|
KORSFESTET AV KRISTNE! - DEL 3
(Crucified by Christians)
1. April 1997
Pastor Steven L. Shelley
Når jeg begynte å følge Jesus.....
Føles det ikke godt å prise Herren? Føles det ikke godt å ha frihet? Å, der Herrens Ånd er, der er det frihet. Den eneste politimann vi har her, er den styrende kraften av den Hellige Ånd, til å holde oss i Sin perfekte orden. Men det er også den eneste orden vi vil ha her. Vi er ikke interessert i menneskets orden, det hadde vi i denominasjonene. Vi kom ikke til dette Budskapet for å finne menneskets orden, Men vi kom for å finne Guds perfekte orden.
Jeg er så takknemlig for hva jeg føler. Jeg føler for å rope Halleluja! Takk Jesus! Priset være Herren! Kan jeg få preke en stund for dere? Æret være Gud!
Ta frem deres Bibler. Priset være Herrens Navn! Bare fortsett, ikke slutt, hvis dere holder deres sinn på Ham, så vil dere beholde salvelsen her. Amen!
Slå opp i Biblene deres til Galaterne kapittel 3,... Jeg ønsker deres udelte oppmerksomhet i kveld. Det må være noe i denne serien av taler som Satan ikke vil dere skal få, fordi han har gjort alt for å stoppe og hindre det.
Det er en vanskelig jobb. Det er ikke den letteste jobben å stå i den femfoldige tjenesten, jeg skal fortelle dere, det er ingen lett affære å gjøre det vi må gjøre. Men det er et arbeid som må gjøres. Men jeg ble enig med meg selv for over 20 år siden, at selv om min mor ikke ville gå denne veien, så ville jeg gjøre det uansett. Hvis min far ikke ville gå, så ville jeg gå uansett. Hvis alle mine brødre og søstre her i menigheten ikke ville gå, så ville jeg gå uansett. Jeg er fortsatt like fast bestemt nå i kveld. Ikke en eneste gang har jeg vært fristet til å snu Herren ryggen.
Hans velsignelser er herlige. Pris Ham nå, jeg sa gi Jesus ære og pris: «Vi takker Deg Jesus!!» Det er bra, Amen? Ok. Galaterne kapittel 3,
Jeg tviler på at jeg greier å komme gjennom alt dette, men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne, slik at vi kan komme oss videre. Kanskje noen andre også kan forkynne litt for dere snart. Ok?
Vers 2.
Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det å høre troen forkynt?
3. Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?
4. Har dere opplevd så mange ting forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves!
5. Når Gud altså gir dere ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det da ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?
Hvor mange av dere vet at det ikke er ved lovgjerninger? Det er ved å høre troen forkynt! Men vers 3, ble for meg spesielt. Jeg ønsker å lese det en gang til.
3. Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?
4. Har dere opplevd så mange ting forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves!
Far, jeg takker Deg i kveld for Åndens gode atmosfære. Jeg vet at Satan ikke liker dette, men han betyr ikke noe her i kveld uansett. Vi har kommet inn i Ditt nærvær, vi er avslappet under beskyttelsen av Din Salvelse. Vi binder all demonisk makt, vi tar alle ånder under vår kontroll til Guds ære. Vi binder alle demoniske ånder i Jesu Kristi Navn, for at Guds Salvelse kan oppnå det som den er sendt for å gjøre.
Frigjør hjertene, løs alle lenker, sett de fangne fri, Salv ører og hjerter til å kunne høre Herrens Ord. Og nå, ta lepper av støv og tunge av kjøtt, å Gud, tal til ditt folk. Vi gir Deg all makt og ære, fordi Du er underbar og verdig. Vi ber i Herren Jesu Kristi Navn. Amen og amen!
Vær så god å sitt ned.
Jeg skal bruke en liten stund til å gjøre ferdig det som vi begynte på denne helg. Jeg liker virkelig dette tredje verset, og vil lese det en gang til før vi fortsetter:
Er dere uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? HALLELUJA!!
Jeg vil lese det enda en gang:
Er dere uforstandige? Dere begynte i Ånd. Vil dere nå fullende i kjød?
La meg stille dere dette spørsmålet. Hvor du enn begynte, hvor mange av dere vet at hvis du virkelig begynte å leve for Kristus, så var du nødt til å begynne i Ånden? Det var ikke å repetere en eller annen bønn. Det var ikke å håndhilse på forkynneren, men hvis du har hatt en opplevelse med Gud, så begynte det i deg ved Guds Ånd. Og da, hvis vi har begynt i Ånden, og vi har levd i Ånden, da broder, søster, da burde vi i kveld vite, uten at noen forteller oss det, at vi er nødt til å avslutte i Ånden.
Kjødets gjerninger vil aldri gjøre oss fullkomne, og ingenting vi kan gjøre i kjødet vil noen gang gjøre oss fullkomne. Vi vet ved åpenbaring at vi kun kan komme til Jesu Kristi lignelse, ikke ved kjødet, ikke ved å hoppe over et måltid mat, (selv om vi tror på fasting for å bringe oss til det sted at vi kan høre fra Herren;) ikke ved roping, og heller ikke ved at vi taler i tunger. Den eneste måten vi kan komme til Jesu Kristi lignelse, er ved åpenbaring å bli ført inn i det ved en superovernaturlig fødsel ved den Hellige Ånds ild. Broder vi er nødt til å ha det!!
Det var noen som sa: «De har i årevis sagt at Broder Shelley bare ønsker å bringe folket bakover!» Du har absolutt rett! Og hvis du ikke forstår dette med å gå tilbake, så har du gått glipp av hele «BUDSKAPET»!! Fordi, hvis Broder Branham ikke tok oss ikke tilbake, hvor tok han oss da? HAN TOK OSS TILBAKE!! Jeg vet ikke hvor mange ganger han skrek. «Tilbake til det originale!! Tilbake til begynnelsen!! Tilbake til Pinsen!! Halleluja!!
Så i kveld, hvis vi begynte i Ånden, så blir vi nødt til å avslutte i Ånden. Noen av dere har ikke begynt i Ånden, så du bør helst se til å begynne i Ånden. Du forsøker å leve dette livet ved lovgjerninger, ved kjolelengde og ved lengde på ermene, og ved hårlengde. Du kan ikke leve dette livet ved regler, selv om de er nødvendige. Men det er ikke som gjør oss lik Jesus Kristus! Dette er noe vi gjør for å vitne om vår tro til en fordervet verden.
Hellighet fremvist i kledning og ytre utseende, det er måten som vi vitner ved, for en tapt og død verden, Vi vitner om at Jesu kraft er tilstrekkelig til å holde oss, fylle oss og tilfredsstille oss. Og vi er ikke interessert i hva verden har å tilby. Det er ikke viktig for oss å være sammen med flertallet.
Dere forstår, jeg er bare dum nok til å tro at alt det jeg rører ved, er velsignet, og over alt hvor jeg setter mine ben blir velsignet, fordi jeg er ikke bare kjød. Det er en som lever på innsiden av meg. Og broder, det som jeg rører ved er velsignet i Jesu Kristi Navn. Jeg vil ikke gå rundt å røre ved syndefulle skitne ting, men det jeg rører ved blir helliget fordi jeg er den jeg er ved Hans nåde. SI AMEN!
