapittelet om tro. Men vi skal lese fra kapittel seks, vers tolv.

12 forat I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.

Kan noen fortelle meg her i kveld hvordan vi arver løftene? Ved tro og tålmod! Hva var det sa du? Kan noen si meg hvordan vi arver løftene? Ved tro og tålmod, ved å gjøre slik som de som allerede ved tro og tålmod har arvet løftene. 

13 For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, ettersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:

14 Sannelig, jeg vil rikelig velsigne deg og storlig mangfoldiggjøre deg;

15 og da han således hadde ventet tålmodig, oppnådde han det som var lovt.

Kan noen si meg når Abraham fikk del i løftet? Etter at han hadde ventet tålmodig. Kan du fortelle meg når du vil oppnå det samme? Etter at du har ventet tålmodig.

Kan vi utelate et av disse ordene? Kan vi si, "Etter at vi har ventet"? Nei nei. Det er ikke nok bare å vente litt, det må også tålmodighet til. Vi trenger begge deler. Kan vi utelate ordet "tålmod" og bare vente litt? Nei, hvis du venter uten tålmod, så er det det samme som bare å la tiden gå. Nei, Han sa, vær tålmodig mens du venter. Halleluja! Da vil du motta Guds løfte.

Så til det siste skriftstedet, Hebreerne elve. Dette er grunnen til at jeg var usikker på hvor langt jeg ville komme i kveld. Jeg ønsket egentlig å lese alle versene, men jeg har hoppet over åtte til ti vers.

Hebreerne elve er det store tros kapittelet, og vi vil lese fra vers åtte, så får vi repetert noe av dette en gang til.

8 Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme;

Ser du, dette var en ganske utrolig hendelse. Han dro uten å vite hvor han skulle. Så hvis Abraham dro uten å vite hvor han skulle, men ventet tålmodig på rettledning, da burde du og jeg også være i stand til å vente i tålmodighet, ganske enkelt fordi vi nå vet hvordan vi oppnår løftet.

Du forstår, vi er ikke et folk som ikke vet hvor vi går. Hvor mange av dere forstår at vi vet hvor målet vårt er? Vi vet også hva som som venter oss der. Vi går ikke mot noe ukjent. Det faktiske forholdet er at vi blir mer og mer klar over, og mer og mer kjent med det etter som dagene går. Gud åpenbarer mer og mer av evigheten for oss. Han åpenbarer himmelen for oss. Han hjelper oss å se et helt nytt bilde av det som venter oss. Jo mer jeg lærer vedrørende Himmelen, og jo mer Gud åpenbarer om evigheten, desto mer ser jeg frem til å komme dit. Så du ser jeg kan ikke skylde på at jeg ikke vet hvor jeg skal, ganske enkelt fordi jeg vet hva Himmelen er, Han har åpenbart det gjennom Sitt Ord for meg.

Og når vi blir fanget av lyden, stemmene og den Himmelske lovprisningen, og vær gang vi opplever den vidunderlige salvelsen som kanaliseres ned til oss, så oppdager vi en ny del av Himmelen, og vi blir mer og mer familiær med det stedet. Så derfor, det mer vi lærer om Evigheten og det mer som blir åpenbart for oss vedrørende Himmelen, desto mer komfortabel burde vi bli med hensyn til dette konseptet.. Er du enig?

Du ser vi er ikke et folk på vei til et fremmed land. Jeg tror at Gud planla det slik, slik at når vi endelig er fremme, så vil vi føle oss hjemme. Hvis det ikke var slik, så ville det føles ubehagelig og fremmed for oss. Derfor er jeg overbevist om at innen vi kommer ditt, så vil Gud la oss se det og åpenbare det og vise oss det ved den Hellige Ånd på en slik måte at når vi kommer ditt, så vil vi slappe av og føle at vi er kommet hjem, og ingenting vil være fremmed for oss. Kan du rope "Halleluja!" Dette er virkelig vidunderlig. Vet du, du kan kanskje ikke tro dette, men jeg tror det. Ja, jeg tror det og vet det, og jeg setter umåtelig pris på det. Amen!

La oss nå lese noen flere vers.

9 ved tro oppholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte;

10 for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.

11 Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet;
 
12 derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle.

13 I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

Men jeg liker også vers sytten som sier,

17 Ved tro ofret Abraham Isak den gang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene,

18 han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes deg en ætt;

Jeg går ut ifra at alle her er familiær med vår identifisering med Abraham. Jeg tror de fleste av oss er kjent med hva Broder Branham lærte oss vedrørende Brudens identifikasjon med Abraham. Han sa at vi ikke kom fra Abrahams naturlige ætt, men gjennom hans åndelige ætt. Vi var Åndelig i Abraham. Åndelig er vi identifisert med ham, og det er årsaken til at vi kan gjøre krav på en plass blant "eliten". Dette er en meget spesiell plass.

Det er en plass hvor vi mottar åpenbaringen om at vi ikke er av Abrahams naturlige sæd, men den åndelige. Dette betyr at alle løfter som ble gitt til Abraham også tilhører oss. Hvis dette er rett, så er alt det som ble gitt til ham som arv, også gitt til oss som hans kongelige etterfølger. Kom igjen nå! Hvis vi virkelig gikk inn i Ordet så ville vi finne saker og ting, men vi har ikke tid til det her i kveld. Men hvis vi gjorde det, så ville vi finne at det er en virkelig arv på vei til oss. Halleluja! Hvis vi bare har tålmodighet.

For at Gud skulle kunne åpenbare hele Sin fylde for Abraham, så førte Han ham inn i noen av livets veikryss. Guds profet snakket ofte om disse, Han omtalte det som der et hjørne vender, eller som når mennesket står foran et veikryss og er nødt til å velge retning. Den retningen han da velger vil avgjøre den absolutte fremtid både psykisk og åndelig.

Jeg er ganske forbløffet over å se at hver gang Abraham kom til et slikt veiskille, så var det Guds ønske at han skulle skille seg av med noe. Du ser det tok atskillelse etter atskillelse etter atskillelse for Abraham før han en dag sto på toppen av fjellet og Gud kunne åpenbare seg som Jehovah Jireh ("Herren ser".)

Jeg vil du skal forstå noe her i kveld, vi tror vi kjenner Gud som "Han som ser", men jeg vet at vi som troende ennå ikke har åpenbaringen om hvem Gud virkelig er når han manifesterer Seg som "Herren som ser." Det betyr mye mer enn det du tror.

Å, hvis vi bare kunne få åpenbaringen om Jehovah Jireh er. Han er Herren vår Gud som er rede til å tilveiebringe alle våre behov. Hvis vi kunne få den åpenbaringen, for jeg vet at det må en åpenbaring til, men jeg er overbevist om at hvis vi skal kunne motta denne åpenbaringen så er vi nødt til å møte de samme veiskillene som Abraham måtte gjennom.

Når vi nå skal gå gjennom disse, så kan det være at noen av dere finne ut at dere allerede har klart dere gjennom en eller flere av disse. Du har allerede tatt din avgjørelse og du har opplevd atskillelsen, og du har kanskje mottatt velsignelsen av det. Men du vil antagelig finne ut at det er andre du ennå ikke greid deg gjennom. Jeg tror at Jesu Kristi Brud...

