HELBREDELSENS ELV - DEL 1
(The healing river)
Pastor Steven L. Shelley
25 AUGUST 1996 

Esekiel kapittel 47 vers 1.

1. Så førte Han meg tilbake til husets inngang, og se, det kom Vann ut under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og Vannet rant ned fra høyre siden av huset, sør for Alteret.

2. Så lot Han meg gå ut gjennom nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet Vann fram fra den høyre siden.

3. Mannen gikk nå øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot Han meg vade gjennom Vannet, og det nådde meg til anklene.

4. Igjen målte Han tusen alen og lot meg vade gjennom Vannet. Da nådde Vannet meg til knærne. Igjen målte Han tusen alen og lot meg vade gjennom Vann som nådde meg til hoftene.

5. Så målte Han tusen alen, og da var det en elv som jeg ikke kunne vade gjennom. For Vannet var så dypt at en måtte svømme der - det var en elv som ikke lot seg passere.

6. Og Han sa til meg: Har du sett det menneskesønn? Og Han førte meg tilbake igjen langs elvebredden.

7. Da jeg vendte tilbake, se, da sto det på elvebredden en stor mengde trær på begge sider.

8. Og Han sa til meg: Dette Vannet renner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir Vannet der bli helbredet.

9. Alle levende skapninger, som det vrimler av over alt hvor dobbelbekken kommer, skal leve. Og fiskene skal bli meget tallrike. For når dette kommer dit, blir det helbredelse og liv overalt hvor elven kommer.

10. Og det skal stå fiskere ved havet fra En-Gedi til En-Egla`ìm. Det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut. Det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i Storhavet.

11. Men myrene og sumpene der skal ikke bli helbredet. De skal bli overgitt til saltet.

12. På begge elvebreddene skal det vokse opp alle slags frukttrær. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke opphøre. Hver måned skal de bære ny frukt. For Vannet til dem kommer ut fra Helligdommen. Og deres frukt skal være mat, og deres blad til legedom.

Herre, Jesus, du tok din Profet Esekiel til dalen med de tørre ben, du tok din Profet Esekiel til slaget mellom Gog og Magog i Esekiel kapittel 38 og 39. Du tok Esekiel ned til veggen, (til forgården. Osm.) og Du sa til ham: Bryt deg gjennom veggen, og se hva som foregår av frafall! Du tok Esekiel hit og du tok Esekiel hit.

Men Herre, du satte Esekiel på Tempelhøyden, og Du lot ham se den Høyeste Guds Tempel. Du har latt kam se en elv komme fram fra Alterets sørside. Og fra Alteret rant det Vann, og Vannet fløt ned Tempelhøyden og inn mot østlandet og dalene i øst og helt ned til Kidron og ut i Dødehavet.

Og Herre, vi vet at han så det. Og det har en åndelig betydning denne morgen. Vi krever dette levende Vannet som strømmer fram fra Tronen. Vi krever dette utfrielsens Vann, som strømmer fram fra Tronen. Helbredende, levende, bevegende, frittflytende Vann. Vi tar det i eie denne morgen, og må vi ikke være redd for å plaske i dette Vannet, så vi kan finne glede og fred. Og må vi bryte oss løs fra stranden, heve vårt anker, og ikke være redd for å legge ifra og dra ut på dypet. Og vi vil gi deg all ære og pris. Alle urene ånder er kalt til underkastelse i Jesu Kristi Navn, slik at Guds Ord kan vekke vår hjerter. Og bind all demonisk makt. Vi ber om disse ting i Jesu Kristi Navn. Amen og amen!

Vær så god å sitt!

Som jeg står her, så lurer jeg på hvordan jeg noen gang vil bli i stand til  å gi dere det som Herren har lagt på mitt hjerte. Og samtidig på en slik måte at dere kan drikke det, ete det og forstå det. Vi leser her om en visjon, som av Bibellærere og teologer er det referert til som; «visjonen om det Hellige Vann.» Og jeg tror at dette Vannet er Hellig. Jeg tror at dette Vannet er spesielt. Jeg tror ikke at vi bare snakker om en vanlig elv av Vann, jeg tror det har en meget spesiell profetisk betydning. Jeg vet ikke om du tror det eller ikke, men jeg mener det har en virkelig betydning. Jeg tror at når denne forbannelsen er tatt bort fra menneskeheten, i forbindelse med tusenårsriket, da tror jeg av hele mitt hjerte at Dødehavet vil bli helbredet.

Bibelen refererer her til Dødehavet. Den refererer til det som er øst for Tempelet. Til hvordan Vannet ville renne ned bergsiden, Tempelhøyden, eller Åndelig kalt fjellet Zion. Og om hvordan Vannet ville renne ned til ørkenen, og overalt ellers hvor den fløt, ville ørkenen blomstre lik en rose, sier Bibelen. Elven vil ikke stoppe i ørkenen, men den vil fortsette ned til Dødehavet.

Har noen her vert ved Dødehavet? Noen få av dere. Da jeg var der, var det mennesker som boltret seg i gjørmen ved Vannkanten. Saltinnholdet er så høyt i Dødehavet, at det nesten ikke finnes liv der. Fisk og andre organismer som normalt lever i Vann, vil ikke kunne leve der på grunn av saltinnholdet.

De fortalte oss at du kan få en stein til å flyte i Vannet på grunn av det høye saltinnholdet. Og jeg tok en stein og fikk den til å flyte i Vannskorpen. Men jeg var ikke så heldig som mange av de andre,   men mange lå og fløt i Vannet. Det var ikke som du normalt flyter, litt dypt i Vannet, men de fløt høyt i  Vannet på grunn av det høye saltinnholdet.

Men her snakkes det om en tid da dette levende Vannet vil renne ut i Dødehavet, og det vil leve igjen. HALLELUJA!! Vet du? Bare Gud kan gjøre det. Det er en super-overnaturlig hendelse. Dette gamle Dødehavet har vært dødt i mange, mange år. Men når det levende Vannet kommer frem, da vil det med Guds kraft drive bort alt saltet og Dødehavet vil igjen bli fylt med levende planter og fisk.

Og denne morgen har jeg en helbredelsens elv i tankene. Jeg tenker på hvor desperat vi trenger å oppholde oss i dette helbredende Vannet. Å hvor velsignet vi er som har et sted hvor vi kan få komme, og la dette helbredende Vannet strømme over oss.. Og alt som er sykt, og alt som er svakt,

og alt som er abnormt.... Bare en liten svømmetur i dette Vannet, og all sykdom vil bli helbredet. Alle problemer vil bli løst, alle psykiske mangler vil bli ordnet i dette helbredende Vannet.