Du bør helst leve nær nok til Herren... Vi burde helst leve nær nok til Herren slik at uansett hva vi rørte ved, eller kom i kontakt med, så ble det Helliget. Ja det er rett! Fordi vi går ut å spiser på disse restaurantene, og vi vet ikke hvem som kan ha eids eller hvem som har sykdommer. Så du bør helst vite! Jeg bekymrer meg ikke over hvem som har brukt servietten som jeg knytter rundt halsen, jeg burde kanskje være det. Kanskje vil du gå imot meg med en annen doktrine, men jeg er ikke bekymret. Jeg vet ikke hvem som brukte det sist, jeg vet ikke hvem som produserte det, jeg vet ikke hvor stoffet er kommet fra. Det kan ha kommet fra verdens mest hedenske nasjon. En homoseksuell kunne ha laget designen, en homoseksuell kan ha sydd det, en homoseksuell kan solgt det til meg. Og et eller annet sted på etiketten kan det stå navnet på en som er homoseksuell. Jeg vet ikke, men jeg vet en ting... Det trenger ikke å ha vært en homoseksuell, det kan ha vært en alkoholiker eller en annen form for perversitet, en narko røyker... Men jeg vet en ting, broder, søster. Hvis du ikke vet det, så er det ok. Bare bring klærne dine til meg. Hvis de passer meg så skal jeg bære dem en stund og så kan du få dem tilbake..
Men jeg vet en ting, jeg sier det her og nå! Når jeg legger servietten rundt halsen, da er den velsignet! Dette Ordet sier: «Hva du enn røre ved, er velsignet!»
Vi er nødt til å komme til det stedet at vi blir klar over at vi ikke kan greie dette ved kjødet, men må bli gjort ved Ånden.
Ok! Jeg har noen andre skriftsteder, la meg dele dem med dere før vi tar for oss noen få momenter.
Galaterne 5; 24.
De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.
Filipperne 2; 29.
Idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for Ham!.
2. Timoteus 2; 12.
Holder vi ut så skal vi også herske sammen med Ham. Fornekter vi, skal også Han fornekte oss!
2. Timoteus 3; 12.
Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal (det er et løfte) bli forfulgt!
Jesus lærte oss her at, «Den som tror på meg!» De som tror på Ham skal ikke forgå, men ha evig liv! Hvor mange vet at det er et løfte? Det er dette også! (Skriftstedet over, ovs)
Et annet løfte er: "Hvis jeg lider med Ham, så skal jeg også herske med Ham"!
Jeg liker det! Å du! Jeg kan ikke lese alle disse!
La oss gå videre. Søndag morgen dekket vi en god del. Vi talte om de to tyvene på korset. Begge laget bråk. Begge klaget. Begge to anklaget Gud og mennesket for deres problemer. Den ene nektet å bli forandret, men den andre oppdaget kjærlighetens største Eksempel. Han hang antagelig ikke mer enn fem meter fra Hans side, og han så kjærligheten. Han så en mann som var korsfestet, men som ikke anklaget noen. Han så en mann korsfestet som ikke beskyldte sine anklagere. Han så en mann som blødde og døde uten å rope og skrike og si: «Det er urettferdig! Det er urettferdig! Jeg skulle ikke lide slik som dette!» Men han så nåde. Han så nåde og kjærlighet, og det forandret hans hjerte.
Han sa: «Herre, når Du kommer i ditt rike...,» Men først av alt, så ba han den andre tyven om å holde munn, «Du vet ikke hvem du snakker til!» Så sa han: «Herre....,» Jeg vil dere skal forstå, at denne tyven, vi har ingen indikasjon på om han noen gang hadde hørt Evangeliet. Vi vet ikke en gang om han visse hvem Jesus var, eller om noen av de mirakler Han hadde gjort.
Jeg hørte en gang et nydelig stykke poesi. Kanskje har noen av dere har hørt det på en av disse sangvideoene. Det er et nydelig stykke poesi som en gang ble kalt «Å være på galt sted til gal tid. Eller, «å være på rett sted til gal tid.» Eller, «å være på rett sted til rett tid.» Uansett hvordan det var, så fortalte dette om en tyv. Og han sa at han alltid hadde vært på det gale stedet hele sitt liv. Han hadde stjålet, og han hadde sittet i fengsel. Ingenting så ut til å ville virke rett for ham.
Det så også ut til at han tilbrakte tiden sin sammen med gal type mennesker. Og hvis de gjorde noe galt, så fikk alltid han skylden. Og du, hvilket liv han hadde vært gjennom.
Men dette diktet fortsatte med å si: «Men en dag i hans liv, så hendte det at han var på rett sted til rett tid.» Å, Halleluja! Og hvor var dette stedet som var rett? Hvor var dette stedet? Det var på Golgata hvor han ble korsfestet. Broder, jeg ønsker å være på rett sted til rett tid. Og broder, jeg tror dette er tiden. Og jeg tror at det rette stedet å være akkurat nå, er sammen med vår Herre, «hengende på Golgata» inntil alt som er av kjødet er tilintetgjort til Hans ære!
Broder, jeg tror ikke du kan leve i den Salvelsen som Gud vil vi skal leve i, og samtidig forbli i dette som ligner en puppe, med kjødelige ønsker og lyster. Jeg tror at Gud virkelig ønsker å kalle deg til et sted i Hans paviljong, hvor Shekinas herlighet vil innhylle deg, Guds Salvelse vil dekke deg som en puppe, hvor alt som lukter av denne verden vil bli tilintetgjort og det eneste som er tilbake er den vidunderlige avglansen av alt det som Han er. Å du, å du, å du!
Da jeg kom til dette «BUDSKAPET» og fikk høre de såkalte forkynnerne, så lengtet jeg tilbake til min barndoms dager hvor jeg kunne få høre et godt gammeldags Pinsebudskap forkynt av noen, mann eller kvinne, for dette som ble forkynt her var alt tørket opp. Og det var som om de prekte ved rykter og falsk lære. Broder, når jeg taler til dere, så håper jeg fremfor Gud, at det ikke høres ut som rykter og falsk lære. Jeg håper du ser det demonstrert og virksomt i mitt liv. Hvis jeg kan oppnå, hvis du og jeg bare kunne oppnå å bli det Gud ønsker vi skal være, for jeg er syk og trett av annenhånds vare.
Noen sa: «Vel, du leser en bok, og så blir du inspirert til å forkynne dette Budskapet!»
Jeg vil du skal vite, Broder Branham leste også bøker, og han bekjentgjorde forfatternes navn. Men jeg vet at når han brakte budskapet ut, så brakte han det i lys av det som Guds Ord sa! Han kunne kanskje ha fått navnet til det enkelte budskapet fra et annet sted, men en ting vet jeg, når han talte det, så tok han det direkte tilbake til denne Bibelen og slo det fast! Broder, søster, jeg vil fortelle dere, det er hva jeg ønsker å gjøre. Og jeg tror at Gud gir meg nåde til å gjøre det, for dere.