Alt det som profeten fortalte oss, alt det Gud har åpenbart for oss disse årene hjelper meg til å forstå at dette er som en reise, det er en prosess.

Vet du hvor vi ender opp i problemer? Når vi ønsker alt for mye alt for fort. Vi vil ha det i dag. Men hvis vi fikk alt sammen i dag, så ville det ikke være noe igjen for i morgen. Amen? Jeg tror Gud vet det, så Han har ting i reserve for deg. Hva du enn har behov for, så har Han det, men det er ikke sikkert at tiden er inne for det når du vil ha det. Du er kanskje nødt til å møte et nytt veiskille først.

Gud vil kanskje bringe deg til et nytt sted hvor du blir satt ovenfor en ny avgjørelse, og det du da velger vil medføre en enda dypere separasjon. Men husk, separasjon er veien til helliggjørelse, og helliggjørelse betyr hva? Å bli satt til side.

Kan jeg få se på deg et øyeblikk, og kan jeg fortelle deg at Gud kan ikke bruke oss så lenge vi er en del av mengden. Når vi alle er klynget sammen. Gud kan ikke bruke oss på den måten. Han ønsker... Hør på meg, Han ønsker å ta oss til side for seg selv. Han lengter etter en dypere intimitet med deg, et nærmere fellesskap meg Ham slik at Han kan åpenbare mer av Seg Selv til deg.

Kanskje noen vil spørre, "Hvorfor trenger vi mer av Gud? Hvorfor trenger vi mer av Gud åpenbart til oss?"

Ganske enkelt fordi hvis Gud noensinne vil kunne flytte inn i oss, hva betyr egentlig det? Det betyr at alt det Gud er... kan du si, "Alt." Det betyr at alt det Gud er vil bøye seg ned og ta bolig i kjød. Tror du det? Det er hva skriften sier. Hele Guds fylde. Tror du at hele Guds fylde bøyde seg ned til jorden og tok bolig i Jesus Kristus? (Col. 1:19) Vet du at Gud i vår tid sendte oss en budbærer som fortalte oss, "Alt..."

Kan du si, "Alt." igjen. Vet du hva det ordet betyr? Alt betyr alt, det er det hele. Alt. Ikke noe er utelatt, ingenting. (Eph 3:19) For alt det faderen var ble fylt inn i Sønnen, og alt det Sønnen var vil bli manifestert i menigheten.

Så Gud bygger seg et hus Han kan ta bolig i. Hvis vi ønsker alt det Gud er, så betyr det at må ha det Gud vil gi oss i dag, og så må vi få tak i det Gud vil gi oss i morgen. Vi må ha det Gud vil gi oss neste uke o.s.v. inntil vi en dag virkelig kan få hele Guds fylde. Alt Han har, ingen flere hemmeligheter, og ingen flere mysterier. Det er alt fylt inn i deg, og Gud er rede til å manifestere Seg Selv gjennom deg, slik at den tapte sæd på jorden kan høre det vi har hørt og kan bli forandret og gjort rede for bortrykkelsen.

Hvis du ønsker hele Guds fylde... Jeg vet ikke om folk virkelig vil ha det, men hvis du ønsker alt det Gud har for deg så må du få det på samme måte som Abraham fikk det, en del ad gangen. Hvis du ønsker hele Guds fylde og du ønsker å bli helliggjort, så må du ble renset helt gjennom, og du må la Gud ta deg gjennom fra atskillelse til atskillelse. Du må la Gud ta fra helliggjørelse til helliggjørelse. Og du må la Gud ta deg hele veien gjennom helt til du står der hvor Gud kan åpenbare seg Selv for deg.

Så til nummer èn. Det første Gud kalte Abraham ut fra var hans egen familie. Hvis du ikke kan rope Amen nå, så vil du aldri gjøre det når vi kommer til slutten på dette. Hvis du har problemer med nummer èn, da vet jeg ikke hva du vil gjøre med nummer syv. Gud sa til Abraham, "Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise deg!" Med andre ord, "Abraham, jeg vil du skal separere deg fra din familie, Jeg vil ta deg til et sted du ikke kjenner" Ikke bare vil det være helt ukjent for deg, men du vil aldri få se det med mindre du skiller deg fra ditt land og din familie.

Hvorfor det? Hvorfor kunne ikke Gud åpenbare Seg Selv til Abraham i hans eget land? Vell, det finnes noen åndelige årsaker. En av disse er at land har grenser. Hvem forstår hva jeg snakker om? Når du ser et kart,......

Broder Greeley meg selv og broder Mike og en annen broder som var sammen med oss, vi bestemte oss.... Vi var ved "The Victoria Falls", et av de vakreste steder jeg noensinne har vært. Mange har i en årrekke sagt at det er det vakreste fossefall i verden. Vi sto der i Livingston, Zambia, og nøt dette fantastiske synet. Vår kjære broder Smith sa, Dere bør egentlig gå over å se den fra "The Viktoria Falls" siden, for hvis dere synes den er vakker fra denne siden, så burde dere virkelig dra over for å se den fra den andre siden.

Vi bestemte oss for dra over til den andre siden hvilket ikke er i Zambia, men i Zimbabwe. Vi bestemte oss for å gå over grensen. Men når vi kom bort til grenseovergangen, så nektet de Zambiske grensevaktene vår Zambiske venn å bli med over. DE lot ikke Zambiere passere grensen.

Dette er i et naturområde, det er omtrent ødemark. For en tid siden kom en horde med elefanter nedover her og trampet ned og nærmest knuste dette kjente firestjerners hotellet her. De kom antagelig for å drikke fra elven her, og så braste bare rett gjennom hotellet og knuste det. Det forteller i klartekst at dette er midt i et naturområde. Nå har de har bygget barrierer rundt hotellområdet og vil bygge opp hotellet igjen. Vi så ingen elefanter der, men det var tydelig at de pleide å komme for å drikke.

Da vi kom over på den andre siden av grensen, så så vi mange Bavianer og apekatter. De var omtrenet over alt. Det sto en lastebil der og de klatret rundt over hele bilen.

Det var ganske langt å gå, men vår venn fra Zambia ble nødt til å vente på oss til vi kom tilbake. Vi kom til en bro og der kunne vi se et snev av sivilisasjon, midt på broen hadde de rigget til et sted for strikkhopp. Vi sto der et øyeblikk og så over kanten ned mot elven Zambazee, eller det er noe lignende? Vi så elven dypt der nede og folk betalte penger for å få lov til å hoppe. Jeg skal si deg, vi så en mann idet han hoppet ut over kanten og stoppet ikke før han traff vannet der nede og så kom han flygende rett opp igjen før han på nytt stupte mot vannet.

Jeg gikk over der hvor de heiste ham opp på broen igjen og jeg sa, "Er du virkelig sann? Han så ikke engang på meg. Jeg gikk bare videre over til den andre siden og jeg sa, "Jeg vet virkelig ikke..." Jeg hørte noen si, "Modig gjort." Jeg sa, "Eller bare gal. Jeg vet ikke riktig hvilket." Men uansett så gjorde han det.

