KORSFESTET AV KRISTNE! - DEL 2
(Crucified by Christians)

30 Mars 1997
Pastor Steven L. Shelley

Priset være Herrens Navn, Halleluja, Takk Jesus!

Slå opp i Bibelen sammen med meg hvis du vil, til 1. Peter kapittel 2, vers 19.

19. For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud tåler sorger når han lider urettferdig.

20. For hvilken ros fortjener dere vel om dere finner dere i straff når dere har syndet? Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud.

Hvis du lider fordi du fortjener det, og du da finner deg i det, hva så? Det er hva jeg nettopp leste for deg. Men hvis du lider urettferdig, og du fremdeles gjør godt, da finner det nåde hos Gud.

21. For til dette ble dere kalt, (til dette stedet ble dere kalt, til stedet for lidelse.) fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel for at dere skal følge i Hans fotspor.

22. Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i Hans munn.

23. Han som ikke skjelte igjen når Han ble utskjelt, og ikke truet når Han led, men overlot det til Ham som dømmer rettferdig.

Husk nå, Herren krevde ikke sine egne rettigheter.

24. Han son bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved Hans sår er dere blitt legt.

Jeg vil bare stoppe et øyeblikk, og si at hvis Hans korsfestelse bringer helbredelse til vår naturlige legemer, da vil Hans korsfestelse også bringe helbredelse til oss når vi går gjennom vår åndelige korsfestelse.

25. Dere var jo som villfarne får, men har nå omvendt dere til deres sjelers Hyrde og tilsynsmann.

Må det være sant Herre! Må det være sant her i denne menigheten. Vi ber om at det må bli slik. Herre, vi ser hen til Deg for det privilegiet der er å få være her i ditt Hus. Vi går sent til sengs og vi står tidlig opp. Våre legemer og våre sinn er trette, men å, Herre, hva godt ville det gjøre oss å være her hvis vi ikke gjør vårt beste for å holde oss våkne, så vi kan høre hva du vil si oss. Da kunne vi heller ha reist til innsjøen, tatt ut båten og dratt på fisketur. Men Herre, vi gjorde ikke det, vi kom til Ditt Hus fordi våre hjerter er hos deg.

Kom nå denne morgen og salv jordiske lepper til å avlevere dette alvorlige Ordet, og vi vil gi deg all ære og pris. For det er i den Herre Jesu Navn vi ber. Amen og amen.

Og menigheten sier, «AMEN!»  Dere kan sette dere.

Vi takker Gud for at kirken er fullsatt denne morgen, og hvis de få besøkende som er her denne morgen ville bli værende hos oss, da ville vi ganske snart vokse oss ut av denne bygningen. Ville ikke det bli en herlig ting? Vi er nære det øyeblikket allerede.

Dette er en merkelig affære for denne byen, de kan ikke forstå det. De har fortalt meg at de ikke kan forstår det. De har alltid sagt: «En Hellighetskirke har aldri vært fullsatt her i byen.» Og til min viten, så har det aldri vært en fullsatt Hellighetskirke her i byen. Men jeg vil du skal vite, vi er nære endetiden, og menneskene bør helst komme tilbake til Hellighet. Og de bør helst vende om til et separert liv, for uten Hellighet skal ingen menneske se Gud!

Jeg taler denne morgen... Jeg vil fortsette med den tanken vi begynte med i går kveld. Det er et forunderlig Budskap. Jeg vet det. Det er enkelt, men meget forunderlig. Jeg håper du vil lytte og at du vil se deg selv. Jeg vet at det allerede er noen som har sett seg selv i dette. Jeg trenger de vitnesbyrdene.

Vi taler om vår egen «korsfestelse». Vanligvis bruker vi disse møtene til å tale om vår Herres korsfestelse, men vi har lest så mange ganger at Apostelen Paulus sier at vi må ta del i Kristi korsfestelse. Basert på det vi har lest, så tror vi ikke at det er en naturlig korsfestelse på et naturlig kors, med naturlige nagler og en ekte hammer. Men vi tror at vårt kjødelige sinn må nagles til «korset», og at vi gjennom det tar del i Hans lidelser.

Vi gav vårt emne fra i går kveld tittelen: «KORSFESTET AV KRISTNE!» Og vi la et grunnlag. Vi dekket dette, jeg ønsker å repetere noe for de som ikke var her i går, og så fortsette litt videre i dag. Mange av oss her i menigheten er blitt såret, vi er blitt behandlet dårlig av andre Kristne. Menigheten har fornærmet oss eller såret oss eller på annen måte gjort oss vondt. Og vår Pastor har påført oss smerte, og vi har... Vi er jo mennesker, så vi blir såret og bitter, og vi ønsker å gjøre opp med vedkommende.

Men den eneste måten vi kan finne helbredelse for vår smerte, er å finne ut hvem som egentlig er ansvarlig for at våre venne i menigheten sårer oss. Og når vi har gransket det ut, da finner vi at det går forbi det naturlige området.

Og da, når vi begynner å nærme oss Herren, så begynner vi å legge skylden på djevelen. Vi er kommet litt lenger fordi vi beskylder ikke lengre kjøtt og blod. Vi kjemper mot noe som er større enn det. Og da begynner vi å beskylde djevelen. Og det gjør oss godt for en stund. «Djevelen gjorde det! Det var ikke søsteren, det var ikke broderen, men det var djevelen som gjorde det. Det var djevelens feil!» Så da kommer vi litt nærmere Gud, vi legger skylden på djevelen, og det er ok. Jeg mener... du vet, han fortjener alt det han kan få. Er du ikke enig? Han fortjener virkelig alt det han kan få.