Jeg vet at vårt samfunn har tenkt, at det har større visdom enn Gud, og at medisinsk forskning er raskere enn Guds Kraft. Og at leger har større suksess enn bønn. Men jeg vil du skal vite, slik er det ikke! Gud er ikke vår siste mulighet, Han er vår første mulighet. Vi må gå til Gud først! Og jeg tror ikke det finnes en eneste ting som Gud ikke kan gjøre. Jeg vet han kan!!

Her står Esekiel i døren på huset, som er Tempelet, og han ser Vannet strømme frem under dørstokken på Tempelet. (Ordet dørstokk på hebraisk betyr fundament.) så Vannet renner frem fra tempelets fundament. Det renner gjennom helligdommen. Det kommer fra sørsiden av Alteret og det flyter ut døren. Og jeg setter pris på det! Det er mange ting jeg liker ved det! Jeg liker det faktum at det flyter frem fra Alteret, Levende Vann fra Alteret. Et Alter er et sted for offer!! Og Jesus utgjorde et fullkomment offer. Og fordi Han døde på Golgatas Alter, eller korsets Alter, ble dette levende Vannet  tilgjengelig.  Det ble muliggjort, og det ble gjort fordelaktig!

Hvor mange av dere kjenner dette mirakelvannet? Dette hellige Vann som strømmer fra Gud? Denne livets elv. Det var alt for dyrt for det dødlige mennesket. Prisen var alt for høy til at du og jeg kunne betale den. Og selv med utgytelsen av vårt eget Blod, eller ved å gi vårt eget liv, så kunne vi ikke ha kjøpt eller betalt prisen, eller møtt kravet for livets elv. Men på Golgata betalte Jesus prisen, eller Han dekket kostnaden. Og på et Alter gav Han et offer, og på grunn av dette offeret, så fløt Vannet.

Når de gjennomboret Hans side...., Bibelen erklærer og Profeten forklarte, at det ikke bare var Blod som fløt fram, men også Vann. Og dette Vannet...., Medisinsk forskning forteller oss, du har hørt det mange ganger før, at den vesken som ligger rundt hjerte er Vann. Og at det etter all sannsynlighet ikke var urin som fløt ut, men Vann! Hans hjerte var sprengt.

Jeg vil ikke diskutere med dere om hva som fikk Hans hjerte til å briste, men det kunne ha vært smerte. Det kunne ha vært lidelsen som Han gjennomgikk og at Hans hjerte ikke kunne tåle det, så det bare brast. Men jeg velger å tro denne morgen, at det var dyp sorg. Ikke psykisk lidelse men dyp sorg på grunn av mine og dine synder, sorg over at vi avviste Hans offer. Og da Han døde på korset, hadde Han oss i sine tanker, men samtidig så så Han at mange ville forkaste Ham..!

Jeg tror det var hjertesorg på grunn av mitt liv, og at det tok meg så lang tid å finne Ham. Hvor lang tid det tok, før jeg var villig til å tjene Ham. De fryktelige ting jeg gjort! De fryktelige ting du har gjort! All denne lidelsen, alt trykket som presset på Hans psykiske hjerte, sammen med den smerten fra selve korsfestelsen. Dette gjorde at Hans hjerte brast. Dette utløste en flod av Blod og Vann. Det kom ikke via kapilærer, og ingen årer førte Vannet ut. Det fløt fritt i Hans legeme som om det hadde en egen kanal.

Da de gjennomboret Hans side, ble det tydelig at Blodet og Vannet var separert. Og det var tydelig at det var strømmer av Blod og Vann.

Jeg ønsker å fortelle deg i dag, jeg tror at dette Vannet representerer det helbredende Vannet. Jeg tror at dette Vannet representerer en levende elv. Jeg tror at Blodet frelste oss, og jeg tror at Blod og Nåde gir oss adgang til Guds Rike. Men jeg tror at dette Vannet er et bilde på noe som angår oss denne morgen. Uansett hva vi har behov for, enten det er åndelig sykdom eller psykisk sykdom, så tror jeg at dette Vannet som fløt fra Gud er et bilde, et symbol for oss. Og at det er helbredende Kraft i dette offer, og at vi kan kreve det for oss selv i dag.

Hvor mange av dere ønsker å kreve helbredelse? Jeg krever helbredelse for mitt psykiske legeme! Jeg krever helbredelse for mitt åndelige, og jeg krever helbredelse for det mentale presset. Jeg krever helbredelse fra depresjon, og jeg krever helbredelse fra den usikkerhet som Satan forsøker å legge på min ånd!

Jeg vil du skal legge merke til den lille «bekken» av Blod og Vann som fløt ut fra Hans side, og  nedover Hans legeme. Her er Esekiel, flere hundre år tidligere, stående i porten, og ser mot Tempelet. Men det er ikke Blod han ser, men en liten bekk med vann som strømmer frem fra Alteret. Det er ikke Blod som kommer fra sørsiden av Alteret, men VANN! Og jeg vil du skal merke deg at da den startet fra Alteret, var det bare en liten bekk. Den begynte som en liten åre, kanskje på størrelse med en lillefinger på en manns hånd. Men allerede utenfor porten, var denne lille bekken blitt så dyp at den nådde ham til anklene.

Her kommer mannen i linklær.....Hvordan vet du at det var mannen i linklær? Fordi gjennom hele Esekiels bok, finner vi at Profeten ble ledet og instruert av en mannen i linklær. EN ENGEL I LINKLÆR! En som kom og ledet en menneskesønn gjennom visjoner som Gud satte foran ham. Det er Bibelsk, og det er avgjort! Her kom denne mannen med en målesnor,  eller en måleinrettning i sin hånd. Her strømmer vannet tusen alen (500 m.) fra Alteret, og det er allerede ankeldypt.

Han tok et nytt mål på tusen alen, og Vannet hadde da allerede steget til knærne. Den samme lille bekken som kom frem fra Alteret, den samme lille bekken av Vann kom flere hundre år senere ut av Jesu Kristi legeme. Jeg forsøker å lage et bilde her. Jeg kommer ikke med en ny doktrine, jeg setter bare bildene sammen. Det begynte som en liten bekk. Tusen alen lengere nede var den blitt så dyp at den nådde ham  til anklene. Tusen alen til, og den var knedyp, og når Engelen hadde målt enda tusen alen, da gikk vannet ham til hoftene.

Bibelen sier, «hoftene» det var vann som man fortsatt kunne gå i. Men da Han målte enda tusen alen....., hver gang målte Han tusen alen. Han målte femhundre meter, ikke særlig langt, men bare femhundre meter, og så femhundre meter, og så etter bare totusen meter, var denne lille bekken med vann som begynte ved Alteret, blitt til en elv som det ikke var mulig å passere over.

