Første Mosebok 13: Vers 1

1 Så drog Abram fra Egypten op til syd landet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham.
 
2 Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull.

3 Og han drog i dagsreiser fra syd landet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellom Betel og Ai,

4 der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn.

(Han dro tilbake til det stedet han hadde hvert. Kanskje det var det Herrens vinger var her for i dag, for å samle oss ved det alteret vi har bygd i tiden som har gått. Håper at vi alle er i stand til å føle hvordan den Hellige Ånd forsøker å ta oss tilbake til Betel. Ville ikke det være vidunderlig?) 

5 Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt.

6 Og landet kunde ikke romme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen.

7 Så blev det trette mellom Abrams hyrder og Lots hyrder; og kanaanittene og ferisittene bodde den gang i landet.

8 Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellom mig og deg og mellom mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre.

9 Ligger ikke hele landet åpent for deg? Skill deg heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høyre, og drar du til høyre, vil jeg dra til venstre.

10 Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land -- det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.

11 Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre.

12 Abram blev boende i Kanaans land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma.

13 Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren.

14 Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øyne og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest!

15 For hele det land du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.

16 Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan noen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles.

17 Stå op, og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det.

18 Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren.

Himmelske Far, vi takker Deg i dag for dette Ditt Ord. Vi takker Deg for historien om Abraham og hvordan Du ledet ham fra det som var familiært til et ukjent land. Jeg vet at det må ha vært noe frykt og noe tilbakeholdenhet der han gikk, men jeg vet også, Herre, at han fant stor styrke i at han visste at Dy var med ham hele veien.

Og i denne overbevisning og i denne åpenbaring, vil vi ditt folk i disse siste dager få stor trøst og styrke vel vitende om at ikke bare går Du sammen med oss, men i denne siste tiden vil du helt og holdet ta bolig i vårt kjød.

Og vi vil gi Deg all ære og pris for alt som vil bli oppnådd ved Ditt Ord i dag. Ta vare på oss Herre, og la Din Salvelse hvile over både den som taler og den som lytter. For det er i den Herre Jesu Navn vi ber. Amen og Amen!

Dere kan sette dere.

La oss kort oppdatere, vi taler over "Abrahams syv atskillelser" og vi vet at det begynte med at Abraham bodde i landet Ur i Kaldea. Vi vet også at dette var verken en Jødisk nasjon eller en utvalgt nasjon, men det var en hedensk nasjon. De var ikke tilbedere av den Ene Levende Sanne Gud, men de tilba mange hundre utgaver av falske guder laget av tre og stein.

Det var ganske merkelig, når vi ser dette syndfulle hedenske landet hvor folk var tottalt separert fra alt vedrørende den levende Gud. Det var fra dette stedet Gud valgte seg en mann. Det var ikke en mann som gikk på Søndagskolen, han hadde ikke noen som hadde lært ham om den levende Gud, en mann uten kunnskap om Jehova. Han visste ingen ting om alle løftene Gud hadde gitt, ei heller om pakten Gud hadde gjort med Adam i Edens Hage. Han var tottalt atskilt fra Guds plan.

Men vi finne at Gud i Sin uendelige visdom gikk ned til dette ugudelige landet og valgte Seg en mann, en mann som ikke visste noe om Ham. Men det var en mann Gud så hadde et stort potensial for lydighet. Halleluja!

Jeg er så glad her jeg står, vel vitende om at Gud fremdeles strekker seg ned til slike steder. Det finnes mange denominasjonssteder som lider under forvirring, missforståelser og falsk lære, hvor det ekte sanne evangeliet om Jesus Kristus overhode ikke blir forkynt, og hvor dette mektige Navnet heller ikke blir opphøyet og lovprist.

Men Gud ser i dag ned til slike steder over hele verden og finner mennesker som vet svært lite om Ham, selv om de er religiøse og har en form for religion, og som liker det de vet og det de hører, men allikevel er uvitende.

Jeg vil du skal være klar over at det katolske folk verden over er meget uvitende om deres egen troslære, fordi de er forhindret fra å tilegne seg mer viten om Gud. Læren de får kommer fra Katekismen og all denne liturgiske, geistlige retorikk som blir gitt i gudstjenestene deres.

Det er ikke så forferdelig lenge siden gudstjenestene deres ble hold på språk folket ikke forsto, de satt bare der og nikket med hodene sine men forsto ikke et eneste ord. Og allikevel så finner vi at Gud i sin forunderlige visdom holder øye med slike, et folk som tilber ved å bøye seg ned å kysser føttene på statuer mens de korser seg og gjøre de merkeligste ting. Allikevel har Gud sett ned i dette systemet og funnet mennesker som har hatt en hjerte for sannheten, selv om sannheten har vært skjult for dem. Er ikke det vidunderlig?

Og vet du hva? Det katolske systemet har født døtre. Disse døtrene er de frafalne denominasjonene som dekker jorden i dag, og her i disse frafalne døtrene, finner du mennesker som gjør det beste de kan og som lever ved alt de vet å leve ved. Men sannheten er, de lever ikke et liv i Gudfryktighet, eller et liv i rettferdighet, et liv som skulle opphøye Jesu Navn.

Men hvis Gud kunne se ned og ta Abram ut av et land som tilba guder av stein og tre, da vet jeg at den Levende Gud fremdeles i disse siste av de siste dager er i stand til å finne sitt folk uansett hvor de måtte befinne seg i dag. Halleluja! Det har ingen betydning hvilken nasjon de befinner seg i. Det har ingen betydning hva slags hindring de er under. Det har ingen betydning hvilken lære som har dem bundet, og jeg tror at Gud nå er rede.

Ikke bare tror jeg at Han er rede, jeg tror Han allerede har begynt å samle sine juveler. Halleluja! Han kaller den spredte sæden, (Priset være Hans Navn,) fra alle verdenshjørner. Jeg vet at Gud vet hvor Han vil finne de som er Hans.

Hvem ville trodd at Han ville finne Abram? Vet dere hva det Jødiske folket tror? Jeg tror jeg nevnte dette tidligere. Jødene tror at Abraham kom fra en familie med avgudsselgere. De tror at Abrahams far og bestefar ikke bare var hedninger, men at de produserte avgudene folket tilba.