Men hvis vi skal vokse i nåde, da er vi nødt til å bli klar over at den samme som er ansvarlig for vår «korsfestelse», var også ansvarlig for vår Herres korsfestelse. Og vi avgjorde i går kveld at det ikke var religiøse Jøder, ikke skitne Romere og det var heller ikke djevelen som var skyldig i vår Herres korsfestelse. Så hvem var det? Det var Hans Far. For før verden ble grunnlagt, planla Faderen at Han ville komme til jorden i kjød som Sønn og bli korsfestet. Faderen planla smerten, Han valgte hånden med hammeren og naglene, Han valgte hånden med spydet som gjennomboret Hans side. Herren gjorde det! Faderen gjorde Det!

Og når vi ser det, da sier vi: «Hvorfor ville Han gjøre det? Hvorfor ville Han gjøre det mot sin egen Sønn?» Du bør helst stille deg spørsmålet, «Hvor ville jeg ha vært hvis Faderen ikke hadde gjort det? Hadde planlagt det slik for sin Sønn?» Og da bør du helst forstå, hvis det var Faderen som korsfestet Sønnen, da er det heller ikke noe menneske som «korsfester meg, det er ikke min bror eller min søster, selv om de harde ordene og hintene og deres ånd og deres holdninger har forårsaket mye smerte, så er det ikke dem som er skyldig. Og jeg vil ikke beskylde djevelen heller. Jeg vil rette mitt blikk mot Faderen og si: «Far, takk for at Du elsker meg, takk for at Du har tillatt disse prøvelsene i mitt liv. Takk for at Du har tillatt smerte i mitt liv, og takk for at Du har tillatt meg å lide tap.

La det være klart, «korsfestelse» er et tap! Du vil tape mye. «Korsfestelsen» vil bringe motstand, smerte, urettferdighet, rykter, insinuasjoner, og misforståelser. «Korsfestelsen» er nedverdigende og forsmedelig, den forårsaker tap av rykte og tap av venner. Men husk, alt dette var Faderens vilje for ditt liv.

Etter at Han hadde utvalgt de som skulle utføre... Han utvalgte Pilatus til å være dommer, Han utvalgte Barabbas til å være fangen som skulle settes fri, Han utvalgte Herodes til å være der han var, og Han utvalgte.., jeg tror det var lille Simon som sto der på Via De Larosa, korsets vei. Han utvalgte ham til å være der da vår Jesus falt under vekten av korset. Han utvalgte hans skulder til å være den som sprang til for å hjelpe Herren med å bære korset opp til Golgata.

Noen vil kanskje si: «Jeg ville ikke hatt noe imot å hjelpe Herren med å bære Hans kors opp bakken!» Men hva om du var den som Gud hadde valgt til å stikke spydet i Hans side? Forstår du? Jeg vil si det en gang til, fordi det fortsatte å ringe i min ånd i hele natt. Årsaken til at jeg ikke fikk sove var at jeg prekte hele natten. Mitt sinn fortsatte å preke tilbake til meg, og jeg ønsket bare å si til noen av dere som føler dere så fryktelig «korsfestet», som føler dere så såret, og som føler så avvist og nedbrutt. Jeg vil ikke beskylde dere for noe, men jeg ønsker å snu det på hode for dere, og si: Bare husk, du har selv gjennomført noen «korsfestelser» i din tid. Du har ikke alltid hengt på «korset selv, men dine handlinger har hengt noen andre der!

Men vi er nødt til å se forbi hverandre, og bli klar over at disse tingene skjer for å slipe oss, for å forme oss, til å knekke oss, og for å plassere oss i Hans bilde. Hvis du er klar over dette i dag, da ber jeg deg, vær så snill å slutt med å hoppe opp ned fra «korset». Hver gang, du vet, du må slutte å trekke deg unna. Ditt nakne legeme henger, åndelig talt, der på «korset», og det ser ut som om du dør. Legemet ditt har sluttet å vri seg osv., og det ser ut til at du er rede for graven, slik at du kan oppstå med Kristus. Kjøttet er dødt, og du kommer ikke til å la mennesker plage deg mer. Men før jeg vet ordet av det, så ser jeg deg kravle ned fra «korset»!!

Hva om Herren hadde gjort det, da Han hang der for deg? Hva om Han hadde kalt på sine ti tusen Engler og sagt: «Jeg tror jeg har lidd nok nå, så jeg kommer ned!» Men Han gjorde det ikke. NEI!! Han gjorde det ikke. Han hang der helt til Hans legeme var tilintetgjort. Han ble på korset helt til det ikke var noe igjen av Ham. Så jeg ber dere i Herrens Navn, broder, søster, jeg ber dere, kom ikke ned fra «korset». Ha ikke hastverk med «korsfestelsen», men heng til den siste nagle er slått inn. Heng til det siste spydet har gjennomboret deg, og til det ikke er noe igjen av ditt kjødelige sinn. Og da, når du «ligger der i graven», har du ikke lenger noen å legge skylden på. Alt du har å gjøre er å se opp til din Far og si: «Hvilken ære! Hvilken ære! Hvilken ære!»