Hva er det? Å du, å du. Hjelp meg Herre. Jeg sa det til dere, jeg vil ikke komme særlig langt, når jeg føler det så godt som nå!
Hvordan var det at Jesus kunne dø på en slik verdig måte? Mens begge tyvene ropte og skrek. Jeg skal fortelle dere hvordan. Begge tyvene fortjente å dø. De hadde ingen grunn til å klage. Barabbas fortjente å dø. Han kunne heller ikke ha unnskyldt seg. Men den eneste som hadde rett til å klage, ble ledet som et lam til slakteren, og som en sau til klipperne, men Han åpnet ikke sin munn. Og det rørt denne tyven så mye at han ropte ut mot den andre tyven og sa: «Herre, husk meg når du kommer i ditt rike!»
Og Jesus sa; «denne dag....,»
Jeg vil si dere at Jesus sitt ord er godt nok for meg! Han sa: «I dag skal du være med meg i Paradis!»
Hvis det hadde vært i dag, hvis dette hadde hendt i vår tid, så hadde sikkert noen sagt til tyven: «Nei!! Du kan ikke bli frelst uten at du tror at Broder Branham var den siste Profeten til hedningene!»
Jeg skal fortelle deg, det betyr ingenting hva forkynneren sier. Hvis Jesus sier, du er min, og i dag skal du være med meg i mitt Rike, da tror jeg at du kan stole på det han sier. Å du, å du.
Jeg vil fortsette videre, og stille det samme spørsmålet som vi avsluttet med søndag morgen. Hvordan kunne Han gjøre det? Hvordan kunne Han gjøre det?
Du sier kanskje: «Fordi Han var Gud.» Jeg har allerede fortalt deg at Guds Ånd som var i Ham, hadde forlatt Ham. Det var den eneste muligheten, for Gud kan ikke dø. Du kan ikke drepe Gud. Gud kunne ikke ha dødd på korset. Men legemet som Gud bodde i døde!
Og da sier du kanskje: «Vel, hvis det var en vanlig mann som døde, hvordan kunne det da bringe oss frelse?» Fordi, Han hadde ikke Maria sitt blod i sine årer. Han var kanskje en vanlig mann, et skall som Gud hadde levd i, men jeg vil du skal vite, Han hadde Guds blod i sine årer!
Du vet, jeg elsker dette, og jeg vil fortelle deg hvorfor. Fordi det er ingen god følelse å tenke på at Gud, at Guds Ånd forlot Ham der, for å la Ham dø alene. Det er en trist ting. Men jeg vil si deg, når Guds Ånd gjorde det, da gjorde Han det av en forutbestemt årsak til frelse. Men når Guds Ånd forlot Ham for å dø alene som en mann, så etterlot Gud sitt fingeravtrykk på dette legemet. Og fingeravtrykket som Han etterlot seg, var blodet som Han hadde skapt til det formål å bringe frelse til menneskeheten. Han kan nok ha tatt bort sin Ånd, men Han etterlot blodet. Må noen si: «Han etterlot blodet!» Det var blodet, ikke Ånden. Det var nåden som brakte oss blodet! Halleluja!!
Jeg liker det som Profeten sa. Han sa: «Selve blodet kunne ikke frelse noen,» men han sa: «Men det var livet i blodet!» Å du, å du, legg dette blodet under et mikroskop, og det ville se ut som hvem som helst sitt blod. Men det var et liv i dette blodet. Profeten sa, og årsaken til at han prekte på denne måten om blodet, var at han ikke ville at folket skulle tro slik Katolikkene tror. For du vet, de tror, de har statuer som blør, og de tror det er Jesu blod, og hvis du får tak i en dråpe av det blodet, så er du frelst.
Hver eneste dråpe av Jesu blod... alt blodet som fløt fra Jesus, rant ned i bakken. Han sa: «Det blodet kunne ikke frelse noen!» Jeg for min del liker det! For han sa: «Det var ikke kjemien i dette blodet. Det var ikke selve blodet, men livet som var i blodet!» Han sa: «Det er årsaken til at du kan bli frelst i dag.» Og han sa: «Blodet rant sikkert ned i bakken, men livet som var i det blodet er tilgjengelig her i kveld.» Så hvis du ønsker et blodbad, så vil du nok aldri få tak i selve blodet, men du kan få det livet som var i blodet. Hvor mange er glad for å ha badet i dette livet? Livet som var i blodet.
Det er ikke min mening å være morsom, men ville dette være en god tid til å fortelle dere en liten Bibelhistorie om David og Goliat? NEI OG NEI!! Forstår dere det? Forstår dere hva jeg sier? Gud ønsker å fortelle oss noe ved åpenbaring. Han ønsker å fortelle oss noe som vil hjelpe oss. Og det vil noen ganger kreve mer enn bare å høre om hva David og Goliat gjorde, og om hvordan Gud brukte David. Men du verden, jeg elsker å preke om det! Ja, jeg elsker virkelig å preke over det, men jeg elsker også de gangene når Gud kommer ned, og notater, ikke betyr noe, og programmer, ikke betyr noe, og grenser, ikke betyr noe, og eksempler, ikke betyr noe som helst. Det eneste som betyr noe, er å vite at Guds Røst forsøker å gi oss et enkelt lite budskap. Og det er hva vi må ha!
Jeg ønsker å fortsette. Jeg er lei meg for at jeg kom inn på det. Men jeg ville fortelle dere, at jeg har hørt dem og jeg har hørt dem og jeg har hørt disse historiene og vitnesbyrdene og om tjenesten til Broder Branham. Og det velsignet mitt hjerte de første 11 dusin gangene jeg hørte det, og det velsigner meg fremdeles når jeg står her i kveld. Men jeg er nødt til å få dere til å forstå at disse eksemplene og disse historiene som blir fortalt om og om igjen, de er fine til å bygge opp vår tro med, men Gud har noe Han vil si til oss i dette «Budskapet» Vi må få tak i det ferske kjøttet. Vår Broder gav oss ferskt kjøtt i dette «Budskapet». Han gav oss noe å tygge på i «Budskapet». Han gav oss noe i dette «Budskapet», som vi kan sette våre åndelige tenner i! («Budskapet» er det som ble overgitt til oss ved Guds Profet Broder William M. Branham. ovs.)
Å du og du! Tilbake til denne tyven. Den dagen.... Han hadde vært en tyv helt siden han var et lite barn. Han stjal kaker fra mammas kakeboks. Han har uten tvil vært en tyv hver eneste dag i sitt liv! Men jeg vil du skal vite at på denne herlige dagen var han ikke lengre en tyv, men han var en sønn. Halleluja!! Jeg bryr meg ikke om hva du har vært, jeg bryr meg ikke om hva du var i går. Du kan allikevel være en sønn (eller datter i kveld. Ovs) Du kan være en sønn i kveld hvis du vil la Gud forandre deg.