Og vet du hva jeg ser denne morgen? Jeg ser Esekiels visjon, jeg ser den oppfylt på Golgata. Jeg ser denne lille bekken med vann begynne på Golgata. En stund senere ser jeg dette vannet bli til en ankeldyp bekk som strømmer gjennom den Øvre Sal. Evangeliet ble spredd ut fra Jerusalem og det dro mot øst, forteller historien. Dette vannet begynte å dekke dalen. Dalen og ørkenen begynte å blomstre som en rose, etter som Budskapet om Jesus Kristus, Evangeliet og vitnesbyrdet om Hans Kraft og Guds Rike, ( Det Gode Budskap!) blir spredd. Og videre og videre gikk det, inntil alle Guds Hellige, for den tiden, ikke lengere plasket rundt i en liten bekk, men Gud hadde gitt dem en elv med vann de kunne svømme i!

Helbredende vann! Og overalt hvor dette helbredende vannet fløt, så døde døden. Problemer døde, hjertesorg døde, hva som helst dette vannet kom i berøring med, ble til liv, der det var død. Det førte til pluss der det var minus. Positiv der det var negativ, tro der det var tvil. Det gav kraft og styrke der det var svakhet. Det er hva dette levende vannet gjør.

Hvor mange av dere vet hvem Matthew Henry var? Han skrev en komplett kommentar til hele Bibelen. Og her er hva han sa. Jeg fant dette i en bok med sitater. Jeg liker det. Han sa: «Det er godt å bruke god tid til granskning av Guds Ord. Ikke bare se overflaten av disse vann, men granske og grave og dykke ned i disse Guds mysterier.»

Det han sier er, ikke bare undersøk overflaten, men dykk ned til bunnen av disse helbredende elver og livets vann, å se hvilke skatter som venter der. Ikke bare er det helbredelse i vannet, men det er også gjemt mange andre skatter der. Kanskje er det premier, eller åndelige velsignelser på bunnen av denne elven.

Jeg glemmer aldri den gangen jeg dro på «rafting» nedover elven i sør-Alabama, nede nær Enterprise, sammen med noen ungdommer fra en hellighets-kirke, og familiene deres. De sa til meg: Vi har gjort dette mange ganger før, og vi vil vise deg noe. Jeg sa ok!

De tok på seg dykkermasken og dykket ned i elven, og kom opp igjen med noen Cola flasker, og vet dere hva? Uten unntak, jeg husker ikke en eneste flaske...(det må ha vært bortimot tyve til tretti flasker den dagen.) Jeg husker ikke en eneste flaske som ikke inneholdt en liten baby steinbitt, og det overrasket meg at hver eneste flaske de tok opp, inneholdt en liten fisk. Den greide ikke å komme seg ut av flasken. Vet du hvorfor? Fordi den lille steinbitten, søkende etter mat, svømte inn i disse flaskene, og mens de var der inne, så spiste de så mye at de ble for store til å komme seg ut igjen. De ville komme til å dø i deisse  flaskene.

Dette ble for meg en stor skatt. Jeg har tenkt på dette mange hundre ganger. Jeg hadde aldri visst at disse små steinbittene fant veien inn i disse flasken og boksene, og at de spiste så mye at de ikke greide å komme seg ut igjen. De tok disse steinbittene med hjem, og la dem i  kutrauet (stort drikkekar for kyr.) og lot dem vokse opp der. De fleste døde, men en av dem ble nesten fem kilo mens den levde i trauet. De maten den aldri, og vet dere hva den levde av? Når kyrne kom for å drikke, da falt det kornfrø fra munnen deres, og steinbitten spiste og ble større og større.

Jeg ber i dag, om at du ikke går inn i et lite kammer et eller annet sted, og spiser så mye at du ikke kommer deg ut igjen. For Gud kalte oss ikke hit for at vi skulle bli så åndelig fete, at vi ble sittende uten å gjøre noe som helst med det vi har hørt. Men Han har kalt oss til dette stedet, for at vi skal spise og bli styrket, slik at vi kan sette Guds Ord i virksomhet. Jeg er så lei av å leve sammen med mennesker med tvil, og jeg er trett av å bevege meg blant mennesker som ikke tar Gud på Hans Ord. GUD SA DET, OG DET AVGJØR DET!!!!!  Vi  må begynne å ta Guds Ord på alvor, for til syvende og sist har vi ikke noe annet å tro på! Det finnes ikke noe annet å tro på!

Vi må tro at Gud har kalt oss til dette stedet for å manifestere Hans Ord, og for å bringe Hans Ord til oppfyllelse i denne tid. Halleluja! Jesus kommer ikke tilbake for å hente en syk og forkrøplet     menighet. Han kommer for å hente en menighet som er lik den Han gav fødsel til på Pinsedagen! Halleluja, Det begynte som en bitte liten bekk på Golgata! Priset være Herrens navn!

Men når jeg står her i dag, så er det ikke lengere en liten bekk,  det er ikke en bekk som bare når til anklene, det er ikke lengere vann som bare når til knærne, heller ikke til hoftene, men, Priset være Herrens Navn, i dag har Han gitt oss elver til å svømme i, og som det ikke er mulig å passere over. Halleluja til Gud! Så løs ditt anker, ta dine øyne vekk fra strandkanten og våg å tro Gud! Gå bort fra strandkanten denne morgen, og vær villig til å vade utover til de dypere ting i den levende Gud. Gud sa:  «Jeg har mat å fø deg med som du aldri tidligere har spist!» Gud sa: «Jeg har brød å gi deg som du aldri har smakt. Men jeg kan ikke.....Å priset være Herren, men jeg kan ikke gi deg det så lenge du nekter å forlate strandkanten.» Å, Halleluja!! Du er ankret fast i strandkanten, og du må kutte ankerfeste ditt nå i dag!!

Vet du? Jeg har sett båter, min far hadde et sted ved Bakvannet, (muligens et sted ved en elv. Osm.) og jeg har sett mange rare ting skje med båter. Jeg har sett repene blitt sammenbundet slik at båten har havnet midt ut i elven. (?) Jeg har sett flo komme å fylle båtene med vann, slik at de har sunket til bunnen,  mens den fremdeles var festet til strandkanten. Og når du kommer for å hente båten, så ser du bare tauet som går fra treet den er festet i og rett ned i vannet der båten har sunket. Den ble fylt med vann mens den var festet til strandkanten.

Og jeg ser mange mennesker som i dag er åndelig festet til strandkanten og som går under! Du vil ikke være i stand til å overleve i denne timen... Jeg skal fortelle deg, jeg skulle ønske du ville høre på meg. Jeg sa.. Sist kveld, sist natt, løftet jeg mine hender til Gud, og sa: «Gud, du la disse overlevelses-  strategiene i min vei, (talen, «overlevelsesstrategier i endetiden. Osm.) Du hjalp meg å finne dem, Du salvet meg til forkynne dem, Du begynte bearbeide meg angående dem, men Herre, jeg kan ikke se mange som ser ut til å overleve!