«Hva mener du med: Hvilken ære!? Hva mener du? Hva mener du med at det er en ære å bli «korsfestet»?»

Å jo! Det bor en nabo nær deg som kanskje ikke er utvalgt til det. De er kanskje ikke forutbestemt til det. Broder, hvis du er hengt på et «kors» av Kristne, da er det fordi du er utvalgt i <Kristus før verden ble grunnlagt. Du er velsignet, du er velsignet! Du vil kanskje arbeide sammen med mennesker som aldri vil la seg «korsfeste». Du går kanskje i menigheten sammen med noen som aldri vil la seg «korsfeste».

Men hvis du er utvalgt til å bli «korsfestet», jeg sier deg broder, søster, da har du ingenting annet å si enn: «Takk Herre, for din utvelgelse! Takk for at Du har kalt meg!»

Jeg skal fortelle dere hva folk ønsker. De ønsker at Gud skal komme med en stav, som en eventyrfe, og slå dem i hodet, og så er man perfekt! Men jeg vil si dere, Jesus kom ikke til perfeksjon på den måtene. Han kom til det gjennom lidelse. Dette er ikke oksetidsalderen, og Gud vil kanskje ikke kalle deg til å gi ditt liv i det naturlige, du må kanskje ikke gå på bålet for å bli brent slik John Huss ble, men jeg vil du skal vite, du kjemper den hardeste kampen som noen gang er utkjempet!

Men som jeg talte om for noen uker siden, eller noen måneder siden, hvis Gud gav John Huss en salvelse til å gå til bålet, og Gud gav de tidlige Kristne i oksetidsalderen en salvelse, og de var så salvet at de mange ganger ønsket å.... Historien forteller oss at de noen ganger «gikk over streken» for å bli den neste til å bli brent. Isteden for at de skrikende ble dratt til bålet, «IKKE DREP MEG! IKKE DREP MEG!!» Så sier historien at noen av de Kristne martyrene skrek: «TA MEG! LA MEG BLI DEN NESTE!!» 

Noen sa antagelig: «Din idiot, hvorfor vil du bli brent på bålet?»

Og de svarte: «Jeg så Jesus i flammene. Jeg så min Herre i flammene! La meg bli brent! La mitt hode bli hugget av! Jeg vet at Han venter på meg på den andre siden av elven!» De hadde en salvelse. De hadde en salvelse til å gjøre det de gjorde!

Men dere lever ikke i oksetidsalderen. Dere trenger kanskje ikke å bli brent på et bål. Men vet dere? Dere står overfor noe som er verre,  i det åndelige, enn det å bli brent på et bål i det naturlige. Du står overfor det største slaget som noen gang er utkjempet. Det er sinnets slag. Og Satan kan få deg til å legge skylden for dine problemer på dine brødre og søstere, i stede for at du blir klar over at din Far har tillatt det slik... Jeg mener ikke at du skal bli bitter på Gud, jeg snakker om å se forbi bitterhet og heller se til Hans Nåde!

Jeg mener, jeg vet at når du er på den andre siden av slaget, da er det lett å si: Hvorfor vil Gud gjøre dette mot meg? Men når vi leser Hans Ord, og vi ser at den eneste måten vi kan bli forandret på, er å lide for Hans skyld. Da burde vi være takknemlige for at vi slipper å vente til det siste minuttet med å lide. Men det kan begynne mens vi ennå er barn Noen av oss har virkelig kjent hva lidelse er!

Jeg vil dere skal vite at hjemme har jeg en sangbok men hymner som heter «Aschbahn» Den er på Tysk, jeg uttalte kanskje ikke navnet rett, men den er omtrent så tykk. Den inneholder hymner om Amish-folket og om Mennonitene. Og alle sangene er om menighetens lidelser. Dette anababtist-folket, alt de noen gang har kjent til. Er lidelse, bli halshugget, brent og misbrukt. Og selv i dag er Amish-folket som er etterkommere av Anababtist-folket, de er fremdeles forfulgt og misbrukt. De er fremdeles misforstått, og de blir fortsatt behandlet dårlig rundt om på forskjellige steder her i denne nasjonen.

Årsaken til at de lever slik de gjør..., jeg vet at de ikke er Hellige alle sammen. Men det er vi ikke alle her heller. Men årsaken til at de lever slik de gjør, er at de er blitt så plaget og såret og forfulgt, at de har trukket seg tilbake. (Fra resten av samfunnet, ovs.) og har lagt skylden på alle andre. Og så møtes de en og annen Søndag og synger disse sangene. Hundrede av år gamle sanger om hvordan Broder John ble brent på bålet, og søster Sally ble druknet i elven fordi hun bekjente Kristus. Men broder, det er alt de kjenner til!

La meg si dere, Guds folk har helt fra begynnelsen av vært kjent med lidelse. Det er en del av det å være det vi er, og hva vi tror. Spørsmålet er ikke om vi må lide eller ikke, men spørsmålet er hvordan vi vil takle den? Og hvordan den vil påvirke oss? Jeg ber om at Gud vil oppreise en Brud som i disse siste dager vil synge Zions sanger. Når djevelen hyler, når problemene kommer og prøvelsene er over oss, jeg ber om at vi vil gjøre som Paulus og Silas gjorde. Synge lovsanger og opphøye Himmelens Gud. Han er verdig vår lovsang! Er Han ikke?