Da vi kom til grensekontrollen for Zimbabwe, så ville de at vi skulle betale 30 dollar for et Visa. Jeg sa, "Ikke tale om at jeg betaler 30 dollar for gå noen få meter inn i Zimbabwe. Jeg har sett fossen fra denne siden, så det klarer seg for meg." Vi bestemte oss for å gå tilbake. Det var en ganske lang tur, så vi bestemte oss for å kapre en taxi. Du skulle sett dem, jeg har aldri sett så små biler før. Vi fikk presset oss inn, og da vi var klare til å dra, så måtte de folk til å skyve den i gang. Det forteller litt om forholdene som rådet der.

Da vi var tilbake fikk vi passene våre stemplet med Zambia igjen, selv om vi egentlig aldri var i Zimbabwe. Men hva var egentlig poenget jeg skulle frem til? Grenser. Takk skal du ha.

I det ene øyeblikket er du i Zambia med grenselinjen rett over veien, og i det neste minuttet er du i Zimbabwe. Slik er det. Det ble på en måte meget virkelig, siden vi hadde bestemt oss for å passere over til Zimbabwe, men så var ikke villig til å betale prisen. Det var grensen som egentlig stoppet oss, men også det faktum at det var en pris vi ikke var villig til å betale. Vi mente at pengene kunne bli brukt til noe viktigere enn det å få se denne fossen fra den motsatte siden.

Da Gud sa til Abraham, "Jeg vil du skal forlate ditt land." Så var det fordi Gud visste at Han ikke kunne åpenbare for Abraham alt det Han ønsket å åpenbare for ham så lenge han oppholdt seg i kjente familiære  omgivelser, og i slike omgivelser blir man fort alt for komfortabel. Når vi lever komfortabelt... Jeg forkynner til dere! Kom igjen nå! Jeg vet at det er noen som ikke ønsker å gå på denne veien, men vi må, så hold bare ut.

Når vi befinner oss i våre trygge omgivelser, så føler vi ikke behov for å høre fra Gud, riktig? Vi føler oss fornøyd med tingenes tilstand. Men Gud sa, "Hvis Jeg kan få Abraham bort fra hjemmet hans, hvis Jeg kan få ham bort fra hans far, fra hans familie, så vil Jeg bli i stand til å separere Abraham til Meg Selv.

Det har hvert diskutert, "Hvorfor valgte Gud dette området?" Det er ikke et spesielt attraktivt område. Noen sier faktisk at de helst ville ha bodd et annet sted. Vell, for meg er det ganske ok, selv om jeg har sett andre områder som jeg gjerne kunne ha tenkt meg. Men kanskje Gud valgte dette området slik at Han kunne flytte deg bort fra det familiære, fra alt det som gjorde deg trygg. Han ønsket flytte deg bort fra alle som gjorde deg komfortabel, slik at Han kunne bosette deg et sted hvor det bare ble deg og Gud. Kom igjen nå, hører du hva jeg sier?

Hver eneste avgjørelse du tar i livet som den Hellige Ånd setter deg ovenfor vil forårsake en større atskillelse. Så den første atskillelsen for Abraham var, "Skill deg fra ditt land." Et land har grenser. Det har sine begrensninger.

Når vi føler oss trygg og komfortabel, så hender det at vi begrenser Gud. Forstår du dette? Men når vi ikke lengre føler oss komfortabel med situasjonen, da kan vi fort bli ensom nok og separert nok, hellig nok til at Gud kan snakke til oss. Det ville ikke være rettferdig av meg hvis jeg ikke fortalte dere at jeg tror at mange av dere har det samme kallet som Abraham hadde. "Forlat ditt land og din familie."

Jeg tror ikke det var enkelt for Abraham, og jeg tror ikke det har vært enkelt for deg. Men la meg fortelle deg at det var det første steget på Abrahams reise som til slutt bakte ham til det stedet hvor Gud gav ham løftene. Han hadde løftet i sine armer fordi han var villig.

Det vil kanskje ikke være tjenelig for alle å måtte flytte fra sitt hjem, og Gud vil kanskje ikke kalle hver eneste en av oss til å gjøre det. Men Han kan kalle oss ut av menigheten hvor vi er blitt så komfortabel, og plassere et sted hvor vi ikke er så komfortabel, ganske enkelt fordi Han har en grunn for å skille oss fra det vante og trygge. Hvis Gud skiller deg fra noe, så er det fordi Han har en grunn.

Du sier kanskje, "Broder Shelley, jeg føler meg så ensom."

Det er Guds vilje for deg akkurat nå. Noen ganger ønsker Han at du skal føle deg ensom, for det er de situasjonene hvor du føler det som om ingen bryr seg om deg, eller at ingen vet hva du gjennomgår, at du blir i stand til å lytte til din Fars Røst, en Røst som forsøker å kalle deg til en enda større grad av atskillelse og helliggjørelse.

Jeg er overbevist om kristenheten er i den tilstand den er i dag ganske enkelt fordi de har nektet Gud å bringe dem til atskillelse fra verden. De holder fast i denne verden med alt de eier og har.  Jeg skal fortelle dere, det er et tegn i tiden at de ikke er rede til å motta den rette åpenbaringen om Jesus Kristus. De bevises det hver eneste dag. De er ikke rede til å møte Gud. De er ikke rede til å se hvem Jesus egentlig er, fordi de ikke er villig til å la seg separere fra verden. Et sted med helliggjørelse.

Du ser, din helliggjørelse begynte ikke da du sluttet å klippe håret ditt søster, den begynte ikke da du forandret på hva slags underholding du brukte tid på. Nei, den begynte da du ble kalt ut av det du var i.

Ser du, dette kan billedlig-gjøres på mange måter, men når jeg ser utover denne menigheten så ser mennesker som hadde et meget godt liv der de kom fra, mange venner, flere familier. Jeg vil du skal forstå at de fleste som har flyttet hit, kom til dårligere forhold enn det de var vant til. De fleste kom fra trygge pene hjem, og vet du hva, for noen ble det nye hjemmet en sofa hos en annen familie. Et kott ble et soverom for andre. Du Peter, når du først kom hit så sov du i baksetet i bilen din. Men det var en grunn for det alt sammen. Vi kan se tilbake på den tiden og synes synd på oss selv, men husk, det var en årsak.

Noen vil kanskje komme med kommentarer som, "Nå når jeg ser tilbake, så undres jeg over at ingen tilbød meg en seng og fikk meg til å føle meg velkommen."

La meg si deg noe, jeg vet ikke hvorfor heller. Jeg vet ikke noe annet enn at Gud hadde en grunn.

Hvis det å bli separert var enkelt, hvis helliggjørelse ikke hadde en prislapp, så ville vi antagelig ikke satt pris på det. Men fordi det ofte kan koste mye... Jeg preker til deg! Jeg vet ikke om du hører hva jeg sier. Jeg sa det ville koste deg noe, til slutt kommer det til å bety noe for deg. Det vil få deg til å forlate landet Ur i Kaldea og rett opp på toppen av fjellet hvor Gud en av disse dagene vil tilveiebringe for deg en vær og si, " Din stabukk, har du endelig kommet frem, har du endelig forstått at Jeg er Jehova Jireh. At Jeg er den Gud som tilveiebringer alt det du har behov for. Jeg vil være din advokat! Jeg vil være din finansmann! Jeg vil være din lege, din Frelser, og alt annet du har behov for.