Hvis det er tilfelle, så må Abram ha sittet i sin fars verksted og kanskje blitt opplært til å kjære ut figurer, avguder som skulle brukes til avguderi. Men du vet, det var ikke Abram's skyld at han var født inn i en slik familie. Abram hadde ingen skyld i de løgner som ble fortalt ham. Men en dag fant Gud ham, og Gud så at Han kunne stole på Abram.

Jeg vet ikke riktig om du ser nåden i dette, men en dag fan Gud meg. Kan du si Amen? Og jeg var i en lignende situasjon som Abram var. Å Halleluja! Men vet du hva Han sa? "Jeg vil du skal forlate Ur i Kaldea, Jeg vil bringe deg ut av landet med de falske religioner og..."

Men hør her, en ganske kjedelig ting vedrørende det å bli kalt ut... Hvor mange av dere er glad for å ha blitt kalt ut?

Jeg gav et budskap for ikke lenge siden, jeg kalte det, "Picked Out to be Picked On." Du vet det slik vi ofte føler det. Vi er blitt kalt ut, men hva skjer med oss etter at vi er kalt ut? Vi blir pirket på hele tiden. Men vet du hva, det er fordi djevelen fortsatt forsøker å ta igjen. Han ønsket slett ikke å la deg gå, forstår du? Men du vet, han hadde deg egentlig ikke fra begynnelsen. Du var eid av Gud da du først kom til denne verden. Hvor mange av dere e takknemmelig for det?

Selv mens jeg ennå var i min mors liv, tilhørte jeg Gud. Han så meg før verden ble til, på samme måte Han så Abraham. Han visste, selv om Abram satt der å skar ut små avguder, at det var egentlig ikke hva Abram var. Gud så noe helt annet i ham.

La meg fortelle deg noe. Mange er i dag slaver av alkohol, og Gud ser hver eneste en av dem, men Han ser også at de er mennesker. Det finnes mange som bruser seg på narkotika, sniffer kokain eller noe gjennom nesen, og vi er ofte raske til å dømme disse menneskene og sette dem båser. Visst er det av djevelen, men Gud ser i disse menneskene noe helt annet. Han ser ikke på omstendighetene, Han ser ikke på hva som binder dem, eller på hva som har drevet dem til dette livet. Nei, Han ser noe helt og holdent forskjellig fra hva vi ser. Han ser ned og sier, "Han der tilhører Meg, og hun der tilhører Meg." Kom igjen nå, "Disse tilhører Meg, og på Min måte og i Min tid vil Jeg kalle dem ut av det. Når Jeg kaller, så vil de kjenne Min røst, selv om de aldri har hørt den før."

Hvis Abram hadde vokst opp i en menighet som underviste om Gud og som var vant med at Gud talte direkte til enkeltmenneske, så ville det ikke vært så overraskende den dagen da han sto der ute sammen med flokken han hadde, og plutselig høre en indre stemme si, "Abram!"

Men med oss ville det ikke vært så merkelig, for vi er vant med at Gud taler direkte til oss. Noen ganger med en nesten hørbar stemme, andre ganger gjennom at Han legger noe tungt på våre hjerter som vi vet ikke kommer fra oss selv, men at Gud hadde lagt Sine tanker inn i oss. Dette er noe vi er vant med.

Men vi må huske at i Abrams liv, så var dette noe som var tottalt ukjent. Gudene de tilba hadde ingen stemme, det var døde avguder som ikke kunne gi noen form for ledelse.

Så for Abram å høre denne røsten, og i tilegg adlyde, var en utrolig hendelse, men også vidunderlig fordi han adlød.

Men hver eneste gang... (Dette er poenget jeg ikke vil dere skal gå glipp av.) Hver gang du hører Guds røst, og hver gang Gud kaller deg ut av noe, så vil det alltid være noe du har et nært forhold til. Det er en del av prisen du må betale for å følge hans røst.

La meg si deg, å følge Kristus er ofte en pinefull vandring. Men den eneste måten vi virkelig kan greie det hele veien gjennom er å gjøre som Guds Profet sa, "Hold dine øyne på Golgata og fortsett din vandring mot Kristus."

Uansett hvor vondt det er, uansett hvor hardt det er, uansett hvor mange ganger du må si adjø til noe, og uansett hvor mange tårer du har grått. Forstår du? Jeg tror ikke det var lett for Abram å si adjø til sin far, til sin mor, til sine brødre, til sine søstre, til sine venner og kjente, de var alle en del av hans vante liv. Han var fornøyd med været der han bodde, og han var komfortabel med alt han hadde i Ur. Han hadde med andre ord alt han hadde behov for.

Du vet, når vi har alt vi har behov for, så slapper vi av. Men så skjer det plutselig at han hører Guds røst si, "Abram, Jeg vil bringe deg til et nytt land som du ikke kjenner, og Jeg vil vise deg ting du aldri har sett, og fortelle deg om ting du aldri har hørt."

Og Abram sa, "Ja vel Herre, jeg vil gå. Jeg vil forlate mitt land, min kultur og min familie." Det var de to første atskillelsene for Abram.

Først forlot han landet sitt, og han forlot familien. Jeg har selv opplevd akkurat det samme, og jeg tror mange av dere har opplevd det. Når vi hører Kristi kall, og vi sier vi vil adlyde, så tenker vi at alle burde høre Guds røst, men samtidig forstår vi ikke hvorfor ikke alle tror det vi tror.

Når Gud gjør dette levende for deg, så finnes det ikke en eneste djevel i helvete som vil kunne snakke deg bort fra det. Du føler at det er så enkelt å forstå at alle burde kunne tro det.

Så snart du kan springer du tilbake med en kassett, hefte eller en traktat og du ønsker å overbevise alle om at Gud har mer for oss. Og så opplever vi bare å renne hode i en veggen. Folk ser ut til å være fornøyd med det de har. De fleste ser ut til å ha funne seg godt til rette og er komfortabel med det de har.

Men la meg fortelle deg noe. Gud har en Brud som aldri vil bli komfortabel før hun er der Kristus er. Hun lytter hele tiden etter Hans røst, og Hun fortsetter å følge Ildstøtten uansett hvor den går. Det er Gud som leder oss på denne åndelige reisen. Bli bare ikke forvirret, men la den Hellige Ånd tale til ditt hjerte.