Ja, Han bestemte det alt sammen!

«Hjelp meg Gud, hjelp meg Herre så jeg kan Hjelpe min søster. Hjelp meg til å hjelpe henne, Jesus! Hun er ikke «korsfestet nok! Hun sitter her denne morgen, men hun er ikke «korsfestet» nok! Hun legger skylden på alle andre for sin lidelse. Gud, gi henne nåde denne morgen, i Herren Jesu Kristi Navn til å se hen til sin Far og si: Takk Herre, jeg vil takke Deg Jesus for at mennesker alltid har misforstått meg. Jeg vet det er for å gjøre meg bedre.!»

Hør her kvinner, isteden for at det driver dere til telefonen, i stede for at deres «korsfestelse» driver dere til telefonen, så burde det drive dere ned på dine knær! Og hvis du kommer så langt som ned på dine knær, så vær sikker på at du ikke ber Gud om å dømme dem som har såret deg. For husk Stefanus, da han ble knust under steinene så ba han den samme bønn som min Herre ba. «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!» (Apg. 7, 57 - 60.)

Kunne ikke han ha ropt ut mot dem? Kunne ikke han ha kalt dem for djevler? Kunne ikke han ha kalt dem med alle navn som står i boken? Og forbannet dem til han trakk sitt siste åndedrag? Men jeg vil dere skal vite, han var ingen supermann. Han var ingen superhelt. Han var en mann på linje med deg og meg, som følte smerte og som kunne bli såret på samme vis som deg og meg. Men han anklaget ikke sine bødler da han døde. Han forbannet ikke hånden som kastet steinen da han døde. Men han velsignet Herren da han døde, og sa: «Tilgi dem for de vet ikke hva de gjør!»

Og han sa: «Jeg ser himmelen åpnet og jeg ser Jesus stå ved Faderens høyre Hånd.» Vet du hvorfor? Vet du hvorfor han så Jesus stå der? Fordi Jesus overvar denne korsfestelsen. Det var bestemt slik. Det var Guds plan! Det var Hans vilje. Han hadde nok bestemt at Stefanus skulle lide, men Han ville ikke at Stefanus skulle lide alene!

Korsfestelse vil bringe to typer død. Jeg talte i går kveld om en død som enten bringer deg opp, eller den bringer deg ned. Hvilken type død vil det bli i ditt liv, du stakkars sårete... du...? Hva vil det bli til? Vil du fortsette å legge skylden på de andre? Eller vil du si:... Hør her, La meg si dere noe. Hvis du er sint, da ville det være bedre for deg, det ville være bedre om du rettet ditt sinne mot Gud i stede for mot din broder. Jeg skal fortelle dere hva Profeten sa: «Det vil være bedre å bli bitter på Gud, enn å bli bitter på Guds barn, fordi Gud er en Far og en Mor. Og Han sier, du kan gjøre hva du vil mot meg, Han sa, Alle slags synder som blir gjort mot Sønnen vil bli tilgitt, men gjør ikke noe blasfemisk mot den Hellige ånd!

Og Han sier, det vil være bedre for deg å skylde på Gud, enn å legge skylden på din broder eller søster. Fordi, jeg skal fortelle dere hva Herren sier denne morgen. Han sier: «Du kan gjøre hva du vil mot meg, men rør ikke mine barn. Ikke plag mine barn!»

Etter at Han hadde valgt de som skulle vitne falskt, etter at Han hadde valgt hånden som skulle slå inn naglene, så var det noen andre som måtte bli valgt. Han var nødt til å velge et offer! Han var nødt til å utvelge noen til å bli «korsfestet». Og vet du hva søster? Og vet du hva broder? HAN VALGTE DEG!

Hvor mange av dere tror at den samme Gud som er i stand til å lede menigheten, også er i stand til å gi visdom som trengs for at Salomo skal kunne dømme mellom det som er godt og det som er ondt! Så du kjemper ikke mot mennesket, men du kjemper mot Gud! Du vil kanskje si: «Du vet ikke hva hun gjorde mot meg! Du vet ikke hvor brutalt det var! Jeg greier ikke å tilgi henne!» Men menighet, husk, der var en korsfestelse som var mer brutal enn den som du går gjennom. Dette skjer ikke for å straffe deg, eller for å se deg lide slik at Gud kan bli underhold! Dette skjer for å starte en forandring i ditt liv.

Disse grusomme hendelsene som har hendt deg, har hendt for å bringe deg rett til det stedet hvor Faderen ønsker å arbeide med deg!

Jeg kan fortelle dere, noen av dere har fått deres ekteskap ødelagt. Noen av dere kom fra narkotikamisbruk. Noen av dere kom fra det mørkeste helvete. Og noen av dere har hatt så mange menn at dere ikke vet hvor mange dere har vært sammen med! Og noen av dere har vært sammen med så mange kvinner at dere ikke vet hvem de er! Noen av dere har våknet om morgenen uten å vite hvor dere var!