Jeg ønsker å vite, hvordan kunne Jesus dø med slik verdighet? Uten å svare de som hånte Ham? Jeg fortalte det til dere på søndag morgen, det var fordi Han hadde avgjort saken natten før i Getsemane. Søster, vet du hvorfor du fremdeles kjemper på «korset», skrikende, hylende, og beskylder alle andre rundt deg for det du gjennomgår. Broder, vet du hvorfor livet ditt er i et slikt rot? Og hvorfor du fortsetter å kjempe og vri deg, og beskylder andre og kaster steiner? Jeg skal fortelle dere hvorfor! Du forsøker å bli «KORSFESTET» uten å ha avgjort konflikten i Getsemane! Du kan ikke dø på den måten! Du bør helst gjøre det samme som denne ene tyven gjorde, du må se bort på korset i midten! Du bør helst se til vår Herres eksempel! Hvis det er noen som har lært oss hvordan man skal bli «korsfestet», så må det være Jesus. Han døde med verdighet! Han var nødt til å lære å underlegge seg Faderens vilje!!
Vet dere hva? Noen sa, «der, er mitt problem!»
Nei! La meg fortelle deg noe. Åndelig talt. Jeg tror at Herrens Getsemane var før Golgata. Men jeg tror det sitter mennesker her i kveld, som vil få sitt Getsemane etter Golgata. Det jeg mener å si er, at du har allerede gjennomgått prosessen med «korsfestelsen», og nå trenger du et Getsemane som vil bringe deg til underleggelse av din Faders vilje. Du trenger ikke å gjøre det ved en stein i haven, men du kan gjøre det på korset. Du kan gjøre det her i kveld i denne gammeldagse menighetslokalet. Du kan for alltid få avgjort din konflikt.
«Gud, jeg vil ha dette mer enn selve livet og pusten som går gjennom mine lunger! I kveld, å Gud, jeg vil ha det mer enn noe annet jeg noen gang har ønsket meg! Jeg vil at konflikten mellom Deg og meg skal bli avgjort. Å Gud, i kveld! Jeg vil at min vilje for alltid skal være underlagt Din vilje, aldri mer noen, aldri mer noen uenighet mellom meg og Deg! Gud, jeg vil bli, jeg vil bli brukt for Kristus! Jeg ønsker å være en som Han kan sende uten argumentasjon fra min side! Men Gud, men Gud, men Gud, vi er bare noen feiginger.» Broder, vi er bare noen feiginger! Vi bør helst slutte å stå imot Gud, og vi bør la oss «korsfeste» i kveld! La oss ha et Getsemane i kveld. La oss bringe vår vilje til underkastelse av Faderens vilje!
Du sier: «Hva med meg, Broder Shelley?» Jeg skal fortelle deg om deg. Gud plukker ut blant oss her i kveld, så sikkert som jeg står her, jeg taler til dere i Herrens Navn. Hvis du har ører å høre med, så bør du bruke dem nå! Gud plukker ut blant oss, Han plukker ut et folk som elsker dette Ordet mer enn de elsker den naturlige mat som de spiser! Broder, Gud vil komme til å velge ut fra denne gruppen med mennesker, noen som er villig til å la seg «korsfeste» med Ham, noen som er villig til å dø fra sitt kjødelige sinn, og som er villig til å henge der til all motstand er borte, og til slutt henger helt kraftløs og overgitt i Hans nærvær!
Broder, hva er det som kommer etter Golgata? Kan noen fortelle meg hva som kommer etter Golgata? Etter Golgata kommer den herlige oppstandelsen! En herlig oppstandelse! En herlig fornyelse!!
Predikantens bok lærer oss, «den veien et tre faller, det er veien det blir liggende!» Det er ingen forandring etter døden. Min Katolske venn, du kan ikke Be noen ut av skjærsilden, for det finnes ingen skjærsild. Det er enten Himmelen eller helvete, og det er ingenting du kan gjøre etter døden for å forandre på det. Det er ingen forandring! Så hvis du ønsker å gjøre noen forandringer, så bør du helst gjøre dem nå!
Jeg pleide å høre på min lille tante, når hun prekte om mannen ved dammen, der hvor Herrens Engel kom ned å rørte opp vannet. Og jeg hørte henne preke, hun pleide å si med en mild ånd. Hun sa: «Hva hvis denne mannen?» Hun sa: Nå, han begynte på en måte å beklage seg til Herren. Han sa: «Herre, du vet..., « Jesus kom og spurte ham, og han begynte å fortelle sin historie. «I over tretti år har jeg ligget her, jeg har sett Herrens Engel komme ned og rørt opp vannet. Men du vet, før jeg greier å komme meg ut i vannet, så er det alltid noen som kommer før meg.»
Den stakkars lille mannen, han visste om denne Engelen, men han kjente ikke Herren. Der sto Gud selv i et legeme av kjøtt, rede til å gi ham det han ønsket. Og noe rørte seg i hans hjerte. Jesus Så denne mannens tro, og lot ham få det han hadde behov for. Og takk Gud, at han ikke begynte å bråke. Takk Gud for at han ikke begynte å beskylde noen. Takk Gud for at han ikke viste en dårlig holdning, men hadde en mild ånd, og Jesus så det.
Broder, når Han kommer å banker på din dør i kveld, hvordan vil du ta imot Ham? Hvordan vil du tenke om Ham, når du ser at det var Han som ønsket din «korsfestelse», og ikke din fiende djevelen? Hvordan vil du behandle Gud, når du finner ut at dette er den Ene som sendte deg til Golgata? Hvordan vil du ta imot Ham? «JESUS, JEG TAKKER DEG!!»
Hvis Gud bare ville la meg være en Pastor. Det er ikke det å være en Pastor som er problemet, det er ikke en Pastors jobb som er problemet, men broder, søster, det er den andre jobben, det er å se kvinner og menns hjerter. Det er det som er problemet. Det er der stresset ligger. Det er å se mennesker anklage hverandre om og om igjen, mens det som vi har holdt kjært bare svinner bort mellom våre fingre.Vi anklager hverandre: «Han sa det, og hun sa det» Jeg kan høre dem oppe på «korset»! Jeg kan høre de to tyvene oppe på korset anklage og beskylde alle å enhver.
Hele verden ønsker å beskylde andre. De homoseksuelle ønsker å legge skylden på sine mødre, og andre beskylder sine foreldrene. De begår mord, og sier det var fordi de er blitt mishandlet. Så all denne fiendskapen bygger seg opp, og de drar til en undergrunnsbane og dreper en masse mennesker. Og så ønsker de å bruke denne fiendskapen som unnskyldning for drapene. Alle ønsker å unnskylde seg selv!
Og mange ganger, når folket endelig kommer til et sted hvor de kan bli ydmyk, da er det ofte med slik en falsk ånd. Det blir en falsk anger. De sier: «Å ja, jeg er den... jeg er den skyldige. Ja jeg har gjort det.» Men i dypet av ditt hjerte, så mener du egentlig at du ikke har gjort noe galt i det hele tatt. I dypet av ditt hjerte så beskylder du alle andre enn deg selv for dine handlinger, men min venn, det er du som er den skyldige!
Hvorfor bringer vi ikke Guds Salvelse inn her, slik at Herrens Engel kan komme hit i kveld med blekkhornet? Jeg skulle ønske at Han ville skynde seg å komme med blekkhornet i kveld for å forsegle de som er Hans. (Esek. 9, 2.)