På denne spesielle reisen, mens Abram forsøker å forstå hva Guds vilje er for hans liv, så ender han opp i Egypt. Og vet du hva? Her blir Abram rik og han begynner finner å trives. Du vet det var sikkert ganske likt med Ur. Den hedenske kulturen i Egypt, med alle sine falske guder og sin rikdom, og Abram sa sikkert, " Takk skal du ha Herre, dette landet ser meget bra ut." Han begynte å føle seg komfortabel igjen.

Men du kjenner historien, Abram fortalte en løgn om Sarai og Farao fikk problemer og ble sint på Abram, og...

Og slik kom Abrams tredje atskillelse. Først forlot han sitt land, så sin familie, og nå da han hadde funnet et nytt komfortabelt sted, så kaller Gud på ham igjen.

Vi vet selvfølgelig hva et land representerer. Grenser, begrensninger, de områdene hvor vi... Jeg vet noen av dere sover... Jeg vet ikke hvor dere er, men den Hellige Ånd taler til dere her.

Vi vet også hva vår familie representerer. De vi er glad i, ting vi liker, tradisjoner og vaner. Det var vanskelig å forstå for våre nærmeste da vi forsøkte å forklare dem at vi ikke lengre kan feire jul, at vi ikke lengre har lyst til å sitte rundt juletreet, drikke punch og synge "Hellige Natt." Mange ganger er det vanskelig å forklare at vi ikke feirer Påske, og at påskeskyllinger og påskeegg ikke har noe med...

Jeg så en annonse i avisen her for lede, den var satt av Metodistene. Det var bilde av en kurv med fargelagte egg, og det sto, "Ikke glem at Kristus sto opp fra de døde, og ikke fra en kurv med egg." Selv Metodistene føler de må si noe om det.

De har forstått at folk har glemt hva det hele egentlig dreier seg om. Jeg har blitt mer og mer klar over hvor forferdelig galt alt dette er og hvordan vi har løyet til folk ned gjennom tidene. Jo mer vi leser og jo mer vi studerer disse tingene, så finner vi at det alt sammen kommer fra hedensk avguderi og falske religioner. Det har ingen verdens ting å gjøre med den sanne lære.

La meg gjøre det klart for deg, Rom har virkelig satt sine fingeravtrykk på verdens kirker og menigheter. Det finnes ingen tvil om det. Alle sammen er blitt så påvirket av det systemet, at det som før var svart eller hvitt, nå er så gråblek og forvridd, at det nesten er umulig å se forskjell på Katolisisme og Protestantisme.

Dette er årsaken til at vi i vår tid sårt trengte et vitne, En stemme som var villig til å forkynne sannheten, sannheten som ville kalle oss ut av dette systemet, og som ville minne oss om Guds Røst som har ropt ut ned gjennom tidene, "Kom ut av henne mitt folk!" Det er en atskillelse. Men folk kan ikke forstå det. Det er hardt å forlate familie, venner og trygge omgivelser. Det er hardt å forlate det familiære, kulturen og tradisjonene. Det er hardt å måtte si, "Nei takk." til å bytte julegaver og gjøre de tingene som verden gjør.

Der er mange atskilleleser du må gjennom på denne reisen. Men hver eneste gang du forlater noe, og du gjør det for å følge Kristus, så er det alltid noe større og bedre som venter. Det er hva jeg vil du skal huske. Du vil aldri gjøre en offergjerning for Jesus, du vil aldri forlate noe for å følge Jesus, uten at Han har tatt notat av det ned.

Du kommer aldri til å oppgi noe for å følge Kristus, som Han ikke vet alt om. Han er fullstedig klar over alle offer du har gjort for å oppløfte Ham og som et vitnesbyrd for rettferdigheten. Gud er meget klar over det, og Han vil velsigne deg for det. Han vil belønne deg for det. Han har alltid hvert trofast mot meg.

Hvor mange av dere har opplevd den trofastheten?

Så på samme tid som Abram begynner å føle seg hjemme i Egypt, så blir han plutselig klar over, "Dette er ikke stedet Abram, du må dra til Kanaan." Så Abram forlater Egypt. Hva er det så Egypt representerer? Det representerer trelldom og slaveri. Det representerer kjødets lyster, øyets begjær, stolthet og det verdslige.

Gud kalte Abram til det lovede landet. Gud kalte ham ut av slaveri og trelldom. La meg gjøre det klart for deg at Hellighet er ikke trelldom. Men tjener du synden, så er du i trelldom, og du er djevelens slave. Lever du slik verden gjør, så er lever du i trelldom, men lever du et Hellig liv, så lever du i frihet. For den troende er dette frihet. Det er årsaken til at vi må bli separert.

Og så kommer vi til vers 8 - 11, og vi ser at noe nytt er på gang. Abram har allerede gjennomgått tre atskillelser og nå står han ovenfor et skille fra en han tok med seg på reisen. Han er i ferd med å skilles fra Lot. Han er i ferd med å skilles fra sin trofaste nevø.

Hans rikdom var stor, og likeså Lot var blitt rik, og det så ikke ut som det var nok land der de var for begge sine flokker med dyr. Men det var ikke dyrene som var problemet, men det var krangel mellom mennene de hadde i sin tjeneste.

Du ser, det er slik det ofte er i dag. Er det ikke? Vi skal ikke gå lengre inn på det nå, men jeg er sikker på at du forstår hva jeg mener. Det er hyrdene som ofte er i klammeri med hverandre. Saueflokken har som regel ikke problemer med hverandre, de kan elske og støtte hverandre. Nei, det er hyrdene som skaper problemene og som ofte forårsaker uenighet i flokken. Amen?

Og Abram så at dette begynte å bli et problem, så han sa, "Lot, jeg tror det er best at vi skiller lag." Man skulle tro at Abram nå hadde begynt å bli vant med dette konseptet. En ny atskillelse.

Det må ha hvert godt for Abram å ha Lot sammen med seg etter at han hadde forlatt alt det han hadde familiært, Han må ha følt seg vell når han takket Herren og sa, "Vel Herre, Du har kalt meg bort fra alt jeg hadde kjært, men du lot meg få beholde min kjære nevø Lot. Jeg takker Deg for det Herre."

Hvor mange av dere har noen gang sett seg omkring i menigheten og sagt, "Vel, Herre, i det minste så har jeg fått beholde barna mine her. Eller i det minste min venn som sitter her sammen med meg. Jeg skulle selvfølgelig ha likt å ha hele familien min her, men Du har i det minste latt meg beholde noen her. Mitt høyeste ønske var å se alle mine barn her, men Du har i hvert fall latt meg få beholde en av dem her."