Men jeg vil fortelle dere, hvis du er et Guds barn, da var Hans hånd på deg når du satt på barkrakken, Han hadde sin hånd på deg da du var nede på horehuset. Han hadde sin hånd på deg da du var i dypet av dine synder, ÅÅÅ! Da du var sørpe full! Da du valgte feil omgangskrets og da du var helt forvirret. Hvis du noen gang kommer til å bli Guds barn, så har du alltid vært Guds barn, og da har Han holdt sin hånd over deg selv under alle disse omstendighetene! Og Han har latt alle disse tingene skje i ditt liv for å bringe deg til det sted at Han kan slipe deg og forme deg og bruke deg til sin ære!!

Dette var ingen hevnakt, men det var av kjærlighet! Hvilken mening er det i det? Hvorfor meg? Hva er hensikten? Hensikten er å tilintetgjøre alt som vi ikke trenger lengre. Ba vi ikke! «Bruk oss herre, uansett hva det vil koste!»  Da er vi nødt til å bli et levende offer. Og la meg si følgende: Hva du virkelig er, blir åpenbart når du henger på «korset», og når noen skyter onde piler på deg. Da blir ditt virkelige jeg åpenbart.

Jeg har sett det. Jeg har sett det denne uken. Jeg har sett det denne uken blant vår venner her i menigheten. Det du virkelig er, er åpenbart når du henger på «korset»! Hvordan du reagerer, hvordan du beskylde de andre, det kommer frem når du blir «korsfestet». Men det er også meningen med det. Det er årsaken til at Jesus ikke ble pakket inn i et ullteppe før Han ble korsfestet, men Han ble kledd naken. Ingenting var skjult! Og Gud ønsker heller ikke oss tildekket med noe! FORSTÅR DERE??

Noen troende vil helle forbli såret for evig, i stede for å bli «reparert». De vil heller slikke sine sår og dempe sine smerter. Men jeg sier dere i Herrens Navn, det er helbredelse for dine smerter. Det er helbredelse for dine sår. Der er utfrielse fra all misforståelse.

Det var en høyde, Golgata, det sto tre kors der. Det var to tyver og min Frelser, som hang der. Og alle tre oppførte seg  forskjellig holdning til korsfestelsen.

Vi skal ganske raskt snakke litt om de to tyvene. Begge stjal, de var tyver. Bibelen forteller oss hva de var. Kanskje den ene stjal for å livberge seg, og kanskje var han mange ganger blitt meget dårlig behandlet, og var såret og bitter. Samfunnet hadde ikke vært god mot ham. Kanskje hadde han mistet sin familie, kanskje han hadde mistet sin mor. Kanskje var han foreldreløs, og følte at samfunnet skyldte ham noe, så han la skylden for sine tyverier på andre.

Akkurat som den mannen som gikk inn i dette toget og skjøt disse menneskene, og så la han skylden på sin rase. Denne ene tyven var akkurat som ham. Han la skylden for sin synd og forbrytelse på alle andre. Han beskyldte både mennesket og Gud. Han hadde ingen anger. Han ville bare unnslippe korset. Broder, hvis han hadde unnsluppet, da hadde ingenting vært forandret. Det ville bare vært snakk om dager før han igjen hadde vært tilbake som tyv.

Hvis du kommer ned fra «korset» før din åndelige korsfestelse er fullført, da vil du bare bli det du var før du ble naglet til «korset». Men hvis du blir hengende, da, om du så var en horkvinne, så vil du aldri mer bli det. Selv om du var stolt, så ville du aldri mer være stolt. Og selv om du en gang var kranglete, så vil du aldri krangle mer. Du har hengt på «korset» til din menneskelige natur er død!

Jeg vil si dere, det er mennesker her som er fortapt denne morgen. Kanskje har menigheten vært urettferdig med deg, mennesker har vært urettferdig med deg, de har beskyldt deg for noe. Folk er blitt såret. Jeg sier deg nå. Du kan ikke lengre la det stå mellom deg og Gud! Hvis du gjør det, da vil du dø og gå fortapt! Du kan ikke la det skje! Du er nødt til å bli klar over at Gud lot dette skje i ditt liv for å forme deg.

Å... La meg si dere, denne tyven slo og sparket, han ropte og skrek. «Det er urettferdig! La meg komme ned! Jeg er uskyldig! Jeg blir torturert, kom å hjelp meg noen!» Og så begynte han å forbanne Gud, så forbannet han menneskene, så forbannet han dommeren, han forbannet juryen, og han ropte; «Jeg fortjener ikke å dø!!»

Men på korset i midten, hang et eksempel på hvordan man skal bli korsfestet. Min Herre døde med verdighet uten å beskylde dem som korsfestet Ham. Men denne tyven ignorerte dette eksempelet som hang ved hans side.

Og så var det den andre tyven. Han var også en kriminell. Han la også skylden på alle andre. Han ropte fra korset, han forbannet den andre tyven: «Hvorfor holder du ikke munn? Du fortjener å dø, men det gjør ikke jeg! Jeg håper du får det du fortjener!» Jeg har hørt Kristne sagt det. Men om de hadde kommet og tatt ned denne andre tyven, så ville han fortsatt vært en tyv. Han ville mest sannsynlig  ha tømt lommene på dem som kom for å ta ham ned. Han var en tyv, det var i hans blod.