Broder, vi kommer snart til den timen! Og hvem var det Bibelen sa ville bli forseglet? De som sang og var glad? Ikke de som bare klager og beskylder alle andre! Nei! Nei! Nei! Men det var de som ropte ut til Gud! (Esek. 9, 4.)
Du vil komme til å la den holdningen forgifte ditt liv, og hvis du ikke er forsiktig, så vil den holde deg borte fra din «korsfestelse»! Men jeg nekter å la den gjøre det!!
Vet dere hvorfor djevelen er så harm på oss i disse siste få timene? Det er fordi han er i ferd med å miste sin kontroll over våre liv. Når denne konflikten er avgjort, så blir hele atmosfæren renset for alle urene ånder, og jeg tror det kommer til å bli en eksplosjon av den Hellige Ånds kraft! Jeg tror du kommer til å få se den mest fullkomne orden! Hør på meg!! Hør på meg!! Du kommer til å få se den mest perfekte orden av Gavene, som du aldri før har sett! Når Gud renser denne atmosfæren, så vil du få se den Hellige Ånds Gaver operere i den herligste perfekte orden som du noen gang har drømt ville være mulig.
Og dette Ordet har fått meg til å innse, at den eneste måten vi vil lære lydighet på, og til å unngå å bli smittet av urene ånder i denne atmosfæren, er å lære lydighet på den samme måten som Jesus lærte det. VED Å LIDE!! Og der er vi i kveld. Og jeg lovpriser Herren for det. Jeg er kanskje den eneste her i lokalet i kveld, men jeg lovpriser Gud for denne tiden med prøvelser. Jeg lovpriser Gud for dette stedet for prøvelser. Jeg lovpriser Gud for det vi som menighet har gått gjennom, fordi jeg vet, at jeg vet, at jeg vet, at når vi har kommet gjennom, så kommer vi frem som Gull i Hans likhet, i Hans bilde, og til Hans ære!
Å du! Jeg ønsker... Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre. Dere ser, det er en ting, broder, søster, å høre Ordet, ta det med seg hjem og glede seg over det. Det vil være en velsignelse for deg, men det er noen som møter det om og om og om igjen. Vi er nødt til å møte disse tingene om og om igjen, men det er fortsatt sannheten!
Jeg sa til en person: «Jeg kommer til å preke det som Gud ber meg å preke, om det så får håret til å reise seg på djevelen, og om det så kjører helvete konkurs! Hvis jeg må møte det i morgen og alle dagene i resten av mitt liv, så vil jeg forkynne det som Gud har gitt meg å forkynne! Og hvis det bare hjelper en håndfull, så la det da bare hjelpe en håndfull.
Men min broder og søster, jeg tror av hele mitt hjerte, at det er mennesker som er sultne der ute! Og jeg tror at Gud rett her i vår egen menighet, vil håndplukke de som er villig. Og dere har vist, mange av der har vist deres villighet ved å faste, ved å be, ved å rope på Herrens Navn, ved å være rede til å hjelpe,
og ved å vise en ydmyk holdning. Og andre har dratt en annen retning, men nå er det tid for prøvelsen! Og Gud gir deg en mulighet til å trekke den rette veien. OG DET ER GUDS VEI!!
Broder, søster, la meg stille dere et spørsmål. Er dere ikke lei av denne berg og dalbanen som vi talte om for en stund siden? Er dere ikke lei av dette i deres liv? Har du ikke kommet til det stedet hvor du er så lei av å være oppe den ene dagen og nede den neste, at du føler at du er nødt til strekke deg etter et sted hvor du slipper å bli drevet bort og dyttet ned, og til hvor du ønsker å gi opp? Er du ikke rede til å innta denne plassen i Kristus?
Noen sier sikkert: «Jo det vil jeg! Jeg ønsker det med hele mitt hjerte! Men jeg frykter Golgata! Jeg er redd for å bli «korsfestet!» Vet du hva? Det er i orden. Det er i orden at du er redd. Min Herre var også redd! Ingen ønsker å bli korsfestet. Min Herre ønsket det heller ikke. Han fryktet det Han også. På søndag morgen så talte vi om den største konflikten som verden noen sinne har sett, det var en konflikt mellom Jesu naturlige vilje, og Faderens vilje som bodde i Ham. Noen sier kanskje: «Jeg kan ikke finne det i Guds Ord, det må være en falsk lære!»
Vel, la meg fortelle deg, at det er det slett ikke! Jesus ba... Nå, hvis det ikke var konflikt mellom dem, og hvis Han alltid hadde Faderens vilje, da hadde Han ikke behøvd å fortelle folket: «Jeg kan ingenting gjøre uten at Faderen viser meg det!» Og Han hadde aldri behøvd å be: «Ikke min vilje men..» Da ville Han ha sagt: «Ja vel Far, vi vet hva vi er nødt til å gjøre, så la oss få det overstått.»
Men Han sa: «Ikke min vilje men....» Dette kjødet har en vilje! Og Guds Ånd som var i Ham hadde en vilje, og der i Getsemane så kjempet De. Hans vilje kjempet med Faderens vilje, og kampen ble så hard, at Bibelen sier, at en Engel kom ned og tørket Hans panne, fordi Han var i slik en smerte.
Hvorfor gjorde Engelen det? Fordi Faderen, Faderens Ånd gav Engelen ordre om å gjøre det. Er ikke det en kjærlig Gud? Gav ordre til en Engel om å trøste og styrke vår Herres kjød. Ånden i Ham trengte ingen trøst, men Han trøstet og talte til Hans kjød. Det var ikke Hans Ånd, men Hans kjød som var i konflikt med Faderens Ånd. Og jeg er så glad i kveld for at min Herre lærte å være lydig.
Jeg er så glad for at min Herre fikk lære en lekse. Jeg elsker å si det, fordi det sjokkerer folket. Jeg er så glad for at min Herre lærte en lekse den natten, og Han gjorde det for meg! Hvis du ikke tror at Han lærte en lekse, så vil jeg ta deg til Guds Ord. Hebreerne kapittel 5: 7-9. Jeg vil ta deg dit i Herrens Navn.
Han sa i vers 7.
Han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner til Ham som kunne frelse Ham fra døden. Og Han ble bønnhørt for sin Gudsfrykt.
(Ikke fordi Han var Guds sønn, men fordi Han fryktet Gud.)
Og vers 8 sier dette så skjønt. Det sier meg at Herren lærte en lekse der i Getsemane. Ingen ønsker å tenke at Jesus var nødt til å lære noe som helst. Men Hans kjød var nødt til å lære en lekse, og vers 8 beviser det.
Enda Han var sønn, Lærte (Han var ikke født fullkommen i kjødet) Han lydighet av det Han led.
Og da Han var fullendt.., (Han var ikke født fullkommen, Han ble gjort fullkommen.)