Du gav oss strategier som skulle hjelpe oss å seire, men noen bryr seg ikke engang om å skrive dem ned i sin Bibel, eller meditere over dem. Men det går ikke en dag i mitt liv, uten at det skjer noe som gjør at jeg må tenke på en av disse strategiene. Og da vet jeg hvordan jeg skal overvinne situasjonen.

Bibelen sier: «I enhver fristelse vil Herren lage en utvei!» Gud har gitt oss en vei ut. Han har gitt oss en vei ut av den situasjonen som vi står overfor i dag. Men vi må våge å stole på Gud. Vi er bundet til strandlinjen! Du kan ikke gå ut på dypt vann, hvor de store fiskene er, så lenge du er bunnet til strandkanten. Noen må kutte tauet! Noen må være villig. Men vi er alt for ofte fornøyd med babybassenget hvor vannet er grunt. Hvor vannet bare rekker til anklene.

Men vet du hva? Når du er varm og tørst, og du føler deg helt tørrlagt, da kan du bare ta av deg strømpene og sett føttene i det kalde vannet, så vil du ganske snart føle deg kjølig over det hele. Du trenger ikke å legge på svøm for å bli nedkjølt. Bare sett bena i det kalde vannet, og du er ok. Men jeg tror at noen mennesker har gledet seg over den følelsen av å sette bena i kaldvannet, og så de er fornøyd med det. Og der sitter de på elvebredden med bena dinglende i vannet, mens Gud kaller sin Brud ut på dypet for å plaske rundt og utforske Guds Rike, og for å oppleve kraften som Gud har lovet i denne siste tid. Oppleve åpenbaringene som Gud utøser i de siste dager.

Vær  takknemlig til hva Gud gjør i vår tid, vær ikke en tilskuer, men bli en deltager! Men for å bli det, må du ut av den lille bekken, og komme deg bort fra strandkanten, og du må være villig til å betale en høyere pris. Du må vade ut på litt dypere vann. K O M   I G J E N !!

Hvor står menigheten i dag? Noen har aldri gått ut i elven, noen ligger fremdeles i hengekøya, og noen har ikke engang klart å komme seg ned til vannkanten, og andre er ute  i vann til anklene. Noen har greid det til knærne. Men jeg sier deg, inntil du har lært hemmeligheten angående dine knær, så vil du aldri komme forbi det stedet hvor vannet når deg til knærne. Inntil du har lært hvordan du skal bruke dine knær, kommer du deg aldri legere. Hemmeligheten er:  Dine knær er bilde på BØNN!!

Jeg vet hva bønn gjør. Jeg vet at bønn virker. Og jeg vet at noen mennesker aldri vil komme seg ut dit hvor jeg svømmer. De vil aldri greie det fordi de ikke vil be. De vil ikke betale prisen. De vil ikke gi et offer.

Noen har greid det til ankeldypt vann, noen til knedypt og noen få av oss har kommet seg ut til hoftedypt vann. Det er tungt å vade i vann som går deg til hoftene, men du har et valg når du kommer så langt. Du kan enten snu og vandre tilbake til strandkanten, eller du kan begynne å flyte.  Jeg vil du skal vite, at ingen kan svømme før de har lært å flyte. Jeg har hørt noen si: «Jeg kan svømme, men jeg kan ikke flyte.» Du tar feil. Du kan ikke, det er feil. Du greier kanskje ikke å ligge helt rolig i vannet, men for at du skal kunne svømme, så må kroppen bli flytende. Du må kunne flyte for å kunne svømme!! 

Kroppen din må bli lett. Du legger deg  øverst i vannet, og så begynner du å svømme. Du flyter først, så svømmer du. Årsaken til at folk ikke kan gå ut på dypt vann, er at de ikke vet hvordan de skal flyte. Å flyte betyr å stole på! De flyter ikke fordi de ikke har tillit!

I 1989 eller 1990 gav jeg en preken om å ha tillit til hendene som holder deg. Om hvordan psykologen bruker et lite knep. Når to mennesker er sinte på hverandre, og terapeuten skal forsøke å hjelpe dem, da kan han si til den ene: «Du står her.» Og til den andre: «Du snur deg med ryggen til, og så lar du deg falle bakover og stoler på at   han her vil fange deg.» Jeg kan fortelle dere, det vil avhenge av hvor stort problem jeg har med vedkommende, om hvorvidt jeg vil stole på at han vil fange meg eller ikke. Er ikke det rett? Noen vil bare la deg falle, og så vil de le av deg for at du falt. Men en ting er sikkert. Du kan stole på mesterens hender, og du kan være trygg i dag på at Han vil fange deg hvis du faller.

Denne Bibelen sa aldri at du ikke ville komme til å falle. Men den sier at, om du faller så har du en forsvarer hos Faderen, en som vil gå frem for Faderen på dine vegne og si: Herre, jeg ber om at Du overser det. Dette er mitt barn, han er mitt barn og han snublet og falt, men overse det. La Blodet komme å dekke over det.

Du må forstå. Blodet som ligger på mitt hjertes alter i dag, vil skjule all den synd som jeg noen gang har gjort. Men det er også i stand til å skjule alle de synder som jeg vil komme til å gjøre. Tror du det? Han behøver aldri å dø igjen. Han behøver aldri å utøse sitt Blod igjen. Blodet er utøst for å skjule all den synd som noensinne vil bli gjort. Han behøver aldri å utøse sitt Blod igjen.

Vi blir nødt til å lære å stole på Mesteren. Ta for eksempel en baby. Den første gangen du tar ham å kaster ham opp i luften, så hyler og skriker han. Men etter en stund, har han lært. Han vil begynne å like denne kilende morsomme følelsen. Og så vil denne lille babyen bare elske det når pappa kaster ham opp i luften. Han bare elsker denne følelsen når han faller ned igjen, og pappa fanger ham trykt i sine hender. Enten du er klar over det eller ikke, så har dette lille barnet blitt vant til det for på sin   enkle lille måte har han fått full tillit. Han er ikke lengere redd når han blir kastet opp i luften, fordi hans far har fanget ham så mange ganger at han har lært, «Du kommer ikke til å krasjlande på sementen.» Du vil bli fanget, du er trygg. Du vil bli helt ok!!

Hvor mange av dere har falt ned i Faderens trygge hender så mange ganger, at du nå kan stole på Ham med ditt liv? At du kan stole på Ham for din sjel? For ditt legeme, fordi Han aldri har gitt deg grunn til å tvile på Hans hender? De er så sikre og så trygge!