Noen av dere, hvis dere har den ånden, så vil du forbli en tyv inntil dere har hengt på «korset»....Å tal Herre! Å hør! Hvis denne mannen, denne andre tyven, hvis han hadde unnsluppet korsfestelsen, så ville det ha vært det verste som kunne ha hendt ham. Men la meg si dere, hvis denne tyven kunne tale til dere her i dag, vet dere hva han ville ha sagt? Han ville ha sagt: «Det beste som noen gang har hendt meg, var den dagen de tok mitt liv. Det beste som noen gang har hendt meg, var da de slo naglene gjennom mine hender og føtter, og korsfestet meg. Det er det beste som nedgang har hendt meg!»

Vet dere hvorfor? Først så ropte og skrek han, han beskyldte andre, og han beskyldte Gud og mennesker. Men nå ville han ha sagt: «Jeg er glad for at jeg ble korsfestet! Det var det beste som kunne hendt!» Hva var det som hendte med denne tyven? Han hadde en holdningsendring. Min broder, hva var det som forandret ham? HAN SÅ KJÆRLIGHET!! La noen si: HAN SÅ KJÆRLIGHET!! Kjærlighet forandret hans holdning. Han så et eksempel på kjærlighet, han så et eksempel på hvordan man blir korsfestet. Han så hvordan Jesus reagerte, han hørte Jesus sine bønner, og til slutt ropte han ut til den andre tyven og sa: «Hold munn, slutt å hån Ham, ti stille, jeg vil ikke høre på dine hånsord lengre!» Og så så han på Jesus og sa: «Herre, husk meg når du kommer i ditt rike! HUSK MEG!

Hvorfor ba han om det? Han var ingen religiøs person. Men han så noe. Ønsker du å hjelpe andre? Ønsker du å hjelpe andre til å bli forandret? Ser du noen som har en dårlig holdning? Ønsker du å hjelpe dem med deres holdning? OK! La deg da «korsfeste» med verdighet! DØ! Med verdighet. Slutt med å legge skylden på alle andre rundt deg for dine problemer. Slutt med å beskylde de andre rundt deg, og se til kjærligheten på korset ved din side!

Han døde med verdighet. Jesus svarte aldri de som hånet ham. Hvordan kunne Han dø på en slik måte? Så rolig, og så stille? Hvordan kunne Han gjøre det? Jeg skal fortelle dere hvordan Han gjorde det. Det var avgjort før Han gikk til korset.

Hør! Det vil ta meg seks timer å avslutte dette fordi jeg går i sirkler her. Men jeg vil si dere, dette har gjort inntrykk på meg. Jeg er meget berørt av det. Og jeg er takknemlig til min Gud for min «korsfestelse». Jeg ber om at den snart må være fullført, slik at jeg kan bli lik Ham!

La meg fortelle dere hvordan min Herre kunne dø med slik verdighet. La meg fortelle dere hvordan Han kunne dø uten å beskylde de som korsfestet Ham. La meg fortelle dere hvordan Han kunne være i slik en fred da Han bøyde sitt hode og døde. Når Han ba, «Far, i dine hender overgir jeg min Ånd!» La meg fortelle dere hvordan Han kunne dø med slik verdighet. Alt Han ba var: «Min Far, min Far, hvorfor har Du forlatt meg!»

Og i alt dette så døde Han med verdighet og fred, fordi Han tok beslutningen og avgjorde det hele natten før i Getsemane da Han ba: «Jeg har en egen vilje, jeg har en egen plan, jeg har et eget sinn!» La meg si dere noe før jeg avslutter. Noe meget spesielt hendte i Getsemane. For første gang i historien var det uenighet mellom Faderens og Sønnens vilje. Dere vet ikke hvor tragisk dette var, fordi det er ikke to personer, det er ikke tre personer i Guddommen, men det er en Ånd, og når Ånden hadde tatt bolig i et menneskelig legeme, da hadde Gud kommet ned til vårt nivå! Og når du setter Gud i et naturlig legeme, da vil det være konflikt helt til det naturlige legemets vilje er «korsfestet».

Og der i haven, så reiste den naturlige viljen seg for første gang. Vi vil si at Sønnen sto opp mot den Evige Fars Ånd som bodde i Ham. Noen vil kanskje si: «Jeg vet ikke, det der høres ikke helt fornuftig ut for meg!»

OK! La meg stille deg et spørsmål. Er du blitt fylt med den Hellige Ånd? Lever den Hellige Ånd i ditt liv? Har du noen gang gjort noe som er ulikt Faderen etter at du mottok den Hellige Ånd? Har du noen gang fortalt en løgn etter at du mottok den Hellige Ånd? Jeg vet det virker umulig, og jeg skulle ønske at jeg kunne si denne morgen at det er umulig, og at det aldri kan skje. Men det har hendt, og det vil skje igjen. Hvordan kan det være mulig? Jeg trodde at når man mottok den Hellige Ånd, den samme Ånd som bodde i Jesus, og du da fikk Ham i ditt eget liv, og det gjør du. Og hvis Jesus lever i deg, hvordan kan du da fortelle en løgn? Når du har mottatt Guds Ånd i ditt liv? Hvordan kan du gjøre det?