Hør her, broder, søster, jeg mener ikke å skade noen her. Profeten forkynte disse ting for over tretti til førti år siden. Og de hånte hans Budskap, de sa at han var helt på villspor når han sa at Jesus ikke var en evig Sønn, for Gud har ingen evig Sønn. Han sa, det er en evig Gud, en evig Ånd, men det finnes ingen evig Sønn. Og alle denominasjonene hånte ham. Og han sa det samme som ditt kjød ikke ønsker å ta imot i kveld, at Herren ikke var født fullkommen. Dette kjødet var ikke fullkomment! Men det ble gjort fullkomment og brakt til lydighet gjennom det Han led.
Vers 9: Og da Han var fullendt, ble Han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot Ham.
Jeg vil si deg, broder, hvis du studerer dette med loven om Presteskapet, da ser du at Jesus var det mest fullkomne bilde på en Prest, som verden noen gang har sett. Han var evig prest etter Melkisedeks vis. Det er hva dette samme kapittelet forteller oss her i Hebreerne.
Han lærte... Å du! Jeg er lei for at jeg holder dere opptatt med noe så ubetydelig. Dette er så uviktig for så mange mennesker. Jeg er lei for at jeg terper på det, men det er til så stor hjelp for meg å vite at Gud ikke vil trampe på meg når min vilje går imot Hans vilje, fordi Han tidligere har opplevd denne konflikten med sin Sønn. To viljer som alltid hadde vært enige brøt plutselig ut i konflikt. Jeg tror av hele mitt hjerte, at det var av en slik alvorlig karakter at det antagelig stoppet jorden i et sekund. Jeg mener ikke å være dramatisk, men jeg tror at det må ha vært et så kraftfullt øyeblikk, at verden antagelig stoppet opp for et øyeblikk. Jeg er så glad for at da Hans svette rant som blod ned på jorden, så kom en Engel å styrket Hans kjødelige behov, og da skrek Han for evig ut: "Hvis det er mulig, så la dette beger gå meg forbi"!
Det høres neppe ut som en som valgte døden som sitt første valg. «Men ikke min» si det sammen med meg. «Men ikke som jeg vil, men bare som du vil"! Det er hele hensikten med Getsemane! Overgi deg selv til Hans vilje.
Og broder, det er grunnen til at det ikke var Jesus som grep til sverd og kuttet øret av soldaten. Peter hadde ikke hatt sitt Getsemane ennå. Peter sov mens min Herre var i Getsemane. Hvor var Peter? Hvor var den indre sirkel? Hvor var den ytre sirkel? Hvor var Hans disipler da min Herre gikk gjennom sin smerte? De sov! De sov! Det er et bilde!
Jesus er døende. Og jeg tror av hele mitt hjerte, at Hans død ble fullbrakt i Getsemane, da Han brakte sin vilje til underkastelse av Faderens vilje, og ikke på Golgata! Noen sier kanskje: «Men hvorfor ropte Han da fra korset, «det er fullbrakt?» Fordi broder, det var på korset at Hans lydighet brakte ham til fullkommenhet. Han døde som et fullkomment offer. Å halleluja! Min Herre døde som et fullkomment offer!
Og hvordan ble Han gjort til et fullkomment offer? Gjennom det Han led! Det brakte Ham til lydighet, og lydigheten brakte Ham til korset. Og fullkomment, er hvordan Han døde. Et fullkomment offer uten flekk og lyte, i full enighet. Det var alt avgjort!
Det er årsaken broder, søster, til at Han ikke spottet den som rev ut deler av skjegget Hans. Det er årsaken til at Han ikke spottet og ropte i sinne til ham som slo en tornekrone ned over Hans hode, eller som naglet Ham til korset. Jeg vil fortelle dere... Bibelen sier ikke noe om det, og Han utrykte det kanskje ikke, men jeg tror at Han i sin ånd jublet da de hånte og slo Ham.
Du sier kanskje: «Hva mener du Han jublet over? Hvordan kunne Han juble?» Jeg tror av hele mitt hjerte, at innerst inne så jublet min Herre. «Jeg takker deg Far for det som er blitt gjort! Jeg takker deg Far for det som hender! Jeg takker deg Far for min korsfestelse!»
«Mener du å fortelle meg at Han var så overgitt?»
Det er nøyaktig hva jeg forteller deg!
«Jeg takker deg Far for min korsfestelse!!»
Du sier: «Hvorfor var Han takknemlig? Hvorfor var Han takknemlig for all den pine og smerte som Han gjennomgikk på Golgata?»
Jeg skal fortelle deg hvorfor. Ja jeg skal fortelle dere hvorfor. Er dere rede til å høre hvorfor? Hvorfor Han jublet? Jeg skal fortelle dere hvorfor Han jublet! Han hadde meg i sine tanker, og Han var klar over, at hvis Han ikke døde som et fullkomment offer, så ville jeg for alltid vært fortapt!
Jeg tror at min Herre var klar over at hvis Han hadde dødd en uke tidligere, så ville ikke det vært nok. Han var nødt til å gå til Getsemane for å bli et fullkomment offer. Priset være Herrens Navn!!
Profeten fortalte oss at Han tenkte på oss. Han hadde meg i sine tanker! Han tenkte på meg! Og jeg vil fortelle deg, Han elsket meg så mye... Hvor mange vet at når du elsker noen, så er det ingenting du ikke vil gjøre for dem. Jeg mener hvis du elsker noen med dyp kjærlighet, da er det ingenting, så lenge det er lovlig, så er det ingenting du ikke ville gjøre for å vise din hengivenhet, eller for å vise hvor høyt du elsker dem.
Broder, min Far tenkte på meg. Han elsket meg så høyt, Hans hjerte var så fylt av kjærlighet til meg, at Han var takknemlig for at konflikten var avgjort. Å, Gud være lovet!!
Konflikten er ute av verden, og det er ikke så lenge til nå. Nei, det er ikke så lenge til nå. Og da plutselig, Han var jublende for meg, da en følelse gikk gjennom Hans legeme, som om noe ble revet ut av Ham. Jeg vil fortelle deg i Herrens Navn, smerten fra dette var større enn smerten fra naglene i Hans hender og føtter, og større enn smerten fra spydet som ble boret inn i Hans side.
Dette rykket som Han følte, var da Hans Fars Ånd , Guds Ånd forlot Ham hengende alene tilbake på korset.
Jeg skal si dere, det forlot Ham totalt ribbet! Og det er årsaken til at Han skrek en siste gang. Ikke i sinne, men i fortvilelse. I fortvilelse! Ja, i fortvilelse!
Og hvordan tror du Gud Den Allmektiges Ånd følte det? Jeg tror det er en evig Ånd, men denne Ånden skapte seg et legeme, og dette legemet hadde en egen vilje, og denne viljen kom i konflikt med Ånden som bodde i Ham.
Jeg ser det så fullkomment! Min Far ønsket dette for meg. Han ville at dette skulle hende meg, all min lidelse, og all min smerte. Han ville at dette skulle hende med meg, fordi Han ønsket å gjøre meg lik Ham. Jeg tror at Han i sitt kjødelige legeme, selv etter at Guds Ånd hadde forlatt Ham, så tenkte min Herre på meg. Jeg tror at Hans tanker dro rett tilbake til meg. Når Han hadde kommet seg etter sjokket av at Faderens Ånd hadde forlatt Ham, så tror jeg at Hans tanker gikk tilbake til meg. Etter at Han ropte ut: «Min Far, Min Far, hvorfor har du forlatt meg?»