For at du skal kunne svømme, så må du først lære å flyte. For å kunne flyte, så må du lære å bli trygg på vannet. Husk, vi snakker ikke om Chattahoochee-elven, vi snakker om den helbredende elven. Hvis det var Chattahoochee-elven, (Stor elv i USA. Osm.) så sier jeg deg, stol aldri på den! Den har virvelstrømmer og det er «synkehull» der ute. Rett her ute ved «Bakvannet,» har folk blitt suget under i disse «synkehullene» og virvelstrømmene. Mange ganger pleide folk å dra ut på dypet hvor de ankret opp båten for å bade. Og mange ganger var de ikke klar over strømmene i elven. Men fordi det er bakvann, så går strømmene under vannoverflaten. Det avhenger av temperaturen i vannet hvor sterk disse strømmene blir.

Og vanligvis var disse strømme der hele tiden. Under overflaten på dette bakvannet. De forsatte bare nedover, og du kunne ikke engang vite at de var der. Men hvis temperaturen var rett, så ville disse strømmene bli så sterke, at hvis de bare fikk tak i den ene foten din, så ville sentrifugalkraften trekke deg under.

Jeg vil fortelle deg, det er en alvorlig ting. Vi kan ikke ha tillit til en slik elv, fordi folk er blitt funnet druknet kilometervis nede i elven. Disse strømmene har sugd dem under og ned til bunnen og ført dem flere kilometer nedover elven før den har sluppet taket i dem. Det er en alvorlig ting. Det har virkelig hendt flere ganger. Det skjer kanskje ikke så ofte lengere. Den blir muligens kontrollert bedre med en demning. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det ikke skjer så ofte lengere. Men det hendte ofte før.

Så jeg snakker ikke om å ha tillit til Chattahoochee-elven, jeg snakker om å ha tillit til denne helbredende elven, dette levende vannet. Dette Hellige vannet som Esekiel så flyte frem fra Alteret. Men Matteus, Markus, Lukkas og Johannes så ikke

denne bekken flyte frem fra Alteret, de så dette vannet flyte fra korset. Esekiel så det i en visjon, men Apostlene så den i sin realitet. Og her er du og jeg denne morgen, og enten du er klar over det eller ikke, så ser vi den i sin virkelighet rett her foran oss. Foran oss er det en elv som ikke kan passeres, Du kan ikke vade over, den er for dyp til at vi kan vade over, men hvis vi kan stole på vannet.......

Husk, det er et klart, vannet er klart, krystallklart. Du trenger ikke være redd for «synkehull.» Du trenger ikke være redd for at undervannsstrømmer skal trekke deg under.

Du behøver ikke være redd for slanger eller for steinbittens finner. Og heller ikke for knust glass, fordi elven klar og du kan se bunnen. Du vil kanskje ikke være i stand til å stå på bunnen, fordi det er vann til å svømme i, men du kan se bunnen. Det er ingen farer, du kan ha tillit til denne elven. Du kan legge deg bakover i denne elven, og du skal vite at den vil ikke føre til noe annet sted enn til det sted som Guds fullkomne vilje har bestemt for deg.

Jeg skal fortelle deg hva som har skjedd her. Folk har kommet seg helt ut til hoftedypt vann, og de har.... Dere vet det er en frykt. Hvis jeg noen gang går ut et vann, så frykter jeg alltid at det vil være kaldt. Dette første kuldesjokket gir meg alltid frysninger før jeg i det hele tatt begir meg ut i vannet. Jeg forventer at det er kaldt, men når du har vadet ut til vannet går deg til livet, da tar det bare en rask dukkert, så er du vant til det.

Og jeg tror at folk har kommet så langt som til hoftedypt vann, og de har sett fremover, og har sett det overnaturlige livet. Og jeg vil si deg noe. Det er det normale Kristne livet jag snakker om. Ikke noe høyttravende «science fiction» eller et sprøtt fanatisk liv. Jeg snakker om det normale livet til en som er Kristen. Årsaken til at det virker så fremmed, er at ingen av oss, eller ganske få av oss har oppnådd det normale kristne livet som Gud kaller oss til. Det er meget normalt for en som er Kristen, å ha tillit til vannet. Det er meget normalt for en som er Kristen, å kutte tauet som binder dem til strandkanten. Det er meget normalt for en som er Kristen, å begynne å vade ut i dypere ting. Det er meget normalt for en kristen å ha et sterkt ønske om å dykke ned til bunnen av elven for å se hvilke skatter som kan hentes opp fra Guds Rike. Hvilke mysterier som kan utfolde seg i ditt liv, og hvilke kjerlighets-hemmeligheter som Gud kan åpenbare i din ånd.

Det er meget normalt å ha et ønske om å dra ut oftere for å finne mere, og til å gå dypere med Gud. Det er meget normalt med et ønske om å gå hele veien. Det er meget normalt for en kristen å ha et ønske om å legge alt på Guds Alter, og til å gi et offer slik at vi kan følge Gud. Dette er det normale livet for en som er kristen. Watchman Nee sa: «det fins et normalt kristent liv, og mange har aldri funnet dette livet.» De klarte seg bare ut til det hoftedype vannet.

Du forstår, jeg kan vise deg episoder her i vår egen menighet, hvor Gud talte så tydelig til oss om ting, og åpenbaringen var så stor! Og Gud har åpenbart seg selv i visjoner inntil hele menigheten forventet å høre hva Gud ville si som det neste, og hva som ville hende iblant oss. Og rett før Gud ønsket å gi oss elver å svømme i, rett før Han ønsket å gi deg det siste puffet, for å få deg bort fra det hoftedype vannet, og ut i vann som du kunne svømme i, og Esekiel sa: Du trakk deg tilbake! Jeg vet ikke hva som fikk deg til å trekke deg tilbake, men kanskje var det frykt. Men husk! Vannet er klart, vannet er krystallklart, så hva frykter du??

Jeg skal si dere hva folk frykter. De frykter total frihetsberøvelse. De frykter for å miste kontroll. De frykter at Gud vil ta slik kontroll over deres liv, at det vil gjøre dem til tomsinger! Men jeg vil heller bli regnet som en tomsing for Kristus i dag, og jeg vil heller at Gud får sin absolutte vilje i mitt liv. Jeg tror folk er redd, for hvis de overgir seg helt og holdent, så vil Gud få dem til å si noe de ikke ønsker å si. At Han vil lede dem til steder hvor de ikke ønsker å gå. At Han vil få dem til å gjøre noe de ikke ønsker å gjøre. At de skal få en drøm de ikke ønsker å drømme.  At Gud skal bruke dem med en gave de ikke ønsker å bli brukt i

De er redd for at Gud skal gjøre dem til skamme! De er redd for total frihetsberøvelse! Og de er redd for en hel og full overgivelse av deres rettigheter. Og derfor holder de tilbake! Og det er årsaken til at de tilbringer tiden med å gå frem og tilbake mellom strandkanten og hoftedypt vann. Men Den Hellige Ånd sa at Han vil sende levende vann, helbredende elver for deg å svømme i. Vannet kom fra Alteret, dette representerer Kristus. Men vet du hva Tempelet også representerer? Mennesket! «Vet dere ikke at dere er et Tempel for Den Hellige Ånd?» Vet du at Esekiel så dette vannet strømme fra Alteret? og hvis Tempelet også representerer mennesket, da strømmer dette vannet også fra våre liv! Noen sier kanskje, Hvor har du det fra?