Men  vet du? Hvis du hadde valgt å forbli i ditt hjemland, og heller legge din lit til familiens forretning, og stolt på at din fars velstand, så ville du ikke kjent behovet for Gud. Den Hellige Ånd taler til deg nå! Jeg håper virkelig du hører Ham!

Han var nødt til å separere seg fra sin familie og fra sitt land, på samme måte som mange av dere. Kanskje det ikke har betalt seg ennå, og når livet er tøft, så er vennene få, og flammen blir fort svakere. Det føles kanskje som om alt er bortkastet, men en av disse dagene når du og jeg har stått oppe på det fjellet og til slutt vært villig til å møte den siste atskillelsen, den avgjørende helliggjørelsen hvor vi er villig til å gi løftet tilbake til Gud, tilbake til Han som gav oss det. Det er i det øyeblikket... Dette er sterkt! Det er i det øyeblikket vi vil finne ut om vi elsker gavene høyere enn Giveren. Er vi forelsket i Gud som velsigner, eller er vi forelsket i Guds velsignelse. Vi kan bare vite det etter at vi har møtt alle veiskillene i våre liv. Hver gang hvor vi gjorde våre valg. Hver periode med atskillelse fra noe, bringer oss et dypere nivå av helliggjørelse, en dypere grad av intimitet.

Jeg vet at hvis jeg skulle stille dette spørsmålet, "Er du forelsket Guds gaver, fordelene og velsignelsene, eller er du forelsket i Gud," da ville selvfølgelig alle si, "Jeg elsker Gud." Jeg vet at det er hva du ville svart. Men vet du, vår oppførsel avslører oss. Vår oppførsel kaster fort skygger av tvil over våre svar.

Jeg vet at du ville svare slik. Du vet at det er dette svaret som forventes av deg, så det er hva du svarer.

Men som jeg sa, vår oppførsel kaster ofte skygge av tvil over svaret vårt. Det ser ut for meg at når Gud trekker sine velsignelser tilbake for en tid, og vi kommer til det stedet hvor Guds velsignelser bare kommer i dråper og ikke som en flod, da ser det ut som om vår oppførsel forandrer seg, vi mister motivasjonen til å be, entusiasmen ser ut til å falle ned på lavmål.

Når dette skjer, så kan det være bevis på at vi elsker Guds velsignelser mer enn vi elsker Gud. Vi er mer interessert i det gode vi kan få, enn vi er i Ham som Herre i våre liv. Jeg elsker Hans velsignelser og jeg fryder meg i Hans godhet mot meg, men mitt høyeste ønske er at jeg kan elske Ham, ikke for hva Han gjør, men for hva Han er.

Alle kan være glad i deg så lenge du er snill og god mot dem. Men hvis du irriterer dem, så vil du ikke bli elsket så lett. Jeg vil du skal være klar over at Gud ser etter noen som vil elske Ham for hvem Han er og ikke for hva han gjør. Inntil vi kommer dit, så er vi ikke sanne tilbedere. Kan du si "Amen" til det?  Vi kan ikke noe for det...

Jeg vet ikke hvor mange av dere som er villig til å innrømme dette, men det er ganske tydelig her i menigheten at når Guds nærvær bare kommer i dråper, så er det lett å se det på dere.

Det er ikke til å ta feil av når du har pusset tennene dine med tannkrem fra en full tube, mot når du har hvert nødt til å presse det siste ut av tuben for å få nok til å pusse tennene. Jeg har ingen problem med å se forskjellen. Forstår du hva jeg sier?

Det er så mye enklere å pusse tennene når du får tannkrem fra en full tube. Du trenger ikke bruke krefter for å få ut det du trenger. Det er bare å sette tuben mot tannkosten og så kommer kremen ut nesten av seg selv. Men når tuben er tom, og du har rullet tuben sammen og stått på den for å få det siste ut av den, da vil jeg du skal vite at oppførselen din er forskjellig fra når tuben er full.

Når du har fått en eske full av sjokolade, så kan du nesten ikke vente med å rive lokket av. Jeg skal si deg noe, min kone er den eneste personen jeg vet om som trenger et kart for å kunne spise sjokolade. Hun kan ikke kose seg med sjokoladen med mindre hun har et kart som forteller hva hver enkelt bit inneholder.

Da jeg vokste opp, hadde min mor alltid lange fingernegler. Når hun ønsket å se hva innholdet i en sjokolade, så satte hun bare den ene fingerneglen i dem slik at innholdet piplet ut, hvis det ikke var det hun ønsket, så fikk vi dem.

Men min kone, hun liker å ha en meny som forteller hva hver enkelt bit inneholder. Du må ikke tro at jeg overdriver, men for henne er dette meget viktig. Jeg har sett henne ta en bit opp av esken for å sammenligne den med bildene på menyen for å se at det er den rette. I går kveld tok jeg en ut av esken, og hun visste med en gang hva det var, og hun sa, "Det der er mokka." Hun hadde sett det på menyen.

Så jeg sa, "Er det den du helst vil ha?" Jeg ville legge den tilbake i esken.

Hun sa, "Nei, jeg var nesten i ferd med å spise den tidligere, men du kan bare ta den."

Så du ser, hun tar dette meget seriøst. Hun er alltid overbegeistret når esken er full og alle sjokoladene ligger på plass der menyen sier de skal være, men når det bare er et par biter igjen, ser jeg at iveren blir noe forandret.

Så når Guds velsignelser flyter som en elv inn i våre liv, da kommer du til møtene med ekte entusiasme og er klar til å prise Herren. Vitnesbyrdet ditt har en egen klang da. Din sangstemme høres bedre og du klapper høyt av glede. Er du enig i det? Når begeret er fult!

Men jeg har oppdaget at vi som mennesker, når begeret begynner å bli tomt, når esken med sjokolader nærmer seg slutten, når vi må pusse tennene med tannkrem fra en tube som nesten er tom, når vi har tilbrakt den siste uken i en ørken, og når det eneste åndelige vi har kjent er det som ble presset ut av den nesten tomme tuben, så har det solid virkning på hvordan vi oppfører oss. Jeg sa, det har en solid virkning på vår oppførsel. Faktisk... Å du å du, jeg beklager.

Noen av oss når vi kommer til den siste lille dråpen, så ønsker vi å gi opp; vi ønsker ikke å prøve lengre. Vi blir mindre trofast i alle ting. Vi slutter å betale tienden like trofast som før. Vi kommer ikke til møtene like ofte, og når vi kommer så ligner vi mer på tilskuere. Det vi ønsker er å se dere komme inn i Guds nærvær.

Jeg forkynte noen budskap her for noen år siden. På den tiden var jeg under et veldig press, og jeg forsøkte å editere disse budskapene men klarte det ikke. Jeg ønsket å offentliggjøre dem. Jeg talte om "De mange". Jeg tok dem med meg til Afrika og forkynte dem overalt hvor jeg var. Det var om mengden som fulgte Jesus i begynnelsen men når tiden kom for et mer overgitt liv med ham, så kalte Han til seg de sytti. Når tiden for et enda nærmere liv med Ham, så kalte Han de tolv. Når Han gikk opp på forklarelsens fjell, så tok Han med seg tre. Hele denne tiden så ble de som fulgte ham færre og færre.