Jeg vil si deg. Du tror kanskje ikke i å tale i tunger. Du tror kanskje at det å tale i tunger er over, og at det ikke er nødvendig lengre. Men jeg vil si deg i Herrens Navn, hvis min Herre og Frelser talte i tunger, da er det i orden for meg å tale i tunger inntil jeg er fullkommengjort og menigheten er rykket bort herfra. Du vil aldri kunne ta det fra meg!
Du kan gå og fortelle dem det! Du kan gå og fortelle dem i Herrens Navn, at de kan ta fra meg hva de vil. De kan ta mitt hjem, de kan ta mine eiendeler, de kan få alt sammen, men de kan ikke ta Guds gaver fra meg. Han er ikke en som tar tilbake det Han har gitt deg. Gud gav sin Ånd til sin Brud, og de kan aldri ta den fra oss. Aldri! Aldri! Aldri! Aldri! Aldri! Nei min venn! Aldri!
Han talte i tunger. Profeten sa det, og det er alt jeg vet om det. Jeg vil aldri mer bekymre meg over det. Vår broder sa: «Jeg har gransket dette, og det kan ikke oversettes til noe kjent språk.» Han sa videre: «Jeg tror at Jesus talte i et ukjent Himmelsk språk.» (Mark. 17; 34. Ovs.) Å du, å du, jeg vet ikke alt det Han sa, men jeg tror jeg vet hva som var i Hans tanker. «For deg lille Brud! For deg! For deg lille Brud! Jeg gjør dette for deg min lille Brud!
Jeg ønsker å fortsette. Men det er noen andre små punkter som er til hjelp for meg, og jeg vil dele dem med dere en annen gang.
Men etter all smerten, og etter korsfestelsen, etter lidelsen og etter Golgata, så kom Josef fra Arimatea, og ba om Jesu legeme. De la Ham i en lånt gravhule. De la et tørkle rundt Han ansikt, og kledde Ham i en gravkledning, og la Ham der i graven. Og på den tredje dagen... Vi har ikke nok tid til å tale over det. Men på den tredje dagen, så sto Han opp fra de døde, triumferende, «Se, korsfestelsen er ikke permanent!»
La meg fortelle deg hva korsfestelsen er. Broder, den er ikke en permanent situasjon. Det er ikke slutten! Korsfestelsen er ikke en permanent hendelse. «Korsfestelse» er en invitasjon, ikke en avslutning. «Korsfestelsen» er ikke slutten, men den er en invitasjon til en oppstandelse. Jesus sa: «Vil dere la dere «korsfeste»? Vil dere la kjødet dø? Vil du la deg «korsfeste»?
Vet du hva Han i virkeligheten sier? «Vil du komme å bli oppreist fra de døde?» Du kan ikke smake oppstandelsen før du har smakt døden! Du kan ikke smake livet, før du har smakt døden. Du kan ikke få en oppstandelse før du er «korsfestet»
Så nå, vil du bli opprørt og redd, fordi du Åndelig må korsfestes, og dø fra deg selv? Vil det gjøre deg opprørt? Eller vi du si, «jeg takker deg Herre, for din invitasjon til oppstandelsen.»
Jeg ønsker å minne deg om noe. Husker du hvor fornærmet...., den dagen da Jesus sto opp fra de døde? Husker du hvor fornærmet Han var? Husker du hvordan Han samlet alle sine disipler rundt seg, og fortalte dem i detalj om hvordan Hans forfølgere hadde korsfestet Ham? Hvor mange husker den historien? Husker du hvordan Han sto der og talte til sine disipler, og klaget over sine sår? Husker du hvordan Han i alle samtalene om korsfestelsen, alltid refererte tilbake til hvordan Han var blitt behandlet og skadet? Og om alt det de hadde gjort?
Hvor mange har lest det i bibelen? IKKE EN GANG! Ikke en eneste gang klaget min Herre over sine sår. Ikke en eneste gang beskyldte Han noen for at de tok livet av Ham. Men faktum er at Han isteden sa: «Jeg legger mitt liv ned. Ingen mennesker kan ta mitt liv.» Ikke en eneste gang anklaget Han dem, ikke en eneste gang beskyldte Han dem. Ikke en eneste gang klaget Han over dem. Det ble aldri funnet et fornærmende ord i Hans munn, ikke et eneste stygt ord etter at Han var oppstått. Aldri forsøkte Han å hevne seg på dem som sendte Ham i graven.
Hvordan vet jeg... Broder, søster, hvordan vet jeg at du har hatt en ekte oppstandelse? Jeg vet det når du har sluttet å prate. Og jeg vet det, når jeg er kommet til det sted der jeg ikke lenger prater om mine sår. Du bør helst lytte, dette er dypt, men du bør helst la det synke ned i din ånd!!
Min Herre oppsto fra de døde på den tredje dag, og klaget ikke en eneste gang over sin korsfestelse. Gud gir deg en invitasjon i kveld til et høyere nivå i Ham. Han ønsket din «korsfestelse» slik at dine mørke sider kunne bli åpenbart. Og, å, broder, det er ingenting som kan bringe frem hvem vi egentlig er, slik som nagler, sverd og spyd, dolker og sårende ord, og dårlige holdninger. Og at noen overser deg, når de er din broder eller søster.
Dette er kan hende det alvorligste budskapet du har hørt. Noen av dere har klaget over at jeg bare roper ut og forsøker å såre, mens andre har sagt, «Jeg vil aldri mer bli den samme!»
Så resultatet i ditt liv, er ditt valg! Dette er en invitasjon til en oppstandelse.
Bare noen få minutter til. Det er ingenting som smerter mer enn et dolkestøt som kommer fra en broder eller søster i Kristus, når menigheten «sloss» med hverandre.
Å du! Se denne snille søte flokken. Dere ser så uskyldige ut i kveld, at det er vanskelig for meg å tro at dere til tider kan være bitre på hverandre. Men jeg vet at dere har vært det. Og jeg vet at i mer en anledning når dere har hatt hverandre på besøk for et måltid, så har dere etterlatt dere noen dolkestøt. Du har etterlatt deg noen nagler og noen sår.
En av disse dagene når vi er kommet gjennom denne «korsfestelsen», og vi alle har hatt vår oppstandelse, når vi har akseptert invitasjonen til en oppstandelse gjennom å bli «korsfestet», ved å bringe vår vilje ut av konflikt med Ham, og bringer den til underkastelse av Hans vilje, da, hvis noen kommer i din vei, og vil minne deg på din «korsfestelse», da vil du søke rundt i din hukommelse, men det vil ikke være der.
Jeg vil fortelle deg i Herrens Navn! Før du kommer til Herligheten, ja før du kommer til Herligheten, så vil du komme til Hans fullkommenhet. DET ER ET LØFTE! Forkynnere som forteller deg at du må vente til du kommer til Himmelen før du kan oppnå fullkommenhet..., det var ikke derfor BUDSKAPET kom. Jeg vil si deg i Herrens Navn, det vil aldri bli en opprykkelse av Bruden, før Gud kan hente en fullkommen Brud!! Du sier kanskje: «Kjød kan aldri bli fullkomment.» Du har absolutt helt rett! Kjødet må dø! Men Guds liv som er i deg, kan bringe deg til fullkommenhet!!