Abram må ha følt det slik. Men hør! her var han var i ferd med å miste den som hadde hvert hans støtte og trøst. Lot var fremdeles et kjært familiemedlem for ham, og nå ville de skille lag.

Jeg vil du skal forstå at dette skille med Lot, representerer atskillelse fra kjødlighet. Du vet, den moderne verden har fått et nytt begrep, "Kjødlige Kristne." Vi har Kristne, og vi har kjødlige Kristne, som om Gud ser på oss på den måten, og som om Han kommer til å dømme oss forskjellig. "Vel, du er en Åndelig Kristen, og Jeg vil dømme deg etter Min lov om Åndelighet. Men du er kjødlig Kristen, og deg vil Jeg dømme etter Min lov om kjødlighet." 

Du hører kanskje ikke dette begrepet så ofte, men jeg har hørt det mange ganger i Pinsekretser. "Kjødlig Kristne."

Vel, du vet, jeg kan ikke akseptere et slikt konsept med mindre du snakker om Kristne som er født. Mange tror de er Kristne fordi foreldrene deres er det, og hvis du snakker om det med den forståelsen, ja, så kjenner jeg flere som er kjødlig Kristne. Men snakker du om den sanne Kristendom i det å kjenne Kristus, så la meg si deg at det finnes ikke noe slikt som kjødlige og åndelig Kristne. Bibelen sier, "Å elske verden og tingene i verden, er fiendskap mot Gud."

Når du holder fast i verden, så tar du parti med Gud's fiende. For Bibelen sier, "Å være kjødlig innstilt betyr døden, men åndelig innstilling betyr liv. Så du kan ikke være kjødlig Kristen.

Hvis du innser i dag at du fremdeles er kjødlighet i ditt liv, så la meg fortelle deg at Gud kaller deg til en ny atskillelse. På Søndag stadfestet vi at ordet "Atskillelse" så kan det sammenlignes med ordet "Helliggjørelse," fordi Helliggjørelse betyr "å bli satt til side."  Gud ønsker et folk som er separert fra verden, et folk som er Helliggjort, et folk som ikke elsker det samme som verden elsker.

I går satt jeg å hørte på et av våre radioprogram og det kom til den delen hvor jeg talte om Helleighet. Jeg sa, "Jeg vet ikke så mye om mange ting, men det er en ting jeg vet en hel del om, og det er Hellighet, fordi det noe som er blitt innprentet og forkynt til meg fra barndommen, og som er levd foran meg helt siden jeg ble født. Jeg har sett dette separerte, atskilte livet. Jeg vet også, at det ikke er noe du bare kan velge bort. Det er noe Gud krever av deg. Jeg vet at denne atskillelsen er en del av det å tjene Gud.

Så hvis du ikke tror dette, se da ikke til Abram's liv, for så fort han trodde at han hadde gjennomgått den siste atskillelsen, så kommer Gud å sier, "Du må skille deg fra Lot."

Mener du Herre, at jeg ikke lengre vil kunne se over der å se min nevø Lot, min nabo? Jeg elsker ham, og han kom ut fra Ur sammen med meg. Du kalte oss begge ut av Ur Herre, og vi har hatt det så fint sammen."

Er det noen som kan høre at noe er å gang her? Du vet, vi kom begge ut av avguderiet i Ur, vi har begge fått disse herlige åpenbaringene som Du har gitt oss her i villmarken. Vi har alltid hvert sammen Herre, og jeg takker Deg for det. Du gav meg noen jeg kunne ha fellesskap med og som jeg kunne prate om gamle dager med.

Og så sier Gud, "Nei, du vil ikke lengre kunne bo her sammen med din nevø Lot."

Og Abram som den gentleman han var, sa, "Lot, hvis du går til høyere, så vil jeg gå til venstre. Hvis du tar det området, så vil jeg ta det over her. Jeg gir deg førstevalget."

La meg si deg noe, Lot var ingen ydmyk mann, han så med det samme ut over det grønne slettelandet som han likte best. Men vær bare klar over at det han trodde var det beste, var ikke det beste i det hele tatt. Han trodde han overlot det dårligste til Abram, men jeg vil du skal vite at det dårligste utviklet seg til å bli mye bedre enn alt det Lot hadde til sammen.

Så snart Lot var atskilt fra Abram, (hør på meg nå!) Lot var separert fra Abram, så sier Bibelen, "Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt sig fra ham, "Løft dine øyne og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest! For hele det land du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid." Ser du? Abram fikk det som var mye større og bedre. Men han fikk det før han hadde skilt seg fra Lot.

Forstår du dette? Gud ser ned over Sin Brud, og Han ser hennes kjødlige etterligninger. De kler seg på samme måten, har de samme lydkassettene, de samme heftene og de forfekter å ha den samme tro. De vandrer sammen, spiser ved samme bord, ferierer sammen og de føler seg meget komfortable med hverandre.

Og Gud ser ned og sier, "Det vil snart komme en tid hvor kjødlighet og Åndelighet ikke lengre kan ha fellesskap.  Det hjelper ikke hvor mye du enn elsker Lot, Lot nekter å se det Åndelige. Han ønsker det han kan få av verden. Han ønsker mer kveg, han ønsker flere sauer og han vil ha et byliv. Han ønsker den raske veien. Han vil ha klitter og stas som bare byen kan by på. Så Abram, det er avgjørende for deg at du lar en ny atskillelse komme, ellers vil du aldri bli i stand til å forstå det jeg ønsker å fortelle deg. Du ser, Lot har denne kjødligheten med seg overalt hvor han er.

Vet du hva som var Lot's problem? Han kom ut av Ur, men Ur kom ikke ut av Lot. Lot kom ut av Egypt, men Egypt kom ikke ut av Lot.

La meg fortelle deg hva som er galt med dem vi kaller "Budskapsfolket." De kom ut av denominasjonene, men denominasjonene kom ikke ut av dem. De kom ut av verden, men verden kom ikke ut av dem. De er fremdeles full av kjødlighet.

Du vil kanskje ikke oppdage det bare ved å være i nærheten av dem, du vil kanskje ikke innse det sånn uten videre... Så det ikke ut som om Lot var en trofast nevø? Forlot ikke Lot sin familie også, og så det ikke ut som om han ville følge Abram til jordens ende?