Mengden vil aldri kunne fordøye ørne mat. Du vet, selv om jeg kunne ønske at alle ville spise av denne føden, så vet jeg at ikke alle vil være i stand til det. Men det er verken for deg eller meg å avgjøre hvem.

Vår oppgave er å kaste ut nettet og deretter dra det inn. I nettet vil vi få noe fisk, og noe ål og andre ufrelsbare skapninger. Det er ikke opp til oss å bestemme dette heller.

Det er ikke opp til oss å bestemme hvem som kan fordøye slik mat. Vår oppgave er å sørge for at det blir lagt ut. Så kan alle som ønsker det komme å smake på det. Men jeg kan garantere, det vil ikke gjøre for en kylling det dette vil gjøre for en ekte ørn. Ei høne kan kanskje spise det, men det vil ikke forandre henne. Men hvis en ekte ørn fikk tak i dette åpenbarte Ord som Herren har gitt oss, så ville det forandre ham. Halleluja! Fordi han hadde noe i seg fra fødselen. Han ser kanskje ut som alle andre fugler der ute, men jeg vil du skal vite at det er noe på innsiden som er annerledes og som du ikke kan se. Når han kommer i kontakt med dette livets brød, dette ferske blodige åtselet, så vil det gjøre noe med ham.

Den gamle høna vil tygge det i seg og si, "Hmm, det var ikke så verst." Men en ekte ørn vil si, "Priset være Herren, dette er Kristus! Jeg åt Kristus på møtet i kveld. Jeg hadde et festmåltid på Jesus." Halleluja!

Noen ganger når jeg setter meg ned, for å høre på det vi kaller "Budskapet"...  Jeg kan sette på en kassett, og tenker, "Her har Jeg et festmåltid på Jesus, Jesus er den beste føde." Halleluja! Hvor privilegerte jeg er som har mulighet til å sitte ned å ha et festmåltid på Jesus. Andre kan spise den samme føden men har ikke peiling på hva de egentlig spiser. Men gi dette til en ekte fullblods troende, så vet han at han har fått tak i noe som kommer til å holde hele veien hjem. Å Halleluja!

Vet du hva? Jeg ble plutselig klar over årsaken til at jeg er her i kveld. Jeg er ikke her fordi jeg har fått tak i "Budskapet", nei, jeg er her fordi "Budskapet" har fått tak i meg. Jeg står ikke sterk i troen fordi jeg har fått tak i "Budskapet", men jeg står fortsatt fordi "Budskapet" fikk tak i meg. Forstår dere? Det er årsaken til at vi har greid oss gjennom så langt, ikke fordi vi fikk et budskap, men det er beviselig noe som har fått tak i oss. Priset være Herrens navn! Takk skal du ha Mester! Takk Jesus!

Det burde ikke være slik at oppførselen vår forandres bare fordi begeret er i ferd med å bli tomt.

"Hei, hvorfor var ikke Broder den og den på møte i dag?"

"Å vell, han har det vist tungt for tiden."

La meg fortelle deg hvor Broder den og den burde ha vært. Han burde vært der hvor kampen er, ikke tilbaketrukket et eller annet sted borte fra slagmarken. Hvis du tror slaget vil bli enklere hvis du gjemmer deg bak brakkene st sted... Nei, slaget vil ikke bli enklere hvis du kommer deg inn der hvor slaget pågår, hvor du kan slå det tilbake. Slaget vil ikke forsvinne av seg selv. Jeg tror fremdeles den Helleige Ånd taler her! Slaget vil ikke forsvinne. Det kommer til å vente på deg når du kommer krypende frem fra gjemmestedet ditt, og du har bestemt deg for å stå ansikt til ansikt med det. Hvis du vil det skal forsvinne, så se til å kom deg inn på banen med Sverdet ditt løftet i Jesu Kristi navn.

Hvis du ikke føler for å sloss, sloss likevel! Akkurat slik Søster Aleta sa, "Hvis du ikke føler for å danse, dans likevel." Når du ikke føler for å løfte stemmen, rop ut likevel. Det er den eneste måten slaget vil bli vunnet på. Du må sloss for å vinne. Da først er det over.

Men når tannpastatuben begynner å bli tom, så forandres humøret. Når velsignelsene ikke flyter som elver, så forandrer folk seg. Vet du hva det beviser? Det beviser at vi elsker gavene mer enn giveren. Mer enn vi elsker Ham. Vet du, det smerter mitt hjerte å måtte erkjenne at jeg elsker gavene og fordelene mer enn jeg elsker Ham. Jeg må bare erkjenne at vi fremdeles mange ganger befinner oss akkurat der. Hvis vi ikke var i den situasjonen, så ville vi rope og prise Ham uansett om alt var imot oss. Når velsignelsene bare kom i dråper, så ville vi prise Ham uansett, ganske enkelt fordi vi elsker ham. Ikke fordi Han fikk oss til å føle oss vell.

Vet du, jeg kan forkynne dette fordi vi er alle skyldige, og det får meg til å føle meg vell. Jeg kan erkjenne mine feil her i kveld fordi vi er alle skyldige.

Men når det er sagt, så tror jeg at Gud ønsker å kalle oss. Jeg tror det er mange her i kveld som står ovenfor store avgjørelser. Måten vi handler på i disse situasjonene vil avgjøre hvilken grad av atskillelse vi får. Graden av atskillelse vil i sin tur avgjøre graden av intimitet vi får med Kristus.

Jeg tror at hvis Abraham hadde oversett Guds kall, så ville han blitt boende i sammen med hedninger, og ville mistet kallet som Gud hadde lagt på hans liv. Vi kan ganske selvfølgelig si at Gud visste hvilket valg Abraham ville gjøre da Han kalte ham. Tror dere det? Er det noen som tror at når Gud valgte å bruke Abraham til å kalle frem en ny sæd som ville fylle jorden, så var det fordi Han allerede visste hva Abraham ville si. At han ville svare, "Ja Herre!"?

Hva da med deg?

En gang møtte jeg en Broder. Han bodde høyt der oppe i fjellene. Han kunne dra ned til ørkenen når han ønsket det, og han kunne dra opp i fjellene nå han ønsket det. Han hadde et meget godt liv, en flott eiendom og mange gode venner, venner som var glad i ham, og som han var glad i. Han var meget godt fornøyd med tilværelsen vet du. Men så....

En dag kom Gud og kalte på oss, Han bare kalte oss. Vi forstår kanskje ikke hvorfor, men Han bare kom og kalte oss. Vet du hvorfor jeg tror at Han kalte oss?

Du vil kanskje si, "Hvorfor meg?"

Han kalte deg fordi Han ved forhåndskunnskap visste hva ditt valg ville bli. Selv da du selv ikke visste hva du ville si, så visste Han svaret. Han visste det allerede. Halleluja! Det er årsaken til at Han kalte deg. Kom deg bort fra Ur!

Husker du.. Jeg vil forte meg, men du vil ikke få slutten på dette her i kveld. Husker dere at jeg fortalte hva det Jødiske folket tror vedrørende Abraham? De tror at hans far var selger av avgudsbilder og hedenske statuetter. De sier det var mange guder i Ur i Kaldea. De var avgudsdyrkere. De sier at da Abraham fikk dette kallet fra Gud, så gikk han en dag og knuste alle gudene. Han gjorde det vanskelig...