Jesus sa: (i Johannes 7, 38,) «Ut av menneskets indre...,(eng. Belly.) dette ordet (belly, mave,) betyr ikke mave i det Arameiske språket,. Å nei! Her tales det om det dypeste av det dype av menneskets hjerte og sjel. Det innerste av det indre. Og Han sa: «Ut av hans indre skal det flyte strømmer av levende vann!!»

Esekiel så vann flyte fra Alteret. Mennesket er et bilde på Tempelet. Så Esekiel så Kristus på Golgata, han så vann flyte frem fra Hans side. Men han så noe annet også, Esekiel så en tid da dette levende vannet ville strømme fra mennesket, at Guds liv ville strømme gjennom mennesket:

Hvordan hendte det? Det hendte på Pinsedagen da Gud sendte Den Hellige Ånd. Da kom det elver av levende vann strømmende fra Apostlenes indre! Hvor som helst dette vannet fløt, så ble det til liv. Døden døde! Djevelske doktriner døde! Dianas tempel smuldret bort! Falske gudebilder mistet sin attraksjon!

Hvor lang  er denne reisen? Noen sa, fire tusen alen. Det høres ut til å være herfra til California. Fire tusen alen. Men tusen alen er bare femhundre meter. Og vi har mange ganger det på vårt eget område, (Campground. Osm.) Hvis du tok bilen din og kjørte ned alle de små veien til bunnen, og tilbake igjen, så ville det fort bli totusen meter, Så det er ikke så veldig langt. Det er ikke så langt som du kanskje tror. Reisen er ikke så lang! Firetusen alen høres ut som en evighet, men det er mare totusen meter. Reisen er ikke så lang som du tror den er!

Og derfor men venn, hvis du i dag er klar over at du står i vann til anklene, så la meg spørre deg. Hvor er du, i dette åndelige løpet? Hvor er du, i Den Hellige Ånds område? Hvor går du menighet? Jeg tror ikke Gud vil la oss gjette denne morgen. Jeg tror vi må vite det!  Hvor er du??

Du sier kanskje: «Å broder Shelley, jeg ville like å være..... Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var i vann til knærne, men jeg vet ikke hvor jeg er. Jeg sitter kanskje i strandkanten, men før jeg dør, eller før bortrykkelsen, så tror jeg at Gud vil hjelpe meg å finne nøkkelen, som vil hjelpe meg å bryte med denne rutinen og vanen av å være oppe det ene øyeblikket og nede det neste. Jeg har aldri mislikt noe, slik som jeg avskyr denne demoniske makten. Jeg tror det er rett fra helvete.» Men hvis du lar det fortsette i ditt liv, da tror jeg du er under innflytelse av en demonisk ånd, og du trenger å bli satt fri!

Vi kan legge skylden på alt fra overgangsalder til tilfeldigheter, men jeg vil si deg i dag, det er ikke normalt for en som er kristen, å ha seier det ene øyeblikket for så i det neste bli dratt ned i håpløshet. Det er ikke Guds vilje! Så min venn, kanskje må det noen forandringer til i ditt liv. Kanskje må dine  «høyder» bli litt «lavere». Kanskje er det så tydelig i ditt liv fordi dine «høyder» er så høye at fallet blir ekstra dypt. Kanskje trenger du mere balanse i ditt liv, slik at du ikke går så høyt for så og falle så lavt. Kanskje Gud ønsker å sette deg mere i likevekt!

Og jeg vil fortelle deg, Gud er ikke ansvarlig for din mangel på forandring. Gud er ikke ansvarlig for din mangel på troskap til Ham eller Hans Hus. Gud er ikke ansvarlig for det. Det må være Satan! Det må være Satan! Jeg ønsker å si deg fra hvert fiber i mitt liv: Jeg kan ikke, jeg vil ikke, og jeg nekter å føle sympati for deg, for jeg kan ikke føle

sympati for mennesker som har hørt det som vi har hørt, og som ikke tar det til seg. Du kan muligens ikke omfavne det, men å.....La dine fingernegler vokse langt nok ut til at du kan gripe en håndfull. Om det så bare er en håndfull, så grav dine negler inn i en håndfull og si: «Jeg nekter å bli nedtrykt! Jeg nekter å la min bortskjemte barndom gjøre meg til en bortskjemt kristen.»                                   

Jeg tror dette er en del av vårt problem, vår natur er råtten, og derfor er vi råtne i det åndelige. Vi må be Gud å løse oss fra noen av disse tingene, ellers kommer vi aldri til å gå ut på dypt vann. Og hvis  jeg gikk rundt i dag og spurte den enkelte her..., kanskje jeg vil gjøre det før vi slutter. Vi har godt med tid. Hvor er du?? Er du på stranda? Har du funnet vann som går deg til anklene, og som har avkjølt bena dine? Jeg vil ikke fordømme dere for å stå i ankeldypt vann. Å nei min herre!

Men du som står på strandkanten, deg har jeg et lite problem med. Jeg ber for deg. Men hvis du bare vil slippe deg løs og få bena dine våte, så vil det hjelpe deg. Fordi, hvis du er lik meg, så vil det tenne deg. Du vil ønske mere! Du vil vade litt lengere ut, til vannet rekker deg til knærne. Og så snart du har lært hemmeligheten med knærne, da kan du gå enda dypere, til vannet når deg til hoftene. Da når du ser vannstrømmen fare forbi, da må du ikke la hjerteslagene skremme deg til å springe tilbake til stranda. Men for siste gang, bruk din egenvilje, la det være siste gang du lar din egen vilje få bestemme. La det bli det siste du gjør av deg selv, og  kast deg ut i total overgivelse i denne elven som er for dyp til å passeres, men akkurat passe til å svømme i! Og Han vil sørge for at du! Flyter!