Men det kom en tid da Lot's kjødlige sinn skapte splittelse, og Gud sa, "Det må komme en ny atskillelse."

La meg fortelle deg om denne kjødligheten. Jeg snakket også om det forrige uke. Det finnes mennesker som kun er forelsket i de gode gavene Gud gir oss, mens vi helst burde være forelsket i Giveren og Hans velsignede nærvær.

Kjødlige mennesker liker gavene, de liker profetiene og det overnaturlige. De elsker de gode følelsene og spenningen, men når det kommer ned til å leve etter Ordets faste føde, å leve et liv som er evangeliet verdig, se, det er ikke i dem å kunne gjøre det. Og hva skjer, etter en tid går sannheten opp for oss, men allikevel fortsetter vi dra dem med oss, og fordi vi er glad i dem sier vi, "Å kjære Gud, jeg har forlatt Ur, jeg forlatt min familie, jeg har forlatt Egypt, og nå ber du meg forlate min nevø også? Jeg vet han kjødlig, men Herre, jeg elsker ham. Jeg er klar over at han ofte forårsaker splittelse i rekkene, men Herre, jeg er glad i ham. Jeg vet at han hindrer meg fra å høre Gud's klare røst, men jeg er glad i ham og jeg ønsker ikke å skille meg fra ham. Jeg ønsker å ha ham her sammen med meg."

Men du vet, det virker ikke på den måten. Du ser, Abrams nevø ønsket velsignelsene, men han ønsket ikke prøvelsene som kommer med velsignelsene. Han ønsket å ta del i pakten, men han ville ha den på sin egen måte.

Vet du, det er flere av dere som ser ut til å ha denne mentaliteten som Lot hadde. Du ønsker tingene etter din egen timeplan og på din egen måte. I kjærlighet vil jeg si deg, Gud arbeider ikke etter dine ideer, Han har allerede gjort det klart hva reglene for pakten er. Han har allerede åpenbart kontrakten for menneskene, og det avgjør det. Saken er at det allerede er gjort.

Du kan ikke forhandle om det. Forstår du det? Paktens innhold er ikke oppe for diskusjon lengre. Innholdet er avgjort, og Gud har gitt oss i klartekst hva Han krever av oss, for at vi skal kunne vandre i Hans evige liv.

Du vet, Lot var i grunnen bare med for turens skyld. Han ønsket å ta del i alle fordelene, uten å være nødt til å ta ansvar. Han ville gjerne ha velsignelsene, men han var ikke interessert i å kjempe for den sanne fødselsretten. Han tok gjerne imot salvelsen som andre ba ned, men var selv lite interessert i å be. Han ville gjerne kjenne Herrens nærvær som andre hadde offeret lovprisning for, han ønsket å ta delta så snart alt var i bevegelse, men var ikke villig til selv å ofre opp en lovprisning for å bringe inn Gud's nærvær.

Lot var så verdslig, så opphengt i denne verden at ingen kunne resonnere med ham om åndelige ting. Han stengte deg bare ut. Det virket urettferdig for ham at Gud ville kreve noe av ham. Han hadde denne holdningen, "Å Herre, vet du ikke hvordan jeg har det her? Jeg holder snart ikke ut dette lengre. Du må la disse tingene skje når jeg er klar for det og slik jeg ønsker det."

Jeg vil du skal vite, det kom til en hard atskillelse og Abram endte opp med restene. Men la meg si deg noe, Abram ble fort klar over at Gud var tilstede i restene. Og Lot ble fort klar over at det var problemer i Sodoma. Du vet han flyttet ikke inn i Sodoma over natten, nei, Bibelen sier at han satte opp sine sine telt på veien til Sodoma. Så du ser, han flyttet gradvis nærmere og nærmere verden.

Jeg ser at kirkene våre går den samme veien. Jeg ser til og med at noen av dere går i den samme retningen. Du setter opp dit telt nærmere og nærmere Sodoma. Vet du dette?

Ikke for å gjenta noe jeg har sagt tidligere, men da vi satt på denne restauranten å ventet på å kunne forlate bordet, så ønsket jeg å høre mer av dette radioprogrammet der Gud's Ånd brukte meg til å forkynne, det var under et sommerstevne. Jeg snakket om den tiden da vi pleide å bli syke innvendig når vi hørte noen bruke bannord. Det pleide å føle det avskylig. Men nå er vi blitt så vant til det, fordi vi hører det overalt hvor vi er. Hvis du bruker tid foran fjernsynet, så vil du høre dem banne og sverge. Er du ute og handler, så vil du høre det. Er man ut på restaurant, så blir du utsatt for det.

Gud's menighet pleide å bli opprørt over dette, og vi kunne bli fornærmet. Vet du, i Amerika så er det fremdeles ulovlig å bruke frastøtende ord i nærheten av kvinner. Du bryter Amerikansk lov hvis du gjør det. Det står i lovbøkene, og du kunne anmelde noen for det hvis du ville. Men loven blir jo aldri brukt. Hvordan kan de bruke den? Kvinnene vår snakker jo i dag mer og mer likt som fordrukne sjømenn.

Det er ikke bare menn som bruker disse ordene lengre. Forleden dag hørte jeg to små jenter bruke et forferdlig språk. Jeg tenkte, hvem i all verden skulle kunne arrestere en mann for å bruke et slikt språk til dem, når de snakker et slikt språk til hverandre?

Men du vet, vi kan ikke gjøre mye med hva verden gjør. Men hvis vi mister følelsen av, "Å, jeg ønsker ikke å la mine barn høre slikt språk, jeg skulle ønske at min kone kunne slippe å høre slikt språk."  Hvis vi mister denne følelsen, da min Broder er vi på vei til å tilvenne oss livet i Sodoma. Vi blir mer og mer lik verden.

Noen ganger vet du, selv Herrens kan gi oss muligheter til å kunne si noe. Noen ganger har jeg sakt, "Hør, tror du dere kunne dempe det språket litt? Vi har kvinner sammen med oss her."

Det er ikke alltid jeg sier noe, jeg ønsker ikke å skape bråk med noen. Men hvis Herren leder deg... Det har hvert anledninger der jeg har visst at Herren har ledet meg til å si noe. Til å minne dem om hva de gjør. Jeg kunne si, "Ville du snakket slik foran din mor?"