Jeg vil fortelle deg det. Det er enkelt. Det er fremdeles konflikt mellom din naturlige vilje og Åndens vilje. Det var ikke to personer som var uenig i Getsemane. Det finnes ikke noen treenighet, det er en fordømt løgn fra djevelen. Det er bare En Gud. Jeg sier dette fordi de fleste som tror «BUDSKAPET», kan forklare Guddommen. Og jeg sier dette fordi mange vil bli forvirret og tro at vi taler om mer enn En Gud. Jeg er ikke mer enn en person. Jeg er bare en person, men mange ganger så vet jeg at min vilje og viljen til Han som bor i meg ryker i tottene på hverandre.

Han sier: «Jeg vil du skal gå å fortelle den kvinnen noe!»

«NEI! Jeg kan ikke gjøre det!» Betyr det at jeg ikke har den Hellige Ånd? Betyr det at Gud ikke bor i meg?  Nei, det betyr at Guds Ånd som bor i meg, er i konflikt med min naturlige ånd. Og for første gang, i Getsemane, så var Guds Ånds vilje i konflikt med Jesus sin naturlige vilje. Jeg er glad for det! Jeg er gald for at det var en konflikt i Getsemane. Jeg er glad for at Guds Ånd og Jesu naturlige vilje var uenig. Jeg er glad fordi det minner meg på og gir meg håp om at jeg ikke er fordømt, at jeg ikke er fortapt. For hvis Jesus... Hør, dere vet ikke, kanskje dere vet, kanskje flere av dere vet hva det betyr å vite hva Gud vil du skal gjøre, men så gjør din egen natur noe helt annet.

Hvor mange ganger har du sagt: «Jeg skal aldri ta en drink til!» Men så gjorde du det allikevel. Hvor mange ganger har dere menn latt begjær få komme inn i hjertet, og har handlet deretter, for så og si, jeg skal aldri gjøre det igjen. Men så lot du det skje allikevel. Men i øyeblikket da du sa det, da mente du det.. Du mente virkelig at du aldri ville gjøre det igjen, men det var en konflikt mellom hva Gud sa du skulle gjøre, og hva ditt naturlige legeme fortalte deg.

Jeg takker Gud, jeg takker Gud for at det (Begjær, osv) ikke er min konflikt i livet akkurat nå. Jeg takker Gud for det. Jeg takker Gud for at jeg har hengt lenge nok på «korset» til at det ikke lengre er mitt problem. Men jeg skal fortelle dere hva min konflikt er noen ganger. Gud kan si: «Du bør gå å fortelle den og den slik og slik, du bør gå å gjøre sånn og slik. Du bør helst si dette og du bør helst gjøre dette!» Og jeg vet at det er Gud som forteller meg å gjøre det, men mitt naturlige sinn sier: «Å NEI! Herre, nei, jeg kan ikke gjøre det!»

Og vet du, det er en fordømmende følelse! «Jeg er fordømt, jeg er fortapt. Hvis jeg ikke vil gjøre Guds vilje, da er jeg ingenting. Jeg er et null!» Har du noen gang følt det på den måten?  Se da til

Getsemane og du vil finne din Herre i den samme konflikten. Hans egen naturlige vilje opp mot Faderens Ånd som bodde i Ham.

Men, å, la meg si der, Han syndet ikke. Men Han lærte der i haven gjennom lidelse. Led Han? Hans lidelse begynte ikke på Golgata. Hans lidelse begynte ikke på Golgata! Det begynte, Bibelen sier, Han var i så stor smerte at en Engel fra Himmelen kom ned, jeg tror at Han kom ned med en klut og tørket Han svette fra Hans panne. Bibelen sier at en Engel kom å styrket Ham. Han var i slik en smerte at Hans svette ble til bloddråper som falt til jorden.

Den medisinske vitenskap har avgjort at det faktisk er mulig, men det er medisinsk lite sannsynlig. Men det er mulig at du kan komme i en slik nervemessig påkjenning at dine vener i huden kan sprekke og blodet piple frem som svette. Min Herre var i en slik tilstand. La meg si dere hvorfor. Fordi Hans natur sa: «Jeg vil ikke dø! Jeg vil ikke bli korsfestet!» Men Ånden som var i Ham sa. «DU MÅ! DU MÅ! DU MÅ! Se på dine barn. Se på all dem som vil gå fortapt. Se hva som vil hende med denne gamle verden hvis du ikke går! DU MÅ! DU MÅ GJØRE DET!!

Men allikevel sa Hans natur: «Jeg vil ikke bli pint, jeg ønsker ikke nagler gjennom hendene mine, jeg vil ikke bli pisket til mitt kjøtt henger i flenger. Min natur sir, nei jeg kan ikke holde det ut!» Og allikevel fortsatte Faderens vilje og si til Hans ånd: «Du må! Du må! DU må! Du må gjøre det!»

Og i stor smerte så skrek Han ut: Å FAR, OM DET ER MULIG?

Du sier kanskje: «Hvis det ikke er en treenighet, hvem snakker Han til da?» Han snakker til sin Far. For Hans Far bodde i Ham. Du sier: «Det høres mystisk ut» Broder, det er Gud vi snakker om her! Han talte med sin Far, Guds Ånd som bodde inni Ham, og Han ba, «Far, om det er mulig...»