Han vil holde deg flytende. Du har ingenting å frykte. Den Hellige Ånd vil holde deg flytende. Han vil ikke la deg drukne. Men jeg tror Han vil komme deg raskere til hjelp hvis du vil kaste deg selv ut i total overgivelse til Gud. Hvis du da begynner å synke...., Da hvis du sklir i en fordypning i det ankeldype vannet og faller.....,

Kan du forstå hvordan folk greier å drukne i vann som går dem til anklene? Jeg forstår det ikke, jeg forstår det bare ikke. Men hvorfor? Det er fordi de blir så vant til det grunne vannet, at de bare vader rundt i det uten respekt, og så ender de opp med å snuble i et lite hull, faller overende og drukner. De har ingen respekt.  Gud kaller deg til å gå videre. Jeg har sett Guds herlighet på deg. Jeg har sett Den Hellige Ånd kalle på deg. Det er ikke en eneste person her under lyden av min røst, og som tilber her i menigheten, uavhengig av tidslengde, hvor jeg ikke har sett Herrens herlighet på dere og Guds kall over deres liv. Noen av dere er ikke trofast til Gud, Han utfordrer deg, Han kaller på deg og Han trygler deg denne morgen, og jeg gjør dette som Hans tjener i kjærlighet! Du må kutte tauet. Du er nødt til å forlate sikkerheten på land. Du må være villig til å vade ut på dypere vann!! 

Se. Hva Gud gjør og har gjort i blant oss. Og se hva Satan ønsker å gjøre, men vi er rede for ham i dag. Vi er våken for hans angrep. Kanskje ønsker du at jeg skal fortelle om alle de forskjellige angrepene som Satan utsetter menighetens folk for, men jeg kunne ikke kommer hit i dag  for å gjøre det vakkert. Jeg kunne ikke komme her denne morgen å gi djevelen noen oppmerksomhet eller ære. For han fortjener ingen!! Men jeg var nødt til å komme for å fortelle deg at det finnes et helbredende vann å svømme i. Jeg kom for å fortelle deg, du kan ikke komme deg fra strandkanten og ut på dypet med bare et hopp. Hvis du vil ut på dypere vann, så må du gjøre det på samme måten som alle de andre har gjort det. Du er nødt til å vade ut!!

Hvordan gjorde Esekiel det? Med et mål ad gangen. Hvordan fant Esekiel elver til å svømme i? Med et mål ad gangen, Hvordan kom han seg ut dit? Herrens Engel ledet ham dit! Hvordan fant han veien? Herrens Engel vist ham veien! Hvordan skal du og jeg finne veien fra tryggheten på strandkanten og ut til vann vi kan svømme i? Vi må bli ledet av Herrens Engel!!

Jeg tror Gud gir oss en mulighet til å vade dypere ut i Den Hellige Ånds vann. Som vår broder sang,    

jeg pleide å synge den med en gammel gitar overalt hvor vi dro. Over hele landet. «Gå ut i vannet, vad litt dypere og gjør dine føtter våte i vannet fra Guds kjærlighet.» Det er på tide at vi, folket reiste oss for det som er rett. Det er på tide vi retter våre skuldre og løfter våre sverd til kamp!

Jeg gav en tale om den «Passive mann.» Jeg tror jeg må komme å gi en tale om en «Passiv menighet.» Hva synes dere om det? Vet du hva det vil si å være passiv? Det betyr at du bare lar tingene flyte forbi, uten at du engang forstår hva det er. Du tar ikke engang et standpunkt! La oss ikke bli en passiv menighet. La oss være et våkent folk! La oss kjempe med alt vi har. Jeg skulle ønske jeg kunne dele med dere.... Jeg ønsker at Gud en dag på en eller annen måte, vil gi meg en nøkkel eller en metode til å dele med dere hva som ligger på mitt hjerte. Men inntil den tiden kommer, har jeg bare denne forkynnelsens enkelhet til å hjelpe meg med, så jeg kan få det ut til dere. Til å hjelpe dere å forstå.

Og Gud kaller oss til en dypere innvielse. Jeg fordømmer ingen, jeg prøver ikke å forkaste noen, Gud ser mitt hjerte. Dere er ikke dommere. Gud er Dommeren. Men jeg prøver å fortelle dere at religion er katolisisme. Å være religiøs, da er du ikke bedre enn katolikken. Men som vår søster vitnet om her på Tirsdag kveld..., det har ring i mine ører hele tiden siden. Noe ekte! Noe ekte! Og når mennesker kommer hit så ser de noe som ekte! De vet at det er noe som er ekte! Men se, hvor vidunderlig det ville vært hvis alle her kunne bli ekte! Hvis alle kunne kutte tauet. Hvis alle kunne komme seg ut på dypet hvor vi kan svømme!

Kanskje ser jeg på det med naturlige øyene i stede for med åndelige, men jeg kan se Guds barn storkose seg, jeg kan høre folket rope til de som står på land: HEI! VANNET ER HERLIG!!!

Gud har lagt de beste tingene her ute på dypet. Kom deg ut av havestolen og kom deg ut i vannet. Priset være Herrens Navn!

«JEG REDD DET ER FOR KALDT!!»

«NEI, DET AKKURAT PASSE!!»

Men hvis du ønsker den store fisken, de store velsignelsene, det beste som Gud har, da må du komme deg ut i vannet. Vade, vade, vade, sett igang! Ikke bli stillesittende. Bli ikke vant til den stillingen du er i nå! Bare vent til du er kommet ut hit hvor du ikke kan stå. Du kan ikke stå der vannet er dypt. Du må svømme!

Å, jeg elsker hvordan det høres! Jeg  kan se det bedre enn jeg kan fortelle det. Jeg kan se folks armer og ben bevege seg. De svømmer og boltrer seg i vannet, i Guds velsignelser og i Den Hellige Ånds Kraft! Og de kaller det usynlige synlig. De har Abrahams tro. Sykdom forsvinner, nedstemthet forsvinner, og det skapende Ordet er i virksomhet. Jeg ser alle disse tingene i det dype vannet. Og jeg preker... Nei, jeg preker ikke, jeg trygler, jeg trygler deg denne morgen. Jeg ber deg denne morgen, kom deg vekk fra strandkanten, kom deg ut dit hvor vannet når deg til anklene og la oss vade sammen.

Du er kanskje ikke klar over det, men mange ganger har vi kommet oss dit hvor vi  kunne svømme, jeg vet det! Jeg har vært der. Jeg kan si det uten å opphøye eller skryte av meg selv. Jeg har vært ute i vannet der man svømmer. Men jeg skal være ærlig med dere. Det er ikke på langt nær så morsomt, ikke på lang nær så spennende i disse dype vann, når du snur deg og du ser folket som du elsker så høyt, stå som tilskuere på strandkanten. Hører dere meg??

Hva slags fornøyelse er det der ute? Hva salgs fryd, glede og fred kan du ha der ute på dypet, når du ser alle de andre...? Ikke alle, men mange, som står på strandkanten å vrir seg i frykt for å ta et nytt steg. Frykt griper deres hjerte!