Noen ville sikkert svare deg å si, "Å ja da, min mor snakker slik til meg." Hvilken skam! Men den virkelige skammen er ikke at verden er slik, for det er hva jeg forventer av verden. Nei, den virkelige skammen er at kirken er kommet i den tilstanden at det ikke lengre plager dem. Det bør virkelig gjøre oss forlegen. Det burde gjøre oss skamfull. Det må komme en ekte atskillelse.

"Å, sier du, jeg vil bare stenge det ute." Å ja, jeg skulle ønske at vi virkelig var så sterke, jeg skulle ønske at du hadde kommet så langt.

La oss nå ta en titt i 1. Mosebok kapittel 14.

Kapittel 14, vers 21.

Lot hadde kommet ut av Sodoma ja, men han hadde blitt tatt til fange. Han hadde ent opp i fengsel.

Og Abraham, eller Abram var fremdeles villig til å forsøke å hjelpe Lot. Han var fremdeles villig til dra dette verdslige legeme gjennom ødemarken.

En av disse dagen vil folk begynne å våkne, og de vil forstå. Noen av dere vil kanskje si, "Vel, du forkynner det ikke så hardt som du pleide. Du sier ikke lengre de tingene du pleide å si."

Ok, men la meg fortelle deg noe. Du ser, jeg har forstått, og du trenger å forstå hvis du ikke har forstått det ennå. Som forkynner er det bare en ting jeg kan gjøre, og det er å forkynne sannheten og selv leve etter den. Det er ikke min business å forsøke å få andre til å leve etter sannheten. Det er det bare du som kan avgjøre.

Folket trenger Den Hellige Ånd. Gjør de ikke? Jeg tror jeg alltid har fortalt folk at de trenger den Hellige Ånd. Noen av dem sier, "Vi trenger ikke å legge så stor vekt på Den Hellige Ånd."

Vel, sannheten ar at folk har ikke den ekte Hellige Ånd. Derfor må vi legge vekt på det til de har fått den ekte. Du forstår, når du får den ekte Hellige Ånd, så slutter du å synde. Når du får den ekte Hellige Ånd, så har du kommet ut av Egypt. Når du har fått den ekte Hellige Ånd, så vil du slå av all denne uanstendige, voldelige søpla.

Jeg leste en artikkel om en kvinne som visselig skulle være kristen, hun hadde skrevet til et tidskrift og forsvart Pokermon. Hun sa, "Dette er en god leksjon i karakter bygging." Hun sa, "Jeg er så stolt over at mine barn er interessert i dette, det vil virkelig hjelpe dem til å bli gode borgere, de lærer å ha respekt for hverandre."

Du store verden, hele tingen har med demoner, monstre og ånder å gjøre. Du vet, det er slikt et raffinert triks av djevelen forsi noen av dem har slike søte ansikter. Det så trist.

Jo da, jeg vil forkynne til dere uansett. Det er bare så trist.

Og denne kristne kvinnen sier, "Jeg skulle ønske at alle ville slutte å snakke stygt om Pokemon." Så nå har Pokermon fått en ambassadør i denne kristne mammaen, og hun er sint på menighetene som sier noe stygt om det som har gitt hennes barn så mye glede.

La meg fortelle deg hvorfor mødre er så glad i dette... Vet du, for måneder nå så har en bokserie ligget på salgstoppen, en serie bøker skrevet av en kvinne. Bøkene heter "Harry Potter". De handler om en liten trollmann, en ung gutt som praktiserer svart magi og kaster  forbannelser og trolldom på folk. Dette er nå verdens mest solgte bøker.

Jeg fikk for en tid siden en mulighet til å se et intervju hvor hun sa, "Det hele er helt uskyldig." Og så handler det om trolldom, krystallkuler og påkallelser av ånder. Men hun kan si det er uskyldig moro? Bare fordi det er skrevet for barn?

NEI! Det hele er igjen et meget raffinert triks av satan som har til hensikt å gjøre folk familiær med det underjordiske. Å du store min, hvor fryktelig galt det er.

Det er en ting at djevelen angriper voksne mennesker, men det gjør meg rasende når han kommer i sine søte små kostymer for terroriser sinnet til små barn. Og menighetene svelger det alt sammen rått.

Det er tid for atskillelse. Du kan komme til å finne ut... Du kan ikke være ufin, men du kan komme til å oppdage at mange i din egen menighet har tillatt disse tingene i sine hjem.

Selv i en menighet som denne, hvor vi forkynner mot fjernsynet og om det å være meget forsiktig med hva forer oss selv med. Selv her kan vi noen ganger oppleve at små barn kommer å forteller hva de så på TV. og så.. "UPS!"

Hvis det var meg, så ville jeg si, "Hei, fortell meg om det, du trenger ikke dekke over munnen din. Fortell meg alt om det."

"Mamma sa at jeg ikke skulle fortelle noen om det."

Vet du hva jeg... Sett bare i gang, monter en av disse parabol diskene på huset ditt. Ikke skjul det, få deg kabel-TV. Ikke skjul hva du gjør, ikke lat som om du ikke har det, og for all del ikke lær barna dine å være uærlig om det.

Hvis du tror du kan behandle Tv'en, og du tror du greier å være meget forsiktig med hva du og dine ser på, så er det helt og holdent din egen business. Alt jeg kan si, er at jeg er redd for at verden gjennom dette kan få større innflytelse i deres liv enn hva som er bra.

Jeg vet at Abram ikke ønsket å sende Lot avsted, men han var nødt til å si, "Jeg er lei for det Lot, men jeg kan ikke tillate mine barn å leke med dine barn, de vil komme til å lære fra dine barn alle de tingene vi ønsker å holde dem borte fra. Jeg bare ikke tillate det.

Å du verden! En ny atskillelse.

Vers 21.

21 Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset!

22 Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høyeste Gud, som eier himmel og jord:

23 Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, for at du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

24 Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre, la dem få sin del.

Men for meg selv vil jeg ikke ha så mye som en skorem.

Vet du hva den femte atskillelsen i Abram's liv var? Han var nødt til å miste all ønske om rikdom. Det er hva som er galt med folk i dag. De ønsker seg rikdom. Alle vet at det ikke er noe galt med penger, men Bibelen sier, "Kjærlighet til penger er roten til alt ondt."