Å, Jesus, jeg skulle ønske de kunne høre! Jeg skulle ønske Du ville gi oss ører til å høre! Å, Herre, det er ikke en eneste person her som ikke vet hvordan det føles når ens egen natur kommer i konflikt med Guds Ånd. Og Herre, det gir meg håp denne morgen å vite at Du led den samme tingen i Getsemane. Noen av dere som er her i dag, og som er fortapt, du som bare må ha en drink til, eller du må bare ha en mann til eller en kvinne til. Du som bare må ha en runde til i verden, litt mer synd. Du krever det! Men samtidig er det noe på innsiden av deg som sier: «Kom til Meg! Kom til Meg! Kom til Meg! Overgi ditt liv til meg, Jeg vil at du skal komme til meg!»

Men din natur sier: «Nei, ikke gjør det! Gå ikke ned til alteret. De forventer at du skal forandre deg over natta. Ikke gjør det! De vil fordømme deg, og de vil dømme deg! Ikke gjør det!!»

Men Herrens Ånd kaller inni deg: «Kom til Meg, Jeg vil hjelpe deg gjennom. Kom til Meg! Jeg vil få deg ut av syndelivet. Kom til Meg! Jeg vil gi deg styrke til å greie det!»

Men din Natur sier: «Det er akkurat hva de vil, du bør helst ikke gå ned dit. De ønsker å gjøre deg til en fanatiker. Du bør helst holde deg unna det alteret!!»

Men Herrens Ånd roper: «Kom! Kom! Kom! Kom! « Å Herre! Å Jesus! Å... Det er en konflikt selv i de som er vantro denne morgen. Ikke bare i de troende, men også i de vantro. Synderen er i konflikt fordi Ånden kaller deg. Å du, noen av dere som vet å gjøre rett og som kjenner sannheten, men djevelen sier. «Å du ønsker ikke å tilbake til det livet. Du vet at du ikke ønsker å legge bort langbuksene. Du vet du ønsker å klippe håret, og bruke makeup. Du føler deg stygg uten makeup. Du ønsker det ene og du ønsker det andre.

Vet du ikke at det er din skitne råtne natur som snakker til deg? Vet du ikke, Gud bryr seg ikke , Han bryr seg ikke om hvordan du ser ut i dag. Det har ingen betydning hvordan du ser ut denne morgen. Han kaller på deg! Han ønsker en ny start i ditt liv. Han ønsker å få sin vilje med deg! Og den eneste. 

muligheten er at du bringer din naturlige vilje til underkastelse til Faderens vilje. Det er hva min Herre gjorde!

Jeg ønsker ikke å være så følelsesladet og dramatisk, (Broder Shelley gråter, ovs) men Han sa: «La meg slippe dette! Men uansett.... Ååå Gud! Men uansett, ikke min vilje. Ikke det jeg vil, men må Din vilje skje. La min vilje være uviktig og la Din vilje bli gjort i mitt liv!

Hvis du ikke er der hvor du burde være med Herren, kanskje kjenner du ikke Gud i det hele tatt. Du er bare en fremmed for Ham, du lever ditt eget liv. Det er konflikt i ditt hjerte i dag. Din egen natur forteller deg; «Gjør det ikke, ikke overgi deg!» Men Ånden sier: «Det er kort tid, kom til Meg! Kom til Meg!»

Hvorfor ikke overgi deg slik Jesus gjorde i Getsemane. Få det gjort denne morgen og legg din vilje ved Faderens føtter.

Hvis det er noen her i dag som vil si; «Broder Shelley, jeg ønsker å avgjøre denne konflikten. Jeg ønsker at min vilje skal være lydig til Hans vilje, fordi jeg føler at jeg ikke er rede til å møte Herren.» Vil du da reise deg fra benken og komme frem hit til alteret og be. La noen be sammen med deg. Er det noen her som sier: «Jeg føler meg ikke rede denne morgen til å møte Herren slik som jeg er, for jeg vet det er konflikt i mitt liv., og jeg ønsker at min vilje må bli underlagt Hans vilje.

Alle bøyer sine hoder i respekt nå. Jeg kaller på deg i Jesu Kristi Navn til å komme å få avgjort denne konflikten, til å overgi din vilje til Hans vilje. Er det en her som føler at Gud drar i ditt hjerte nå. Kom da med en gang mens de troende ber. Jeg skal være stille et øyeblikk.

Jeg vet at Gud taler til noen nå. Er det noen andre? Kanskje betrakter du deg selv som Kristen og en troende, men så vet du at det er en konflikt i ditt liv. Du vet at det er en konflikt mellom Guds vilje og din naturlige vilje. Du ønsker hjelp fra Gud denne morgen til å bringe din vilje ned. Kom da, kom da mens det ennå er tid.

Kall på Herren. Noen av dere burde vært ute av benkeradene og nede på deres knær akkurat nå. Bedende, Herre, jeg er trett av denne konflikten. Jeg er trett av denne konflikten! Rop ut til Gud! La dette lokalet bli fylt med rop fra Guds folk nå! Vil dere bare rope ut nå? Vil dere bare rop ut til Jesus? Vil dere løfte deres stemmer og rope ut til Ham. Hvis du ikke er rede til å møte Herren, hvorfor kommer du ikke til dette gamle gode Alteret. Jeg tror Jesus vil møte deg her.

Hvis du sier nei denne morgen, da sier du ikke nei til en Pastor. Du sier ikke nei til en menighet, men du sier nei til den Ene som ønsker å frelse og til å sette deg i frihet.

Hvorfor kommer du ikke? Hvorfor..........

                                                                AMEN!