Og jeg vet, fremfor Gud, mange ganger har jeg forlatt disse dype vann for å komme tilbake, for å hjelpe noen andre til å klare overgangen, og til å komme seg ut på dypt vann. Men jeg begynner virkelig å bli trett av å dra frem og tilbake, for jeg er rede til å finne ut hva Gud har for oss. Jeg er rede til å oppleve det, jeg er lei av å forkynne det. Jeg er rede til å demonstrere det! Jeg ønsker å se  det bevege seg hele tiden. Ikke bare i noen møter, men i alle. Og at den overnaturlige Guds Kraft fyller folket inntil all sykdom faller av, urene ånder forlater oss, sjalusi forsvinner, og at alle visjonene går i oppfyllelse, mens vi bare svømmer rundt i dette dype vannet. Du trenger ikke å bli trøstet lengere.Det er hva som er galt med menigheten akkurat nå. Folket driver fortsatt å trøster hverandre, og mater hverandres ånder. Men en dag vil du lære. En dag så vil dere søstre lære. En dag vil dere kvinner lære at Gud ikke kalte dere til å gå rundt «kose» med hverandres ånder. Han kalte dere til å vitne om sannheten, og til å stå sammen med hverandre i kjærlighet. Ikke til å støtte opp om andres gale meninger, eller å fø deres dårlig holdninger. STOPP DET!!

Hvis du elsker Gud, og hvis du elsker menigheten, og du elsker Kristi Brud, da vil du slutte med det. Du vil ikke ha noen del i det. Du vil tette til ørene dine. Du vil si: «Jeg vil ikke høre disse historiene, jeg vil ikke høre dem! Jeg vil ikke at de skal forgifte min ånd. Jeg vil ikke, jeg nekter. Jeg er større og sterkere en det i Den Hellige Ånd!»

Jeg er ikke her for å fordømme deg, jeg er heller ikke her for å skremme deg eller gjøre deg skamfull. Jeg er her kun for å hjelpe deg. Jeg kom med et budskap fra Herren. Jeg tok ikke dette ut fra en utskriftsbok, Den Hellige Ånd gav meg dette for å gi det til dere. Men det er enkelt. Han la det så tungt på mitt hjerte, Han sa: Det er tid for å svømme nå! Svømme i helbredelsens vann! Priset være lammet! Halleluja!!

Kanskje sier du: «Pastor, jeg har oppholdt meg ved strandkanten, og jeg vet at du preker til meg. Den Hellige Ånd lot meg forstå det. Jeg føler det, Jeg har vært på strandkanten og jeg har brukt alt for mye tid med å se på alle de andre som er i vannet.

Menighet, jeg vil dere skal vite. Jeg snakker ikke bare om å rope, hoppe, skrike og drive på, jeg snakker om et dypere liv med Gud! Jeg snakker om å bli moden i den Hellige Ånd! Jeg snakker om å oppnå dette naturlige Kristne livet som er dypere en hva vi har kjent.

 Hvis du er her, og du sier: «Jeg har brukt for mye tid på strandkanten, og jeg er nødt til å gjøre et dypere fremstøt. Jeg vet at jeg må komme meg ut i vannet. Jeg må i det minste sørge for å få bena mine våte. Satan har lurt meg, og jeg har brukt alt for mye tid i hengekøya på land. Jeg må komme meg ut i dypere vann,» Føler du det slik? Kom da, vær rask! Nå, over hele lokalet. Bare de som sier: «Jeg er ved begynnelsen i dag, og jeg har akkurat begynt. Jeg føler at jeg står på stranda og jeg trenger en berøring fra Herren denne morgen.» Priset være Gud!!

Ber dere, menighet? Er dine tanker på Herren? Tenker du på det som er av Gud? Har du tro for å hjelpe deg selv og for noen som står nær deg? Er du her og sier: «Broder Shelley, jeg har vann opp til anklene, og jeg vet at jeg har kommet lengere enn jeg var før, men det ser ut som om jeg bare leker meg i dette ankeldype vannet. Jeg ønsker å gå ut på dypere vann i dag.» Vil du da komme? (Til alteret.) Du som har vært redd for ekte bønn. Du som har vært redd for forbønn. Du kommer ikke lengere i Gud fordi du ikke har lært hemmeligheten med dine knær, hvordan du skal bruke dem. Det ville være bedre for deg om du kom for en gal årsak, enn at du ikke kom i det hele tatt. Ville det ikke?

Jeg vet at vi ikke er smarte nok til å bedømme vår egen åndelige fremgang, men det er ikke så veldig viktig om du ikke kommer (til alteret) akkurat på det riktige kallet, det som passer for deg. Men jeg bare følte for å gjøre det på denne måten.

Noen vil kanskje si: «Jeg har nådd til knedypt vann. Jeg tror jeg har vann til knærne i dag. Jeg har lært å be, og jeg kan kalle på Herren, men jeg vil at vannet skal rekke meg til livet. Jeg ønsker å legge på svøm.» Eller, « Jeg vandrer rundt med vann opp til mine hofter.» Kanskje noe sier: «jeg tro jeg har klart å komme meg ut til livet, men jeg tror det er noe der ute som er bedre for meg, og jeg ønsker å legge på svøm. Vil dere komme til alteret denne morgen. Da tror jeg at vi har kalt på dere alle.

Syng dette koret helt gjennom sammen med meg: «Der er en elv.....

Takk Gud for at vi har funnet fontenen!

Nå, la oss ikke tette til for strømmen ved ikke å be. Alle dere som står her, be! Vil du legge din hånd på noens skulder? Bare legg din hånd på noens skulder akkurat nå, og be. Herre, hvor enn min bror, min søster står i dag, gi dem nåde til å vade litt dypere. Herre, Far, ikke la dem stå der de står nå. Å, Gud!Herre, hvis de står på strandkanten, så dra dem, Gud, press dem ut i vannet. Herre, send tro ved Den Hellige Ånd nå, slik at de ikke bare kom hit fordi deres Pastor ba dem om det, men bearbeid deres hjerte akkurat nå. Jesus! Å, Hellige Ånd!

Å Gud, gi oss nåde til å nå ut til vann som vi kan svømme i. Du vil aldri forlate oss allene der. Herre, Gud, lær oss å stole på Deg. Løs hver og en av oss akkurat nå. Gi oss styrke til å kutte alle bånd, til å løse ankeret fra strandkanten. Jesus!

La oss synge dette koret denne morgen før vi slutter.

«Have Thine own way Lord.........

Hvor mange av dere vil tro at Herren denne uken vil ta dere til et sted dypere i Ånden? La din lille tro reise seg denne morgen og tro at Gud vil holde sitt Ord. Forlat ikke dette alteret med usikkerhet i ditt hjerte, men for at det med tillit og tro til at Han vil bringe sitt Ord til manifestasjon i ditt liv.