Du vet, Noen ganger vil Gud lede oss inn i situasjoner som vil gjøre det lettere for oss å forlate Ur. Det vil bli langt lettere hvis vi bare støtter oss til Herren. Han vil hjelpe oss ut av Ur. Jeg tror Gud hjalp Abraham ut av Ur. Det var en ekte atskillelse. De drev også tilbedelse av månen i Ur.

Ikke alle av dere ble kalt ut av deres hjemsteder. Noen av dere ble kalt ut den lære dere var under, ut fra tradisjoner og andre ideer. Alt dette kunne være hindringer for deg, men det var ikke Gud som hadde lagt dem i din vei. Din åndelige vekst var hindret. Den var hindret av grenser og tradisjoner som mennesker hadde kalt deg inn i. Du vet, det var ikke Gud som satte grenser mellom Israel og Syria og mellom Alabama og Georgia. Det var mennesket som satte opp dem. Du ville kanskje ikke ha reist...

Jeg ble født i denne byen. Men vet du, Gud måtte kalle meg bort fra en del nasjonale grenser, og fra både lære og trosbekjennelser. Jeg vet ikke om du er klar over det, men selv etter tretti år så ønsker Han fortsatt å kalle meg... Noen av dere har fulgt Herren i mer enn tretti år, men fremdeles ønsker Herren å kalle dere ut av det som er blitt for familiært og trykt, Han ønsker å lære deg mer om Seg Selv.

Her står jeg i dag, 25 år senere, og fremdeles fjerner Gud grenser bort fra mitt liv. Det kan være ting som mennesker har lagt på meg, og som vil hindre meg i å vokse åndelig. Jeg vokser fortsatt ser du, faktisk mye mer i dag enn jeg noen gang har gjort fordi Gud fortsatt utfordrer meg til å ta avgjørelser. Og igjen, de valg jeg gjør vil avgjør graden av intimitet jeg får med Kristus. Jeg ønsker å gjenta dette igjen, bare slik at du virkelig forstår det. Hvor mange forstår hva jeg forsøker å si?

Gud vil vi skal forlate Babylon. Du vet, vi har hørt kallet. Det er årsaken til at vi tror det vi tror. Vi hørte kallet som sa, "Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder..." Hvorfor kalte Gud oss? Hvorfor lot Han oss høre dette kallet? Fordi Han allerede visste hvordan vi ville reagere. Han visste vi ville forstå at kallet ikke var fra mennesker, men at det var Guds stemme som kalte oss ut av Babylon. Og hva ville vi gjøre? Vi ville forlate Babylon. Amen!

Vet du hva Han sa? Han sa, "Kom ut av henne Mitt folk, og vær atskilt.." Hver gang Gud kaller deg ut av noe, så kaller Han deg til side for Seg Selv.

Og gjennom alt dette så vil du føle deg som en Ping-Pong ball som flyr fra den venstre siden til den høyre siden, fra den høyre siden til den venstre siden, frem og tilbake, og hver gang du tror du er på den rette siden så kaller Han deg over til denne siden igjen. De av dere som føler det på denne måten, jeg vet at det er noen av dere som faktisk føler det slik, men husk, hver gang Gud kaller deg ut, så har det en hensikt, og hensikten er for å atskille deg over til Seg Selv. Prøvelsene har en hensikt. Ensomheten du føler har en hensikt.

Bare så du ikke blir for urolig... Jeg vet at jeg har berørt ting som noen av dere ikke er helt komfortabel med, dere har allerede dratt ut kontakten. Det er helt ok, fordi jeg vet at jeg fremdeles står på samme side som denne Boken.

Vet va det var som fikk folk til å forlate alt de hadde og som var familiært til dem for å følge en liten ydmyk mann som tydelig opererte i Guds kraft? De ville høre det han hadde å si. Hva var det som fikk dette til å skje? Det var Guds Hellige Ånd som kalte dem slik at Han kunne åpenbare Seg Selv for dem. Det er den enkle årsaken til at folk gjorde underlige ting den gangen, og det er den samme årsaken til at folk gjør underlige ting i dag, fordi vår åndelige vandring består av mange veikryss. Hvert enkelt av disse veikryssene tar oss til et dypere nivå av helliggjørelse og en dypere grad av atskillelse, alt dette fordi Gud har noe som venter på oss og som vi vil få hvis vi består disse prøvelsene. Jeg tror vi vil!

Gud ønsker å kalle deg ut av ditt land fordi Han ønsker å sende deg til et sted... Det kan være et fysisk land, det kan være et åndelig land, men Gud ønsker å bringe deg til et sted hvor du ikke vil være i stand ti å legge begrensninger på Ham. Hvis du blir for komfortabel der du er, så kan det hindre Gud. Men når du er borte fra det som gjør deg komfortabel, så vil du ikke så lett legge restriksjoner på Gud. Det vil være tid for å være stille og lytte til det Han har å si deg.

Jeg tror ikke Abraham ville vært i stand til å gjøre det Gud kalte ham til, hvis han hadde holdt seg til alt som var familiært, Det måtte komme en atskillelse. Kan du si, "Amen"?

Jeg vil avslutte med atskillelse nummer 2.

I det samme kapittelet talte Gud og sa, "Jeg vil du skal dra bort fra ditt land," Det neste Han sa var, "og fra din slekt og fra din fars hus." Med andre ord, "Dra bort bort fra de som elsker deg, hva su enn gjør, dra bort fra folket som er glad i deg og som aksepterer deg som du er og som ikke forventer noe mer av deg."

"Vel, dere vet, det er jo bare Abram."

Abram får et Ord fra Gud; han går for å fortelle om det til sin familie, "Kjære dere, la meg fortelle dere hva Gud sa til meg."

Men vet du hvilken innstilling de hadde? "Vel, dere vet, det er jo bare Abram."

Vil du vite hvorfor Gud ikke bruker flere fra deres egen familie? "Vel, dere vet, det er jo bare Abram."

Det er årsaken til at jeg alltid har sagt, "Du bør helst være forsiktig med hvem du korsfester, for en av disse dagene vil Gud måtte bruke noen til å tale til de du er glad i." Det kan fort bli noen du i din bitterhet har avkledd, som Gud ønsker å bruke for å nå de andre i din familie. Du vet, det er ikke sikkert det vil bli deg. For hvis de ikke er i stand til...

Jeg tror at Gud vil bruke mange dere til å nå deres egne familier, for en av disse dagene vil de se at det du har snakket om så lenge ikke bare har vært snakk. Det er tid for å manifestere hva du er. De vil se det i oss, og de vil ønske det samme.

Men så lenge vi er på samme nivå og samme sted som vår familie, og alt er komfortabelt, ja da vil de akseptere oss for hvem vi er og de vil godta de tingene de ikke liker. På et sted som det vil det være vanskelig å forandre seg. Jeg vet ikke om noen her hører hva jeg sier, men jeg forkynner Ordet til deg.

Derfor sier Gud, "Jeg vil du skal forlate ditt..." Vet du, din fars hus kan ha et bånd på det som er vanskelig å bryte ut av. Det er årsaken til at Gud kalte Abram ut av sin fars hus. Han måtte få ham bort fra det stedet han var født, til et sted hvor han ikke kjente noen, og hvor ingen kjente ham.