Noen vil møte deg en dag og si: «Husker du da din søster «korsfestet» deg her i menigheten, og kjørte noen harde nagler i deg?» Og du har et valg nå, om hvordan du vil svare.
Du kan si: «Ja, jeg husker det, og jeg fikk aldri fortalt min side av saken.» Å du, jeg har hørt dere. Jeg er bare ærlig med dere. Jeg er deres Pastor. Jeg kan ikke hjelpe for dere som er besøkende her, men jeg er Pastor, og dette er mitt folk, og jeg kjenner dem, og jeg vil at de skal høre meg. De kan elske meg eller la være. De kan akseptere det eller avvise det. Det er opp til dem. Jeg vil si dere i kveld, dere er satt på tiltalebenken, og det sårer. Men jeg gjør det ikke fordi jeg ønsker å se dere såret, men jeg ønsker at smerten skal forsvinne. Jeg ønsker at det skal bli slutt med at vi blir såret av hverandre. Jeg ønsker at smerten skal bli borte.
Og da når jeg møter noen og sier: «Hvordan har du det?» Da vil jeg ikke høre om hvordan hun er blitt såret. Og, «Broder Shelley, du lot meg aldri fortelle deg min side av saken, og hele denne tiden så har du trodd dette om meg. Du lot meg aldri forklare!» Og så ligger hun der å slikker sin sår og sine skader, og synes synd på seg selv. Bønnene hun ber blir da bare om at Gud må åpne mine øyne, og at Han må la meg se alt det forferdelige som gjøres av dem som er her. Og hvis det er holdningen som en søster viser meg, da vet jeg at hennes «korsfestelse» er forgjeves, og at den ikke har oppnådd noe som helst i hennes liv som kan gjøre henne bedre. Men isteden har det gjort henne bitter. Og det lar meg få vite at hun ikke er dø ennå.
Men skulle jeg noen gang møte deg og si: «Søster, jeg vet at for noen måneder siden så ble du ondskapsfullt behandlet. Jeg vet at det ble sagt ting om deg som du ikke var skyldig i, og jeg forstår at det må ha såret deg.» Og hun da svarer meg med en rett holdning og sier: «Å nei, jeg husker egentlig ikke hva du sikter til, Broder Shelley, men hvis du sier det... Det må ha vært i en annen verden. Kanskje i en annen «verden», eller i en annen dimensjon, men ikke i den verden som jeg nå lever i. Jeg kan ikke huske det.»
Får du tak i det? Forstår dere hva jeg mener? Jeg forteller dere at innbydelsen til oppstandelsen er å komme inn i et høyere plan i Kristus, inn i en annen «verden» hvor minne om din «korsfestelse» vil forsvinne.
Vet du hvordan vår kjære Profet kunne elske de samme menneskene som det ene øyeblikket kunne legge sine armer rundt halsen hans og si: «Vi elsker deg kjære broder!» og som i det neste ville falle ham i ryggen? Og han visste at de løy, og at de ville komme til å dolke ham i ryggen. Vet du hvordan han kunne elske dem uten å føle noen bitterhet mot dem i sitt hjerte? Fordi han vandret i Kristi korsfestelse. Det var en virkelighet for ham.
Årsaken til alt det han forkynte, alt det han lærte oss, alt det som han forkynte til oss og alt det han lærte oss fra Ordet, og til det som han noen gang prøvde å bringe oss til, det var for en eneste årsak. Og det var for å bringe oss til det stedet hvor vi ville reflektere Kristus. Og han hadde et ønske om å få se en slik menighet.
Og jeg er lei for det, men i sitt kjødelige legeme og med sine kjødelige øyne, så fikk han aldri se denne menigheten. Han så den mest forvirrete flokk av mennesker som noen gang har levd på planeten jorden. Jeg snakker om de menneskene som fulgte ham da han var i live. Han ønsket å få se denne dagen, når folket ville glemme mannen og isteden huske Budskapet. Han ønsket å se denne dagen, hvor vi ville slutte å legge oss på en grav i Jeffersonville slik som mange av disse vranglærte rundt om i dette Budskapet har gjort for å få et svar fra Gud.
Så hvis det er den ånden som er i deg, at du må dra ut på en pilegrimsreise for å legge deg på eller annens grav, for å høre fra Gud, da har du aldri hørt en kassett! (Budskapet som Gud gav oss gjennom Broder Branham. Ovs.) HØR PÅ MEG!! Hvis du ønsker å bli kjent med den samme Gud som han kjente, da må du følge det eksempelet som ble satt foran oss, og bli hengende slik han gjorde. Å du! Jeg kan nesten ikke vente med å få se dere. Dette har vært en «blodig korsfestelse» for oss, har det ikke? Dette har vært en blodig kristen vandring. Dolkestikkene har kommet og steiner er blitt kastet, og smerten har gjort oss svake.
Er det noen her som har kjent det? Løft din hånd. Jeg har kjent disse smertene. Og hvis du ikke har kjent disse smertene, eller du ikke husker dem, kanskje fordi du har rømt fra det. Kanskje du sprang din vei? Noen mennesker har rømt fra menigheten og har vært borte fra den i mange, mange, mange år, fordi smerten ble så stor og motstanden ble så sterk inntil at det så ut som at det var deres lodd i livet å bli avvist.
Men ganske snart nå, så vil all smerte forsvinne. All denne avvisningen, og all smerten vil bli borte. Du vil gå inn i en ny «verden». Og når du blir stilt spørsmål angående din «korsfestelse», så vil du si: «Jeg husker ikke, det må ha vært i en annen tid.»
Syng dette. Gjør meg lik deg, Jesus......
Hvis du ønsker å ta imot Herrens invitasjon til oppstandelsen, så la meg si deg i kveld, Han har nå stilt seg på den andre siden av korsfestelsen, og Han har bevist for oss at det er et herlig liv etter «korsfestelsen». Han har gitt oss et eksempel i døden og i livet, slik at vi kan bli delaktig i Hans Guddommelige Natur.
Så hvis du i kveld er villig til å akseptere Han innbydelse til en oppstandelse, da ber jeg deg til å komme å stå her ved alteret sammen med meg, mens vi synger igjen.
Vær alle sammen i bønn nå.
Far, i Jesu Kristi Navn. Herre, Du ser dette møtet, vi har hørt ditt Ord, Herre, vi kan ikke hjelpe oss selv gjennom, men vi kan bringe vår vilje til underkastelse til Din vilje. Vi overgir oss i kveld. Herre Jesus, hva det enn må koste, så er vi villig. Bare Du vil komme å hjelpe oss gjennom til oppstandelsen. Vi søker ditt ansikt i kveld. Vi roper etter Din styrke og hjelp. Vi trenger Deg Jesus, vi trenger Deg, å Jesus vi trenger Deg Herre. Og mens vi alle er i enighet i Jesu Kristi Navn.
AMEN!
|