Foreldre har alltid og over alt hatt en tendens til å presse barna gjennom skolen. Og når de så har fått sin eksamen, så kan ikke nesten ikke kjenne dem igjen. "Hvor i all verden har du vært?"

Min mor sa en gang, "Da mitt barn kom ut av skolen, så kunne jeg nesten ikke tro at dette var den samme gutten som en gang kom ut av min mave. Fordi alle de tingene jeg hadde holdt borte fra ham, og alle de tingene jeg hadde skjermet ham fra, hadde han nå fått oppleve på egen hånd."

Jeg sa, "Mor, du burde ha visst det før du presset ham til å gå ditt."

Jeg bryr meg ingenting om hvor stille du blir. Jeg forteller dere sannheten og er helt på linje med hva Gud's profet til denne generasjonen forkynte. Vi bør helst være forsiktig med det vi blir påvirket av. Det er hardt å si disse tingene fordi ingen liker å høre det.

Men de likte ikke hva Broder Branham sa heller. Vet du hva Broder Branham sa om kvinner og høy utdannelse? Han sa, "Det går ikke sammen." Det er alvorlig! Jeg tror ikke han sa dette fordi han var en sjåvinist. Jeg tro han sa det fordi han fryktet den påvirkning verden har.

Jeg tror heller ikke at troende foreldre ville like å se sine døtre selge hamburgere nede på "Burger King" eller "McDonald's". Vi pleide å skjerme våre barn fra steder som det. Kom igjen nå! Kan du tenke deg noe slikt som å se din unge datter med det nydelige lange håret stå der nede i denne minidrakten en fredag kveld når all denne bomsen kommer inn å begynner plukke på henne og flørte med henne? Noen til og med venter på at hun skal gå av vakt... Hva?

La meg fortelle dere noe. Det er på tide å bli seriøs med hensyn til den tiden vi lever i. Vi utsetter med viten og vilje vår barn i situasjoner som det, og når de da en dag blir fanget inn i dette systemet, så kommer gråtende og ber om hjelp til å Be dem ut av det. Vi bør helst være meget påpasselig. Kan alle sammen si Amen?

Og vet du hva driver dette oppleget? Rikdommen! Det er nesten umulig å beholde en skikkelig jobb uten at du er villig til å gjøre både det ene og det andre. Ting vi vet vi ikke burde gjøre. "Du vil aldri bli til noe hvis du ikke er villig til å gjøre slik og sånn." Du vet det er sannheten.

Men jeg vil du skal vite, Når Abram hadde forlatt sitt hjemland, når han hadde forlatt sin familie, når han hadde forlatt Egypt og når han hadde skilt seg fra sin verdslige nevø Lot, så ventet ennå en test. Det ennå noen atskillelser i vente. Han var nødt til å velge mellom Gud's røst og jakten på rikdom. Han sa, "Kjære konge, med respekt å melde, så vil jeg ikke ha så mye som skorem av alt det som kom ut av Sodoma. Jeg vil ikke ha en eneste trå i mine klær fra det som er kommet ut av dette ugudelige stedet.

"Ingen skal noen sinne kunne si at Abram's rikdom kom fra Sodoma, eller at jeg er blitt rik fordi jeg hjalp denne onde byen." Det ville være som blodpenger for Abram. Han sa, "Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre." Forstår du dette?

Du vet, en ekte troende kan ikke kjøpes. Han kan ikke bli lokket, han kan ikke bli presset eller påvirket av penger. Sannhet er og blir Sannhet!

Musikken kan komme.

Jeg ser at vi ikke trenger å gå så mye lengre nå.

I stedet for å lære våre å finne ut hvor mye rikdom de kan skaffe seg, og fortelle dem om hvor rik de kan bli i denne verden...

La meg gi dere et eksempel. Vet du at vi lever i en tid hvor vi har flere millionærer under 40 år enn i noen annen tid i historien, og årsaken er fordi vi lever i data tidsalderen. Det er en utrolig høy prosent av millionærer under 30 år i Amerika i dag, og årsaken er at vi lever i data tidsalderen.

Mange av disse unge menn som ikke er mer enn noen tretti år gamle tjener så mye penger at de ikke lengre vet hva de skal bruke dem til. Noen burde kanskje skrive til et par av dem og gi dem noen gode råd om hvor noen av disse pengene kunne bli brukt. Hva? Du vet, det er ganske trist. Her gå han høyskolen og får seg en god utdannelse, så setter han seg ned med sin computer å begynner å tjene millioner av dollar, og så er han ikke intelligent nok til å vite hva han skal gjøre med alt han har tjent. Han er kanskje ikke så intelligent som han tror.

Så hva er et neste han gjør? Han drar ned til Panama City, og neste gang du ser ham så blir han dratt etter et luftskip med vannski på beina. Og folk kommer i hopetall for å se denne idioten på vannski bak et luftskip.

Er ikke det litt av et syn? Du vet hva et luftskip er? Du vet slik som dette luftskipet til Goodyear, og denne karen blir dratt bortover langsmed stranda. Skulle vite hvor mye penger han måtte betale for dette luftskipet. Og vet du, han gjorde det ganske bra, fordi avisene skrev om en av disse og sa at han hadde holdt seg på beine i 3 nautiske mil og at det var ny rekord.

Folk vet ikke hva de skal bruke pengene sine på, og derfor bruker de millioner av dollar til å skaffe se slike ting som disse luftskipene. En av disse dagene vill sikkert en av dem dra jorden rundt med en av dem.

Jeg sier ikke at det ikke kan være spenning i dette, men det jeg sier er, men det ville være en fryktelig tanke at det høyeste kallet jeg hadde i livet var å henge etter et av disse luftskipene. Tenk deg å sitte sammen med venner å si, "Jeg har gjort det meste, men det er en ting jeg ennå ikke har gjort og som jeg vil gjøre før jeg dør, jeg har ikke stått på vannski etter et luftskip."

Det er noe som er fryktelig galt med disse intelligente guttene hvis deres høyeste kall i livet er dumheter som dette. Jeg vet at de kunne gi til verdens sultne barn. De kunne ha hjulpet de som er fanget i narkotika og de som er i rennesteinen. Det er mange i nød vet du.