Gud var kanskje nødt til å få ham bort fra familiens menighet, menigheten han alltid hadde vært en del av. Gud ville kanskje ikke kunne bruke Abraham slik Han ville så lenge han var tilknyttet menigheten han var født inn i. Kanskje det samme gjelder deg, Gud ville kanskje få deg bort fra menigheten du hadde vandret siden du ble født, og hvor du kjente alle og alle kjente deg.

Gud sa, "Jeg vil du skal dra bort fra ditt land, og fra din slekt og fra din fars hus. Jeg ønsker å gi deg det lovede landet" Gud talte til noen av dere og sa, "Kom ut av henne, kom ut av det systemet, den læren du er under. Kom ut den gale forståelsen av hvem Gud er. Kom ut av treenighetslæren." Hva det enn er, "Kom ut av det." Disse tingene kan hindre oss fra et fullkomment liv med Gud.

Les Salme 45 vers 11. Jeg skal avslutte nå. Det er mulig du ikke har funnet deg selv i dette budskapet ennå, men du er her, du er allerede i det. Du vet, det var kanskje ikke ikke noe problem for deg å forlate "ditt land", den delen ar kanskje over. Noen av dere har kanskje forlatt landet, men du har ikke fått landet ut av deg.

Min bestemor pleide å si, "Du kan ta en pike ut av landet, men det er vanskelig å ta landet ut av piken." Jeg har møtt mennesker som har forsøkt å produsere noe vakkert ut av noe stygt. Det går ikke. Hørte du det? Du kan ikke få noe pent ut av det forsøket.

Salme 45.

Vers 11. Hør, datter, og gi akt og bøy ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

Vers 12. og la Kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal tilbe Ham.

La meg fortelle deg noe. Ønsker du å forstå hva jeg sier? Se på Ester. Se på henne. Hun Følte seg selvfølgelig mye mer hjemme i Jødiske omgivelser med Jødiske mennesker, med Jødiske tradisjoner, skikker og fester. Hun var vant med sammenkomster på Sabbaten. Hun var godt vant med alt det som hørte med i hennes trosliv. Men Gud tok henne bort fra sitt folk og bosatte henne i kongens palass, hvor alt var fremmed for henne. Hun vokste opp som landsbyjente, men her bodde hun i kongens palass. Gud kalte henne bort fra hennes eget folk.

Mordekai kom hver dag til by porten for å være sikker på at hun hadde det bra. Men du vet hun var helt og holdent isolert... var det ikke 12 måneder? Hun var satt til side for hennes renselse. Hun var kalt bort fra sitt folk, forstår du? Bort fra hennes fars hus. Hun var separert, slik at Gud kunne bruke henne til noe spesielt. Vet du hva jeg taler til deg om? Jeg tror ikke jeg behøver å forklare det for deg.

La meg lese disse versene igjen.

Vers 11. Hør, datter, og gi akt og bøy ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

Vers 12. og la Kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal tilbe Ham.

La oss lese Hebreerne 11 vers 6.

Vers 6. men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som kommer frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

De som søker Ham vil få sin lønn, de som er villig til å bli satt til side, hvis det er hva Gud ønsker av deg.

Så la meg si det igjen. Gud vil kanskje ikke fysisk flytte deg, geografisk flytte deg. Men det er nødt til å komme en atskillelse. Når du kommer til Kristus, så får du en ny Pappa. Du elsker nok din jordiske pappa, men du har nå fått en ny.

Paul Crouch skrev en bok, han kom fra et ødelagt hjem; han kjente ikke sin jordiske far, så han skrev, "Jeg har ingen Far foruten Gud."

Men selv om du har hatt en jordisk far, eller du har en jordisk far, så må du komme til det stedet hvor du innser at du har en himmelsk Far som står over den som du har her på jorden. Du har en høyere autoritet å svare til.

Jeg priser Gud for at Abraham var villig til å forlate Ur i Kaldea. Jeg priser Gud for at Abraham var villig til forlate sin familie og alt det som komfortabelt. Å du verden hvor stille det ble her inne. Men jeg tror dette er hva Bibelen sier. Du vet at Gud sa, "Abram, dra bort fra ditt folk." Å du å du, jeg tror noen her tar dette veldig personlig. Fint, du burde gjøre det. Faktisk så burde du ta det veldig personlig.

Takk Gud for at noen av dere har tatt dette så personlig at dere har adlydt Gud i det Han har bedt deg om. Hos noen av dere så var det i det naturlige, og hos andre var det kanskje i det åndelige. Men hvis du ønsker et dypere intimt forhold til Herren, så må du forberede deg på dypere atskillelse.

Jeg vet at Gud har flyttet på deg, la Ham nå flytte deg enda lengre. Hvor mange av dere vet at Gud har skilt dere fra verden? Hold opp hånden. Bra, la Ham nå sette et enda større skille mellom deg og verden. Vi ønsker å kunne vitne, "Takk Herre for at du har atskilt meg fra denne verden."

Men Gud ser ned på oss og sier, "Ja, men ikke langt nok. Beveg deg enda lengre bort. Du er fremdeles for nærme kanten." Jo lengre du lar Gud flytte deg bort fra verden, jo nærmere du kommer Ham.

Vi vil aldri komme dit hvor vi elsker Gud for hvem Han er... uansett om velsignelsene kommer i dråper eller som en flod.

La meg si deg noe. Gud ser etter et folk som vil erklære Ham som helbreder selv om helbredelse ikke inntrer når du kaller på Ham. Selv om din hodepine blir verre for hvert minutt som går, så er ditt vitnesbyrd fremdeles, "Jeg vet at Han er min helbreder, jeg vet at Han er in doktor."

Å kjære broder, ser du ikke, dette er det folket som Gud vil slippe løs på verden i de siste av de siste dager, et folk som vil operere i Guds sinn, og etter Guds vilje. Et folk som vil ha så sier Herren, og som har Guds karakter. Den eneste måten dette kan skje på er at vi er villig til å la Gud sette disse veiskillene i vårt liv og skille oss lengre og lengre fra verden. At vi lar Ham sette oss til side og skille oss lengre bort fra hvor vi føler oss komfortabel.

La meg avslutte med å si dette. Jeg ønsker å skryte litt av dere før jeg sier dette. Jeg vet at noen av dere allerede har gjort en del slike personlige offer.

Vi har en familie her som har vært sammen med oss nokså mange år, og fordi de hørte kallet... "Jeg var der da kallet kom! Det gjorde ingen forskjell hva pastoren sa, familien sa, slektninger og venner sa, jeg hørte kallet!"

Og så snart vi begynner å føle oss komfortabel i det nye landet... Gud kom til denne familien og sa, "Det vil komme en større grad av atskillelse. Dere må gi avkall på det meste av det dere har." De visste helle denne tiden at der var ting som bant dem og som gav dem minner om hvordan livet var før.

Jeg er ikke redd deg, Satan. Det er som med de som ikke vet hvordan de skal drive sin egen business, forsøker å fortelle andre hvordan de skal drive sin business. Si Amen!

Men som jeg sa, etter flere år begynner man å bli komfortabel med det nye landet og de nye omgivelsene, og så må man gjennom det samme på nytt.

Jeg forstår ikke dette, alt jeg kan si er at det er et dypere nivå av atskillelse. Men husk, atskillelse er også helliggjørelse. En av disse dagene vil kjærlighet og nåde bli synliggjort fordi noen var villig til å si, "Ok Far, hvorfor krangle om det?  Bare ta det, det er ditt, jeg vil bare...  Jeg takker Gud for det Han har gitt meg. Jeg er fornøyd med det."

Du vet, disse tingene skjer her i vår egen menighet, og vi forstår ikke helt hva folk gjennomgår. Jeg sa, jeg er ikke redd deg Satan. Du vet vi kan forandre litt på det som går ut på tapen, men jeg vill ikke la det hindre meg fra å si, det er enkelt for noen som ikke vet noe om noe som helst og stå opp å si, "Vel, vet du hva? De kan bare pakke sammen å reise hjem," det er hva Gud vil de skal gjøre. Det er hva Ordet sier.

Kan jeg si deg noe? Hvis tiden kommer at du foreksempel blir sagt opp, da er du nødt til å gjøre hva Gud sier. Og det vil ta en stor person som igjen kanskje etter mange år si som Abraham, "Ja Herre, jeg forlot Ur en gang, jeg tapte mye på det, men hvis det er din vilje, så forlater jeg Ur ennå en gang. Det er bare en ny atskillelse, et nytt offer.

Du bør helst være forsiktig med hvordan du uttaler deg om ting du ikke vet noe om. Det du tror du har forstått, kan jeg garantere ikke ligner på hvordan Gud ser på det. Gud ser ting i et helt annet lys enn vi gjør.

Jeg var på kontoret til en advokat en gang i forbindelse med en vitneforklaring. Advokaten kastet en utgave av "Write The Vision" på bordet foran meg og sa, "Er dette dine ord?"

Jeg så ned på der han hadde merket teksten og sa, "Ja, det er det."

"Tror du fortsatt dette?"

"Ja sir, jeg tror fortsatt dette."

I den timen vi nå lever blir Jesu Kristi Brud kalt til dypere nærhet til Herren. I den verden vi har i dag, så er noen nødt til å fortsette fremover. Hvis mamma ikke vil, så må...

Hør her. Under Pinsevekkelsen hadde vi en åpenbaring. Vi hadde bare ikke styrke til å gjøre det. Men langt der tilbake pleide vi å synge, "Hvis mamma ikke vil gå, så vil det ikke hindre meg. Hvis min pappa ikke vil gå, så vil ikke det hindre meg. Hvis min mann ikke vil gå, så vil ikke det hindre meg.... osv." Vi hadde bare ikke styrke til virkelig å mene det vi sang, men vi trodde vi mente det.

Men det vil komme en tid... Jeg vet at dette skremmer djevelen. Men det det burde ikke forundre dere som er her. Det kommer en tid da mennesker... Nei, nei, nei, nei, det er allerede over oss. Leser du E-mailene mine? Gjør du det, så vil du se at Jesu Kristi Brud blir kalt ut av menigheter de har tilhørt i mange år. Årsaken er at Hun nå tror at tiden er inne for Jesu gjenkomst. Hun ser etter noe mer, så Hun forlater menigheten hun har tilhørt i alle disse årene. Å ja! Atskillelsen er allerede her. Det skjer allerede.

Jeg vil takke dere for alt det dere har ofret, og jeg vil takke hver enkelt av dere Abrahamere for at dere hørte Guds røst da Han kalte dere ut av Ur i Kaldea. Men la meg si deg noe. Hvis du ikke er forsiktig, så vil du bli holdt tilbake der i Egypt, og du kan fort bli litt for komfortabel. Eller du kan ende opp her i New Hope Revival Center og bli litt for komfortabel. Dette kan fort bli situasjonen mens Ildstøtten fortsetter å kalle på deg, og du vil si, "Jeg har kommet ut Herre, jeg har forlatt alt sammen." Men hva godt vil det gjøre deg å høre Guds røst, forlate alt det gamle for så å komme hit og bli sittende uvirksom? Kan noen hjelpe meg? Han kalte oss ikke ut for å forlate oss ute. Han kalte oss ut for å ta oss inn.

La oss stå.

La oss ikke bli så komfortabel med alt det Gud har gjort i våre liv, at vi ikke lar Ham kalle oss til enda dypere atskillelse. Vi er på langt nær ferdig med dette. Det er flere nivåer. Gud var ikke ferdig med Abraham, dette var bare begynnelsen. Men hvis du kunne klare deg gjennom de to første atskillelsene... De er begge ganske nær ditt hjertet vet du, men hvis har klart deg gjennom, så har du begynt på en reise i lydighet til Gud.

Jeg føler det det bare er fienden som hele tiden forsøker å få meg til å forklare noe av dette... Jeg kan bare ikke gjøre det. Jeg føler ikke at Gud vil at jeg skal gå tilbake igjen for å forsøke å gjøre det lettere for de som ikke forstår. Hvis du ikke kan forstå dette, så har du mistet poenget. Jeg er nødt til å overlate deg i Guds hender. Du kan arbeide med det. La oss se hva Gud mente å gjøre i ditt liv.

Før Gud begynte å gjøre disse skriftstedene levende for meg, så var jeg ikke klar over at jeg trengte mer helliggjørelse. Jeg tenkte ganske enkelt, " Vel, jeg er da helliggjort." Men det dreier seg om å bli separert, atskilt mer og mer bort fra de stedene i livet man er komfortabel. Hver gang bli brakt litt nærmere Herrens barm. Jeg kan føle dette trekke på meg i kveld, og hvis det er noen andre her som føler det samme, så la oss komme å be sammen her framme ved alteret. Hvis du føler et aldri så lite kall fra Herren, et kall om et enda mer atskilt liv, så vil jeg at du kommer opp her sammen med oss andre.

La oss be, kom igjen alle dere som vil.

Herre Jesus, vi takker Deg, Herre, der hvor det er et dyp som kaller på dyp, der er det et dyp som vil svare. Og Far, hjelp de av oss som står ovenfor avgjørelser, avgjørelser som tynger. Hjelp oss til å forstå hvor alvorlig hvert veiskille er for våre liv. Og hvis det fortsatt er noe av oss som fremdeles befinner seg i Ur, så hjelp oss Herre å få det ut. Hjelp oss å kutte alle bånd å slik at vi kan komme nærmere Deg. Herre, ta disse ordene som er talt her i kveld og la dem synke ned i folks hjerter.

Jeg føler at Din Ånd gjør kur til oss, "Kom nærmere!" Herre, bring oss til det stedte hvor vi vil elske Deg høyere enn vi elsker det du gjør, høyere enn Dine Ord, fordi det er mulig å kjenne Dine Ord uten å kjenne Deg.

Vi forstår at Du åpenbarer Deg Selv gjennom Ditt Ord, men hvis vi bare tar imot Ditt Ord i sinnet, så vil det ikke bringe oss åpenbaring om hvem Du er. Vi er nødt til å motta Ditt Ord i hjertet. Jesus, Vi åpner derfor våre hjerter i kveld.

AMEN!

Gå til del 3