En dag da var meget varmt, svetten rant over pannen min og rett der over ved broa der nede så vi en mann med en vinterjakke på. Vi forsto at han ikke hadde den på seg fordi han frøs, nei, han hadde det på fordi han hadde ingen andre steder å legge den. Han visste at hvis han la den fra seg et sted, så ville noen komme å stjele den. Han hadde ikke et hjem hvor han kunne låse den inn. Han var akkurat som skilpadden, han hadde huset sitt på ryggen. Jakken var hans eneste hjem. Han var ganske enkelt redd for å legge den fra seg.

Du store min, han kunne virkelig trenge et sted å bo, og det samtidig som noen unge millionærer leker seg med å bli dratt etter et luftskip nede ved sjøen i Panama City. Det er den verden du lever i. Vi må ha mer av det ene og vi må mer av det andre. Vi lengter kun etter mer og mer.

Og det er en skam at noen av de unge som er en del av det vi kaller "Budskapet" har noe av denne ånden i seg. "Vi må bare gjøre dette, og vi må gjøre det andre." Noen ganger kan vi til og med se det på unge jentene her. De ønsker bare å finne ut hva de kan skaffe seg vet du. De er ikke fornøyd med å være hustru og mor. Vet du at det aller høyeste, ja det aller høyeste kall Gud gav kvinnen var å bli en mor. Det finnes ikke et høyere kall enn det å være en mor.

Men verden har sneket seg inn i folks filosofi og tankegang. Det er nødt til å komme en atskillelse. Vi vil komme til å miste noe av det vi har kjært. Men med alle tap, har Gud en vinning. Han har noe Han ønsker å legge inn i oss, noe som vil være til velsignelse for oss.

Fem ganger har Abram opplevd store atskillelser, og hver gang var det med smerte i hjertet. Men hver gang, gikk han og gjorde hva? Han bygget et alter, og der tilba han Herren.

La meg spørre deg, "Har du opplevd en atskillelse? Har du kjent følelsen av å være satt til side? Vet du hva det betyr å miste ting som du har kjært?

Ville det ikke hvert vidunderlig om du aldri ble nødt til å oppleve dette igjen? Ville det ikke hvert fint hvis du i dag kunne vite at du allerede hadde gått gjennom alle atskillelsene? At det ikke ville komme flere? Men jeg har en følelse av at det for flere av dere er mer i vente. Det er muligens noe mer Gud ønsker å skille deg fra, noe som har gjort deg litt for komfortabel, og som ikke lengre vil kunne gi deg denne komfortable følelsen. Årsaken er at Gud vil du skal komme enda litt nærmere Ham selv, nærmere enn du noen gang har hvert før.

Har du noen gang følt deg komplett tilfreds med noe, for så i neste øyeblikk oppleve at den samme tingen ikke tilfredsstiller deg lengre? Det som pleide å gjøre deg så herlig tilfreds, virker plutselig motsatt? Det som gjorde deg så glad, kan ikke lengre glede deg. Det er smertefullt, og du forstår ikke hva som skjer. Men det er bare Gud som forsøker å skille deg fra noe for å kunne gi deg noe mye bedre. Å ja da!

Hvis du som nå hører dette føler mer enn noe annet, "Jeg ønsker å være et tempel, jeg ønsker å være et oppholdssted for den allmektige Gud. Jeg ønsker å være et kar som Jesu Kristi karakter kan leve og operere gjennom. Men jeg er klar over at det fremdeles er ting i mitt liv jeg er nødt til å bli atskilt fra. Det er sikkert fremdeles noe Gud ønsker å kalle meg ut av, slik at Han kan gi meg større og bedre ting. Jeg er villig i dag, uansett hva Gud ønsker å lære meg, så er jeg villig til å lære. Hva Han enn ønsker å si meg, så er jeg rede til å høre. Jeg ønsker mer enn noe annet å bli atskilt, slik at jeg kan leve med Ham. Jeg ønsker å være Hans eiendom. Jeg ønsker å være en som Herren kan arbeide gjennom."

"Jeg ønsker ikke at noe i mitt personlige liv skal være viktigere enn det å adlyde Gud og å gjøre Hans vilje.

Hvis du føler det slik, så kom. Kom alle dere som virkelig ønsker dette. La oss stå sammen i Herrens nærvær, og la oss overgi oss selv til Ham. Fortell Ham hva du føler.

Å Herre, gjr meg rede...

Kom, la oss be. Alle som vil, fortell Ham hva du ønsker.

Herre Jesus, vi kommer til Deg i dag, og vi ønsker å takke Deg for ditt Ord. Det lys for oss. Det leder oss på den veien Du ønsker vi skal følge. Å Herre, noen ganger er vi så lite bøybar, men Herre jeg ber om at Du vil gjøre oss mer medgjørlig i Ditt nærvær. La Ditt Ord overmanne oss slik at vi vill leve et liv i lydighet til Ditt Ord. Å Herre, jeg vil du skal tale med oss vedrørende prioriteringer, slik at vi vil velge å sette Deg før alle andre ting.

Far, at vi fortsetter vår vandring, og er villige til å skille oss fra de ting du ber oss om. At vi er villige til å bli satt til side for Deg, slik at du kan bruke oss. Herre, du ønsker ikke å sette oss til side for å gjøre oss ensomme, men Du ønsker å sette oss til side slik at du kan tale gjennom oss, bevege deg gjennom oss og arbeide gjennom oss.

Ikke bare for de som bor nær oss, men til nasjonene i verden. Plant oss og bruk oss Herre. Send oss til de steder du ønsker vil skal være. Vi overgir oss helt og holdent til Ditt lederskap Herre.

Vi ber Herre om at flere av oss må bøye seg for Deg og bli mer lydig mot Deg. Gud, gi oss tilbake lidenskapen for Ditt Ord, den lidenskapen vi engang hadde. Lidenskapen til å leve et Hellig liv, lidenskapen for et separert liv med en livsstil helt forskjellig fra verden.

Vi ønsker å bli mer lik Deg Herre. Å Jesus, åpenbar Deg selv. Takk Herre for at du kan bryte ned det som tynger. Takk for din kraft til å bryte lenker som har oss bundet. Løs oss og gi oss Din Ånd's frihet.

Å Gud, vi lengter etter å leve i sentrum av Din vilje. Hva du enn har for oss Herre, det er hva vi hungrer etter. Å Herre, tilfredsstill den hungeren vi har i vår hjerter, og la oss bli brukt i Din tjeneste. Vi ber om alt dette i Herren Jesu Navn.

AMEN!

Klikk for å gå til del 4